Det blir stadig mer populært å gi barn gluten- og laktosefrie dietter. Er det uansvarlig av foreldrene?

GJESTEKOMMENTAR: Markedet for glutenfri og laktosefri mat har eksplodert de siste årene. Ny kunnskap tilsier at mange som tror de ikke tåler gluten eller laktose, faktisk gjør det − og at det kan være noe annet de muligens reagerer på.

Publisert: Publisert:

Vær forsiktig med gluten- og laktosefrie dietter dersom du ikke vet sikkert at barnet ditt trenger den. Resultatet kan bli under- eller feilernæring − og helt andre ting kan være årsak til mageplagene. Foto: NTB Scanpix

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nylig gikk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet ut og advarte foreldre mot å sette barna sine på gluten- og melkefrie dietter de ikke trenger, og som i verste fall kan skade dem. Det dukker nemlig opp barn som er både underernærte og feilernærte ved norske sykehus og legekontorer som følge av slike dietter. I tillegg kan omfattende matrestriksjoner skape problemer for barn i sosiale sammenhenger.

Hvordan i all verden har dette skjedd? Og er det sikkert at foreldre som selvdiagnostiserer barna sine, tar feil?

Glutenfri-dilla

Markedet for glutenfri og laktosefri mat har eksplodert de siste årene. Stadig når en strøm av nye allergiprodukter hyllene. Du får laktosefri ferdiggrøt i kjøledisken og glutenfri pizza i frysedisken ved nærmest ethvert supermarked. For ikke å snakke om de stadig mer bugnende hyllene med alternative brødprodukter.

Det kan synes paradoksalt når vi vet at kun mellom to og åtte prosent av den vesteuropeiske befolkningen har laktoseintoleranse, mens andelen anslås å være i den lavere delen av dette spekteret for Norge. For cøliaki, som er en autoimmun reaksjon på et protein som finnes i vanlige meltyper, er andelen enda lavere og er anslått å ligge på mellom én og tre prosent av befolkningen.

Både laktoseintoleranse og cøliaki kan gi store helseproblemer for dem som faktisk har disse sykdommene, fra invalidiserende mageproblemer via slapphet og til i verste fall livstruende tilstander.

Virkelig eller innbilt?

Utfordringen er at det er langt flere som tror at de – eller barna deres – blir dårlige av laktose eller gluten. De er enten ikke testet, eller de stoler ikke på resultatene av testene. De mener allikevel å se en positiv endring i seg eller barna sine ved å legge om kosten.

Trenden er lett å latterliggjøre. Komikeren Jimmy Kimmel har for eksempel laget et humorinnslag hvor mennesker som følger en glutenfri diett, blir spurt om de vet hva gluten er. Svarene imponerer ikke, men alle er overbevist om at gluten er dårlig for dem og generelt usunt.

Ny forskning kan synes å støtte Kimmels og andre humoristers angrep på de «glutensensitive». Ifølge en ny studie fra forskere ved Universitetet i Bergen klarte ikke deltakerne – som alle slet med mageproblemer og mente å være glutenintolerante – å skille mellom når de spiste gluten eller ei når de ikke visste hva som var i maten.

Hva er det med melet?

Samtidig avviste ikke studien i Bergen at mel faktisk kan føre til problemer med magen. Mel inneholder nemlig andre potensielt mageirriterende ingredienser.

Og det var dette forskere ved Universitetssykehuset i Oslo i fjor undersøkte i et mer komplekst forsøk. Her forsøkte man å skille mellom disse ulike bestanddelene i melet. Forsøkspersonene i eksperimentet mente alle i utgangspunktet at de var glutenintolerante. Forskerne ga dem ulike müslibarer for å teste teorien. Den ene uken fikk de barer med gluten, den andre uten gluten, men med en annen bestanddel vi finner i mel, fruktaner. Dette er tungtfordøyelige karbohydrater, som i de senere årene har blitt slått fast å kunne trigge mageproblemer hos mange. Den tredje uken fikk forsøkspersonene en müslibar som ikke inneholdt noen av delene.

Resultatet: Det viste seg heller å være fruktaner enn gluten deltakerne reagerte på. Funnet var ikke nytt, da australske forskere allerede i 2013 kom til den samme konklusjonen. Fruktaner er del av en større gruppe tungtfordøyelige karbohydrater som kalles FODMAP-er, og en diett som reduserer disse i kostholdet er nå anbefalt av norske og andre lands helsemyndigheter ved irritabel tarm.

Les også

Audhild Skoglund: «Den kranglete magen og en god løsning: lav-FODMAP-dietten»

Les også

Plagsom tarm? Ny diett kan hjelpe

Ingen enkel test

Man kan altså bli syk av brød og pasta uten å reagere på gluten. Ja, selv uten å ha den omdiskuterte varianten «glutenintoleranse».

Dette er relativt ny kunnskap. Og det er slett ikke å forvente at enhver mor eller far skal finne frem til den så lenge det ikke engang finnes en enkel test som kan avsløre slikt. Det er heller ikke sikkert at allmennlegen kan stort om det, og ernæringsfysiologer er ikke lett tilgjengelig for alle.

Om barnet blir kvitt stadig fjerting og diaré av glutenfri kost, er det rimelig å tenke at glutenet var problemet.

Hjelp å få

Det betyr ikke at advarslene fra helsepersonell skal ignoreres. Det krever mye kunnskap å legge om kosten og samtidig få i seg alle næringsstoffene man trenger. Og for barn som utvikler seg og vokser, er dette desto viktigere.

Men det foreldrene med syke barn trenger, er hjelp og støtte, ikke pekefingrer eller latterliggjøring. Og til nå har det dessverre vært atskillig mer av det siste enn det første. Derfor er den nye forskningen fra Bergen og Oslo så viktig. Søk den gjerne opp, ta en utskrift, og ta den med på legekontoret. Samtidig som du tester barnet for det det kan testes for.

For det er mye vi vet nå som vi ikke visste for få år siden. Og det kan faktisk hende at barnet ditt kan bli friskt uten at du helt alene må lete etter løsninger.


Les også

Når ble det så komplisert å feire bursdag?


Publisert:

Les også

  1. Du lager mer komplisert mat enn kongekokkene i Middelalderen

  2. Audhild Skoglund: «De oppdiktede syke»

Mest lest akkurat nå

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  3. Leter etter John Olav med full styrke

  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  5. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  6. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  1. Gjestekommentar
  2. Audhild Skoglund
  3. Mat og drikke
  4. Gluten
  5. Helse