Politisk kortslutning

KOMMENTAR: Med regjeringens planer risikerer vi å bruke strømmen på enda flere prosjekter som ikke er samfunns­nyttige.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa denne uken de vil lage nye regler som gjør det mulig å ordne køen av store, nye strømkunder.

I dag er det første mann til mølla som gjelder.

Bakgrunnen er at VG i forrige uke skrev om ammunisjonsfabrikken Nammo, som må utvide produksjonen på Raufoss for å kunne levere på en milliardkontrakt med Forsvarsdepartementet.

Men Nammo mangler tilgang på ny elektrisk kraft i Innlandet fordi den lokale nettleverandøren Elvia har gitt tilsagn om ny el-forsyning til et datasenter for Tiktok på Hamar.

Les også

Stor misnøye rundt vindkraft på land: – Sandnesfolket har skjønt det

Modenhet

Og det er ikke bare i Innlandet at nyetableringer står i kø for å få strøm. Bedrifter med ønsket effektbehov på til sammen 15.000 megawatt (MW) står nå i strømkø i Norge. Samtidig finnes det planer for bare 1600 MW med ny kraftproduksjon.

«Norge skal være et land hvor man trygt kan investere i ny industri, og å vite at det er mulig å få den effekten man etterspør», sa Aasland likevel til VG.

Regjeringen mener at et prosjekts modenhet kan være et kriterium for å få prioritet i strømnettet, altså at man kan være sikker på at nye etableringer faktisk kan bli en realitet.

At regjeringen nå sier den skal komme på banen, er i og for seg positivt. Men dette er ikke noe nytt, og det er en problemstilling regjeringen kunne og burde tatt tak i for lenge siden. Og med en helt annen tilnærming.

Les også

Alternativer til elektrifisering

Varslet krise

«Regjeringen viser ikke akkurat handlekraft, når de midt i en strømpriskrise ikke vil sette foten ned for virksomheter som sløser med strøm og vil drive prisene enda mer opp», sa stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) til Aftenbladet i februar i fjor.

Hun reagerte da på planer om kryptovaluta-utvinning i Sauda og planer om nye, strømslukende virksomheter rundt om i fylket.

I oktober 2021 hadde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kommet med en rapport som anslo at kraftforbruket ville øke betydelig mer enn kraftproduksjonene i årene framover.

Siden har en rekke rapporter konkludert med det samme. Og Statnett mener Norges kraftforbruk vil øke mye mer enn produksjonen. Da kan det bli et kraftunderskudd fra 2027.

Les også

Havvind, et eventyr som ikke bør bli virkelighet

Kriteriene

Lokale strømleverandører, som Lnett, har over flere år sett at strømbehovet har økt betydelig, at søknadene stadig kommer inn for nye prosjekter og at nettet ikke strekker til.

De har derfor over lang tid etterlyst kriterier for tilknytning til nettet.

Strømnettutvalget, som la fram sin rapport i juni i fjor, ble blant annet bedt om å vurdere om det burde innføres kriterier for å prioritere hvem som kommer foran i strømnettkøen.

Mange hadde i forkant håpet at de skulle komme med konkrete anbefalinger til kriterier for nett-tilkobling, som prioriteringer basert på ny og gammel industri, reduserte klimagassutslipp, geografi, arbeidsplasser, samfunnsnytte osv.

Men utvalget ønsket heller å videreføre dagens prinsipp om at vurderingen skal være «nøytral og ikke-diskriminerende». Samtidig mente det at det kan lages kriterier som vil gi modne prosjekter muligheten til å komme foran i køen for å bruke eksisterende nett.

Der kommer altså regjeringens «nye» tanker om de modne prosjektenes forrang fra.

Les også

Forskere tviler på Melkøya-regnestykke: – Virker veldig høyt

Politisk oppgave

Men kriteriene bør ikke bare basere seg på modenhet. De må ta innover seg hva vi ønsker å bruke kraften til som samfunn. Og dette er en politisk oppgave.

Rødts Sofie Marhaug sa tidligere denne måneden til E24 at de vil fremme et representantforslag om å prioritere kraften strengere. «Vi vil sette kriterier for Statnetts tilknytningsplikt, hvor prosjekter prioriteres etter sine bidrag til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting.»

Elektrifisering av olje- og gassplattformer og utvinning av kryptovaluta er noe av det Rødt vil droppe.

Aasland er selvfølgelig skeptisk til å prioritere ned kraft til norsk sokkel, siden han mener dette er et av de største utslippskuttene i Norge. Han beskylder også Rødt for å ville avindustrialisere industrien med sin politikk.

«Selv om de vil gjøre noe innen energieffektivisering, så blir det puslerier sammenlignet med det som er ventet av nytt forbruk», sa han.

Les også

Oljerapportene svarer ikke på om det er lurt å fase ut olja

Men når Aasland fnyser av Rødts mål om å frigjøre 20 TWh gjennom energisparing, bør han huske på at det var akkurat dette tallet hans egen energikommisjon mente Norge må ha et mål om fram mot 2030.

Han må også huske at elektrifisering av sokkelen vil «spise opp» opp til 15 TWh, og Melkøya nesten hele Nord-Norges kraftoverskudd. Og sier regjeringen ja til for eksempel utvinning av kryptovaluta, må den huske på at eksempelvis bare Bitcoin-nettverket bruker 1708 prosent mer strøm enn Google.

Svaret fra regjeringen er at vi må bygge ut mer kraft, og fortere. Og at vi skal importere. Det vil, ifølge dem, gjøre industrien tryggere.

Les også

Erna brukte klimapisken

Like langt

Rødts Marhaug har ikke tro på at det er mulig å bygge nok kraft til all elektrifisering av både industri og olje og gass. Det har hun nok helt rett i, og får støtte fra flere hold.

Havvind er ikke realistisk før nærmere 2030, og det krever store subsidier. Vindkraft på land er fremdeles svært omstridt og usikkert. Og kablene er ikke bare for import.

Den eneste fornuftige løsningen på kortere sikt er å prioritere hva vi skal bruke strømmen til. Men med regjeringens modenhets-kriterier risikerer vi f.eks. at både elektrifisering og kryptovaluta kommer foran i køen, framfor ny industri som vil skape arbeidsplasser. Og da er vi like langt.

Da er ikke Norge et land «hvor man trygt kan investere i ny industri, og å vite at det er mulig å få den effekten man etterspør».