Er dette Equinors oljesand?

KOMMENTAR: Oljeselskapet Statoil kunne kanskje ta risiko i Australbukta? Men kan «grønne» Equinor gjøre det samme?

Publisert: Publisert:

Martin Norman fra Greenpeace, ordfører Peter Clements fra Kangaroo Island og Luke Chamberlain fra the Wilderness Society er på generalforsamlingen til Statoil på tirsdag.

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Statoils største eier er staten, og statens mann i Statoil er Johan Alstad. På vegne av eierne, altså meg og deg, stemmer han på tirsdag for at selskapet skal skifte navn. Til Equinor.

Da Statoil het Statoil, var det et oljeselskap. Nå er det visstnok noe annet, noe mer bærekraftig og grønnere.

Da er det kanskje et paradoks at en ordfører fra helt andre siden av kloden føler han må reise til Stavanger for å fortelle ledelsen på generalforsamlingen at Statoil, eller Equinor, ikke er så bærekraftig som de tror.

Equinor er nemlig det eneste internasjonale oljeselskapet som er igjen i Australbukta.

Les også

Equinor: -Jeg kjente det i magen da det nye navnet kom

Trakk seg ut

Både Chevron og BP har trukket seg ut de siste par årene, både fordi prosjektet ble for dyrt og fordi det viste seg å være svært risikabelt.

Dokumenter fra australske myndigheter som ble frigjort i april i år, viste at BP selv mente at et eventuelt oljeutslipp ville kunne forurense 750 km kystlinje. Det ville også ha en effekt på migrasjonen av hvaler i området.

BPs egne analyser viste overraskende nok at de mente det er enda mer risikabelt å bore i området enn det miljøorganisasjonenes beregninger hadde vist.

Australias miljø- og sikkerhetsmyndighet Nopsema skrev i et brev til BP at generelt vil det være svært dyrt for et oljeselskap å bore i disse områdene på en forsvarlig måte.

Likevel tok Statoil over to av BPs lisensandeler, og sitter nå som eneeier av disse. Det britiske selskapets resterende to lisenser ble utlyst på nytt denne uken, etter at BP sa de aldri ville komme tilbake.

Equinor skal etter planen bore en brønn innen utgangen av oktober 2019. Og da sier de selv at de skal ha planlagt lenge for dette, og at de ikke vil gjennomføre boringen uten at de mener det er sikkert.

Men Nopsema har ennå ikke godkjent noen boreplaner. Og de avviste nettopp en søknad fra selskapet PGS om skyting av seismikk fordi de mente planene ikke var gode nok.

Les også

Statoil møter sterke protester i Australias Lofoten

Australbukta har et rikt dyreliv, blant annet sjøløver har sitt hjem her. Miljøvernere er bekymret for hva et eventuelt oljeutslipp kan gjøre med disse dyrene og fiskene. Foto: SCOTT BILBY

Nei til olje

Peter Clements er ordfører på Kangaroo Island, Australias tredje største øy. Den ligger 112 kilometer sørvest for byen Adelaide på sørkysten landet, og rett i utsikten til den planlagte petroleumsindustrien.

Dyrelivet i Australbukten er unikt. Kangaroo Island er beskrevet som en juvel for turistnæringen. Her ligger en rekke luksushoteller, der verdens rike og berømte ferierer. Og villaene til tunfiskmillionærene ligger langs kysten.

Clements forteller at syv av ni regionale råd i området sier nei til olje og nei til Statoil/Equinor. Det har aldri skjedd før at de har stått så samlet i en sak. De trenger ikke jobbene, det har de nok av, sier han. De har heller ikke kompetansen som skal til for olje- og gassutvinning.

De har sett andre små samfunn i Australia bli ødelagt av arbeidere som kommer inn for å jobbe i oljeindustrien. Oljenæringen har ført til høyere boligpriser og generelt dårligere forhold for originalbefolkningen. De ønsker rett og slett ikke å bli industrialisert.

Les også

Statoil-ansatte frykter for Equinor-framtiden

Lønnsomhet

4. mai dro konsernsjef Eldar Sætre og andre i konsernledelsen til London for å overbevise investorer om at de bør legge igjen pengene sine i det norske selskapet.

For første gang holdt de en investordag for bærekraftige investeringer, på engelsk socially responsible investments (SRI).

SRI handler om å investere mest mulig etisk, med tanke på miljø og klima, menneskelig velferd og kommende generasjoner.

Kangaroo Island har en plan om å bli 100 prosent fornybar, og har snart nådd dette målet.

Equinors mål er at investeringer i fornybar energi skal utgjøre mellom 15 og 20 prosent av totalen i 2030.

Ordfører Clements oppfordrer derfor Eldar Sætre til heller å komme og snakke med dem om dette.

Les også

Nye takter fra oljeindustrien, eller bare grønnmaling?

Lønnsomhet

Luke Chamberlain fra miljøvernorganisasjonen The Wilderness Society sier at Statoil nok ikke helt vet hva de har begitt seg ut på. Det er nemlig ikke første gang de, sammen med lokale krefter, har klart å stoppe et prosjekt.

I James Price Point, nordvest i Australia, planla det internasjonale selskapet Woodside Petroleum å bygge en LNG-fabrikk. Etter år med massive protester og høye ekstrakostnader trakk selskapet seg ut i 2013. Prosjektet, som egentlig skulle ha kostet rundt 45 milliarder dollar, hadde kommet opp i 80 milliarder dollar.

Men siden Equinor er så ivrige etter å forsvare investeringen i Australbukta, er vel dette et svært lønnsomt prosjekt.

Det viser ikke anslag utarbeidet av Rystad Energy for Greenpeace og The Wilderness Society. De viser at nullpunktsprisen, eller den oljeprisen som skal til for at selskapet tjener penger, for de to lisensene er på henholdsvis 93,5 og 113,3 dollar per fat. Ikke siden 2014 har oljeprisen vært så høy, og sannsynligheten for at den .

Og er det gass i området, som Rystad mener at det kan være større mengder av, vil det bli enda dyrere å bygge ut. Det er i dag ingen infrastruktur for gass.

Les også

Mindre ytringsfrihet enn den som er i oljebransjen, skal du lete lenge etter

Statoil, men ikke Equinor

Statoil har fått mye negativ omtale for dette prosjektet i internasjonal media.

Dårlige erfaringer fra USA, fra et mislykket oljesandprosjekt i Canada og erfaringer med store tap i utlandet, burde tilsi at et selskap som nå promoterer seg som mer grønt og bærekraftig bør tenke seg kraftig om før det fortsetter med prosjektet i Australbukta.

Om ikke annet, for sitt eget omdømme og troverdighet.

For Statoil er det norsk sokkel som er mest lønnsomt. Det vil det også være for Equinor. Men når de prøver å endre merkevaren, bør de også vise det i praksis.

Kanskje ville olje- og gasselskapet Statoil kunne fortsette å ta risiko i olje- og gassprosjekter som kanskje verken er lønnsomme eller bærekraftige. Men kan «grønne» Equinor gjøre det?

Publisert:

Les også

  1. Avkastning med god samvittighet?

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  4. – Her vil vi ikke være verneverdige

  5. Jeg forlanger at denne boka blir lest

  6. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  1. Fornybar energi
  2. Oljebransjen
  3. Klimautslipp
  4. Økonomi
  5. Klimapolitikk