Regjeringens følgefeil

KOMMENTAR: Når regjeringen skifter retorikk og pøser på med oljepenger, får det store konsekvenser for vanlige folk.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Regjeringen bruker i revidert nasjonalbudsjett nesten 56 milliarder mer enn det som var ventet i oktober, da den la fram statsbudsjettet for 2023. Og de ekstra milliardene kommer fra oljefondet.

Årets oljepengebruk er på 372,6 milliarder kroner, sammenlignet med regjeringens anslag i fjor høst på 316,8 milliarder kroner.

Oljepengebruken tilsvarer 3 prosent av Oljefondets verdi, noe som er akkurat innenfor handlingsregelenhandlingsregelenHandlingsregelen er et begrep som benyttes om retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet. Bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 prosent., men høyere enn det Norges Bank hadde trodd at den skulle bli.

Les også

Dette betyr revidert statsbudsjett for deg

Retorikken

Mange lurer nå på hva som har skjedd med finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) retorikk fra oktober i fjor. Da var mantraet at vi måtte holde igjen på oljepengebruken, og at Solberg-regjeringen hadde vært for slepphendt med oljepengene de siste årene.

Svaret Vedum gir nå er at disse ekstra milliardene skal kompensere for uventet pris- og lønnsvekst, opprettholde grunnleggende velferdstjenester, sørge for oppfølging av flyktninger og dekke økt støtte til Nansen-programmet i Ukraina. Det skal også gi et løft for pensjonistene, dekke for økte kostnader for sykepenger og dekke justeringer i uføretrygd.

Vedum har rett i at det er riktig å bruke oljepengene på å kompensere for det som manglet i budsjettene for sykehus og politi. Men dette er penger regjeringen burde ha kommet med for lenge siden, i stedet for å skape stor usikkerhet.

Les også

Ja vel? Pengar til SUS?

Lave anslag

Som Vedum selv sa i oktober: «Vi kan ikke late som det ikke er krig og økte kostnader.»

Men så var det vel regjeringen som gjorde nettopp det. For mye av det den nå må kompensere for, kommer i revidert budsjett fordi de selv i fjorårets statsbudsjett kom med et prisvekstsanslag på bare 2,8 prosent i år. Mye lavere enn det både Norges Bank, SSB og økonomer mente det ville bli.

Tall fra SSB denne uken viste en prisvekst på 6,4 prosent. Vedum sa på en pressekonferanse torsdag at de opererer med et anslag for en prisvekst på 5,4 prosent i hele år.

Med et lønnsoppgjør på 5,2 prosent mener regjeringen altså at vanlige folk må belage seg på at denne lønnsøkningen i år ikke likevel kommer til å sørge for økt kjøpekraft.

Les også

Ekstra pott til Ryfast: – Nå bør det bli billigere

Rentene

Men det som er enda viktigere for de fleste, er de økte rentene, de også Vedum hele tiden har vært bekymret for.

Forrige uke hevet Norges Bank styringsrenten til 3,25 prosent, det høyeste nivået siden 2008. Og etter at regjeringen kom med tallene for oljepengebruken, kom den ene økonomen etter den andre krypende frem og sa at dette var mye høyere enn de hadde ventet. Og at dette budsjettet derfor vil bidra til å øke etterspørselen når etterspørselen allerede er for høy.

Det kan fort bety en styringsrente på 4 prosent.

Blant annet sa Ola Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, NHH, til NTB at regjeringen har måttet forlate den budsjettdisiplinen den viste i høst.

«Det er dels for å kompensere for prisstigningen, og dels trolig fordi det er kommunevalg. Men hvis du har inflasjon som skyldes for mye penger i systemet, og kompenserer med økt pengebruk – da må man heller bite i det sure eplet og sørge for at det ikke blir kompensert», sa han.

Les også

Jonas Gahr Støres oppsikts­vekkende angrep på helse­tjenesten

Pengepolitikken

Tirsdag møtte sentralbanksjef Ida Wolden Bache finanskomiteen i en åpen høring. Hun har ikke andre løsninger på å dempe prisstigning og inflasjon enn å sette opp rentene.

Dette er tross alt det mandatet sentralbanken har fått av politikerne. Målet er en prisvekst på 2 prosent. Og når Vedum sier at regjeringen til neste år venter en prisvekst på 3,7 prosent neste år, betyr det med all sannsynlighet også fortsatt høye renter.

«Hvis man øker rentene sånn at folk får mindre penger, og samtidig gir dem mer penger over statsbudsjettet, kan det hende rentehevingen ikke hjelper like godt på prisstigningen,» sa Bache.

Med både prisstigning, inflasjon og en veldig lav kronekurs er det flere både politikere og økonomer som har tatt til orde for å se på andre virkemidler i pengepolitikken.

Men enn så lenge er det bare styringsrenten som virkemiddel for å nå dette som er tatt i bruk.

Usikkerhet

Næringslivet er ikke veldig fornøyd med regjeringen. Spesielt små og mellomstore bedrifter har det siste året fortalt om problemer med å betale både strømregninger, formuesskatt og utbytteskatt på penger de må ta ut for å betale formuesskatt.

Det hjelper kanskje ikke så mye for disse at Vedum «skjønner at for enkeltbedrifter har det vært tøft, og at for enkeltpersoner har det vært tøft».

For faren for flere konkurser framover ligger og ulmer.

I første kvartal i år ble det registrert 40 prosent flere konkurser enn i samme kvartal i fjor. Det er ikke blitt registrert en like kraftig kvartalsvis økning siden 2019, ifølge SSB.

Nettavisen skrev denne uken om kredittforsikringsselskapet Allianz Trade, som frykter et konkursras blant utenlandske bedrifter som vil smitte over til Norge.

«Analysen og vurderingene våre er at vi skal komme oss gjennom denne perioden med høy prisvekst uten høy ledighet og den fryktede bråstoppen i norsk økonomi», sa Vedum torsdag.

Det er langt fra en sikker analyse.