Kommunedirektørens drittpakke til Stavangers politikere

GJESTEKOMMENTAR: Da Nye Stavangers kommunedirektør Per Kristian Vareide la frem sitt forslag til 2020-budsjett, var det med en gigantisk langfinger i ansiktet på politikerne.

Publisert: Publisert:
Trond Birkedal
Skribent

25. oktober presenterte kommunedirektør Per Kristian Vareide sitt budsettforslag for 2020 og handlings- og økonomiplan for 2020–2023 – uten respekt for politiske vedtak. Foto: Jon Ingemundsen

Kommunedirektøren (tidligere kalt rådmann) er kommunens øverste administrative sjef. Han eller hun ansettes av politikerne og skal sørge for å forberede og iverksette politikernes vedtak. I forslaget til neste års budsjett har direktøren virkelig ikke gjort jobben sin, og gjør på den måten de folkevalgtes arbeid mye vanskeligere.

Les også

Kommunedirektøren i Stavanger varsler kutt og mindre handlingsrom

Les også

Vareide: – Vi kommer ikke utenom å effektivisere

Les også

Les Stavanger-politikernes reaksjon på budsjettforslaget

Måltall

De folkevalgte i Nye Stavanger vedtok 19. juni i år at kommunen i perioden 2020–2023 skal ha minst 2 prosent netto driftsresultat, at egenfinansieringen av investeringer skal være minst 50 prosent – og at gjeldsgraden skal være maksimum 60 prosent. Dette er en klar instruks til kommunedirektøren, og han må selvsagt ta hensyn til dette når han legger frem sitt budsjettforslag. Det er til og med eksplisitt vedtatt følgende formulering: «Måloppnåelsen for netto driftsresultat og investeringsnivået har høyest prioritering i kommende økonomiplan.»

Da kommunedirektøren la frem sitt budsjettforslag 25. oktober, hadde han valgt å se helt bort ifra de politiske vedtakene. Her legger han frem et budsjett som viser at kommunens driftsresultat blir på 0,1 prosent i 2023, at egenfinansieringen er 42 prosent og at gjeldsgraden øker til 90,4 prosent i slutten av perioden.

Dette betyr at direktøren enten ikke har lest politikernes vedtak, ikke har forstått det, ikke bryr seg om det eller ikke ser seg i stand til å utføre det. Alle fire muligheter er alvorlige og bør få konsekvenser.

Illojal kommunedirektør?

Hadde kommunedirektøren vært lojal mot politiske vedtak, skulle han selvsagt foreslått kraftige kutt, kanskje til og med kutt i de grunnleggende tjenestene kommunen skal tilby. På den måten hadde han fått synliggjort konsekvensene av de vedtakene politikerne gjør (og av løftene de gir). Budsjettet skal vedtas av kommunestyret, så det er opp til politikerne å eventuelt reversere kutt og bryte sine egne vedtak. Men den vurderingen skal ikke kommunedirektøren gjøre.

Det som har skjedd nå, er at hobbypolitikere og ferske folkevalgte på fire uker må inn i kommuneøkonomien og finne mer eller mindre fornuftige omdisponeringer for å være lojale mot sine tidligere vedtak om måltall. Alternativt kan de lene seg på kommunedirektøren og si at det ikke er rom for å drive kommunen etter fornuftige økonomiske prinsipper, og gi opp hele styringen. Da kommer til slutt staten inn, Fylkesmannen må godkjenne budsjetter og låneopptak, og man havner i det fryktede Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

Det er innlysende at det er kommunedirektøren og hans stab som har best forutsetninger for å finne ut hvordan kommunen kan oppnå de økonomiske måltallene som er satt. Her har kommunedirektøren resignert og overlatt møkkajobben til politikerne.

De styrende partier bør sette seg ned med kommunedirektøren og finne ut […] om han trenger avløsning.

Skakkjørt kommune

Jeg har tidligere skrevet om min bekymring for kommuneøkonomien og det jeg mener er politikernes uansvarlige og hemningsløse velgerfrieri ved å kaste penger etter alle gode formål. Mine bekymringer har dessverre slått til mye tidligere enn jeg trodde var mulig. Vi nærmer oss altså et driftsresultat på 0,1 prosent i 2023, et nivå vi egentlig ikke skulle nå før etter 2030.

Så kan man spørre om kommunen skal drive med overskudd. Det skal den selvsagt, rett og slett fordi det som er igjen som driftsresultat, skal brukes som kommunens «egenkapital» når det bygges nye skoler, barnehager og sykehjem. Jo lavere driftsresultat, jo høyere låneopptak. Høyere låneopptak fører til høyere renteutgifter, som igjen reduserer driftsresultatet ytterligere. Det er en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av når man først har havnet der.

Les også

Sparer millioner på mindre skjermtid for de minste

Les også

Nå skal eiendomsskatten spikres i nye Stavanger

Hvem skal bestemme?

Ansvaret for den elendige kommuneøkonomien ligger selvsagt på dem som har styrt kommunen de siste årene, men ansvaret for å rette den opp faller på den nye, politiske konstellasjonen. Dersom de ikke gjør de nødvendige og harde prioriteringene, blir det enda verre for dem som kommer etter. Regningen forsvinner ikke, den vokser seg større for hvert år om ikke drastiske tiltak iverksettes.

De styrende partier bør sette seg ned med kommunedirektøren og finne ut om han anser seg egnet til å gjennomføre de vedtakene politikerne har gjort, eller om han trenger avløsning. Dersom kommunedirektøren kan velge hvilke vedtak som skal gjennomføres og hvilke han skal overse, har politikerne abdisert.

Kommunedirektørens jobb er blant annet å utrede saker, vise konsekvenser av vedtak og gjennomføre vedtak som er fattet av de folkevalgte. Det er ingen som sier at dette er en enkel oppgave, men det er faktisk jobben hans. Kommuneøkonomien trenger en voksen til å passe på seg når politikerne har dratt på forbruksfest.

Les også

Trond Birkedal: «Ingen av partiene lokalt har tatt kommuneøkonomien på alvor»

Les også

Trond Birkedal: «For mye av politisk arbeid er frigjort fra kunnskap»

Les også

Mímir Kristjánsson: «Regjeringen er i økonomisk krig mot kommunen»


Les også

Familie sparer 16.500 i året på ny søsken-rabatt

Les også

Aftenbladet mener: «Det er helt klart at kommunen prøver å lokke til seg flere barnefamilier, men det er tvilsomt om det lykkes»

Les også

Stavangers nye fleirtal kuttar millionar i kulturbudsjettet

Les også

Blåmandag for raude kulturfolk

  • Podcast om Stavanger-budsjettet:

Les også

Opstad-unge: «Omdals svartmaling av Opstad tvangsarbeidshus»

Publisert: