Påtrengende holdningsløst i Østre bydel

GJESTEKOMMENTAR: Det er vanskelig å få øye på byggekunsten bak Lervig sykehjem. En undrer seg heller over hva som skjedde her. Og hvorfor har ikke Stavanger kommune en arkitekturpolitikk?

Publisert: Publisert:
  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger

Hva gjør bygningen som huser Lervik sykehjem for området? Beriker det estetisk, stimulerer til bruk av byrommet, eller tar den vare på stedets egenart og historikk? Foto: Kristin Hoffmann

  1. Leserne mener

Langs den godt trafikkerte Haugesundsgata og den kryssende Breiviksveien i Østre bydel i Stavanger går mye av biltrafikken til og fra det ekspanderende boligområdet i Lervig. Fra rundkjøringen ved åpningen av Storhaugtunnelen ligner den trafikale løsningen på den eneste traseen som sluser biltrafikken inn og ut av Hinna Park. I Jåttåvågen er køen tidvis tett, til tross for jernbanen. I Lervig i Østre bydel, langt fra dobbeltsporet, venter det mer.

Løsrevet koloss

I det samme kvartalet er det satt av tomt til ny brannstasjon. På oversiden av Lervig sykehjem ser kommunen mulighet til skole, barnehage, idrettshall, dagligvarebutikk, parkering og kontorer. Dette mener de fleste innbyggerne og sameiene som har sendt inn merknader til planen, er for mye på for liten plass. Ifølge siste utgave av Storhaug bydelsavis går innspillene blant annet på at det må arrangeres arkitektkonkurranse og sørges for reell beboermedvirkning. Merknadene gir også uttrykk for bekymring for at Østre bydel kan miste særpreget som et moderne og trivelig byområde hvis kvantitet går foran kvalitet. «Lervig sykehjem ble for massivt. «Vi ønsker ikke flere slike bygg,» heter det i et av innspillene.

Hva som er kvalitet i arkitektur og uterom, må være gjenstand for oppmerksomhet, medvirkning og diskusjon. Det fortjener også en gjennomtenkt strategi fra kommunens side. Enhver bygning er naboens omgivelser. Omgivelser preger folk. Lervig sykehjem er et av Stavanger kommunes store byggeprosjekt. Da må det være lov å spørre hva kommunen så for seg at selve bygningskonstruksjonen skulle bidra til stedet med. Hva var tanken bak utformingen? Kravet til tilpasning? Til berikende estetikk? Hvilke ambisjoner har kommunen for nybygg den bygger selv? Og hvorfor har ikke Stavanger en politisk forankret arkitekturplan, slik for eksempel Bergen med sin byarkitekt har?

Les også

Reduser ambisjonene i Lervig-utbyggingen

Påtrengende intetsigende

Personlig har jeg vanskelig for å se det arkitektoniske begjæret bak Lervig sykehjem. Bygget er stort. Når det store i tillegg er begivenhetsløst og ensformig, kan det intetsigende framstå som enda voldsommere og mer påtrengende. Det kan ha sammenheng med at det foreløpig er alene. En løsrevet koloss blant urbant, spontantvoksende kratt. Det kan også skyldes materialene som er brukt. Fasadene består av bærende, slipte, prefabrikkerte betongelementer. I øverste etasje er kledningen grønn. Kanskje, tenker jeg, er koloritten en halvhjertet referanse til fargen på den restaurerte Tinfabrikken i nærheten? Et forsøk på stedsinnlevelse? Et historisk hint? I så fall er det ikke nok. Med sine identiske vindusåpninger mot vest, uten avveksling og variasjon, og i sollys blendet med sorte screens, går forestillingene om fortidens industri- og arbeiderboligstrøk raskt i knas. Da er det mer nærliggende å tenke i retning av hovedkvarteret til en etterretningsorganisasjon, en lukket anstalt, hjemmehørende på et avsidesliggende og inngjerdet sted.

Mangler arkitekturplan

«Stavanger kommune skal endelig få sin egen arkitekturplan», skrev daværende leder av kommunalstyret for byutvikling, Christine Sagen Helgø i RA i 2010. «Det er avgjørende at Stavanger utarbeider en egen arkitekturplan», framholdt hun. «Et slikt dokument vil skape et grunnlag for bedre planlegging for framtidige generasjoner, bevaring og videreutvikling av den lokale identiteten, samt gi retningslinjer for kvalitet og estetikk i planleggingen av nye og gamle bygg.»

Men så endelig og avgjørende kan det ikke ha vært. Ni år seinere mangler fortsatt et slikt politisk forankret dokument som kunne gjort kommunen til et forbilde for arkitektonisk kvalitet. Manglende ressurser – og trolig politisk engasjement – førte til at arbeidet på et tidspunkt stoppet opp. I hovedstaden skal en ny arkitekturpolitikk med høye mål for klima, estetikk og livskvalitet vedtas til sommeren. I et intervju i Arkitektnytt sier byråd Hanna E. Marcussen (MDG) at det har vært «naturlig å kikke til København, som lenge har hatt sin egen arkitekturpolitikk […]. Byutvikling er i stor grad lovstyrt, mens dette er ment som et veiledende redskap for utbyggere. Og for kommunen selv», legger hun til.

Høyere ambisjoner

Det er til å forstå at offentlige bygg skal være klimavennlige og energieffektive. De skal tilfredsstille alle tekniske krav. De kan være enkle og måteholdne. Nettopp nøkternhet kan gi særpreg og karakter. Men gir fasadene til Lervig sykehjem mot gatebildet omkring noen grunn til å betrakte det slik? Ikke som jeg ser. På forsiden skjer det derimot mer. Noen karnapper stikker ut, men de er ganske alene om å bryte den kjedsommelige monotonien. Inngangspartiet er som en kan forvente av et åpent institusjonsbygg; uten forbauselser.

På innsiden er det godt å arbeide og bo. Her er lyse og luftige enerom med eget bad. Det er byens mest moderne institusjon av sitt slag. Det ville ikke ha vært i konflikt med en høyere ambisjon for arkitektur. Eller en større ærgjerrighet for området bygningen er henvist til.

Les også

Venstre: - Stavanger trenger en egen byarkitekt

Les også

På mandag flytter de inn i nytt sykehjem – se bildene

Les også

Debatt: «Murmansk Terrasse II»

Les også

Kristin Hoffmann: «Byutviklingsvalget 2019 – hvilket parti skal du IKKE stemme på?»


Publisert: