Sterke menns nye oppskrift for sikre seg eneveldig makt

GJESTEKOMMENTAR: Dagens diktatorer kommer til makten og beholder den ved hjelp av nye metoder − tilsynelatende innen rammer for lov og rett. Den nye standarden benyttes nå verden rundt, også i etablerte demokratier.

Publisert: Publisert:

Saudi-Arabias sterke mann, Mohammed bin Salman (t.v.), ble i juni i år utnevnt til kronprins av sin helsemessig svekkede far, kong Salman (t.h.). Allerede rensker han ut i stor stil og samler makten rundt seg selv − på nyklassisk vis. Foto: Faisal Al Nasser, Reuters/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel
  • Denne teksten ble publisert i november 2017.

Nyhetene fra Saudi-Arabia er oppsiktsvekkende. Et land som er berømt for sin stabilitet, på grensen til stagnasjon, ser nå at en 32 år gammel kronprins arresterer sine slektninger, fryser bankkontiene deres og fjerner dem fra nøkkelposisjoner. Men ved nærmere undersøkelse bør det ikke være overraskende. Mohammed bin Salman anvender nå i Saudi-Arabia det som er blitt den nye standarden for sterke menn rundt om i verden.

Denne oppskriften ble finslipt av Vladimir Putin etter at han kom til makten i Russland:

  1. Først forsterker du utenlandske trusler for å samle landet rundt regimet og gi det ekstra styrke. Putin gjorde dette med krigen i Tsjetsjenia og faren for terrorisme.
  2. Så går du i mot rivaliserende maktssentre i samfunnet. I Russland betydde det oligarkene, som på den tiden var sterkere enn staten.
  3. Deretter snakker du om behovet for å få en slutt på korrupsjon, reformere økonomien og gi fordeler til vanlige folk. Putin maktet det siste hovedsakelig på grunn av firedobling av oljeprisen i løpet av det neste tiåret.
  4. Til slutt kontrollerer du mediene ved hjelp av formelle og uformelle midler. Russland har gått fra å ha frie, blomstrende nyhetsmedier i 2000 til et nivå av statlig kontroll som i praksis er lik Sovjetunionens i sin tid.

Naturligvis gjelder ikke alle elementene i denne formelen overalt. Kanskje vil kronprins Mohammed vise seg å være en reformator. Men den formelen for politisk suksess han bruker er lik den som er brukt i land som Kina, Tyrkia og Filippinene. Der har ledere tatt i bruk de samme ingrediensene − nasjonalisme, utenlandske trusler, antikorrupsjon og populisme − for å stramme sitt grep om makten. Der rettsvesen og medier blir sett som hindringer for herskerens uautoriserte myndighet, blir de systematisk svekket.

De oppretteholder de formelle rammene for demokratiet − grunnlov, valg, medier − men arbeider for å ribbe dem for enhver betydning.

Et forvarsel

I sin bok «The Dictator’s Learning Curve» (diktatorens læringskurve) fra 2012 forklarte William Dobson med forsyn at den nye typen av sterke menn rundt om i verden har lært seg et sett med triks for å opprettholde makt og kontroll som er langt mer smart og sofistikert enn tidligere: «I stedet for å arrestere medlemmer av menneskerettighetsgrupper og andre, bruker dagens mest effektive despoter skatteinnkrevere eller helseinspektører for å slå ned dissidentgrupper. Lover skrives vidt og brukes deretter som en skalpell for målrettet å gå etter grupper regjeringen anser som en trussel.» Dobson siterte en aktivist fra Venezuela som beskrev Hugo Chávez’ fullblanding av favorisering og selektive tiltaler med et ordtak: «For mine venner, alt; for mine fiender, loven.»

Klassiske, sentraliserte diktaturer var fenomen fra 1900-tallet − født av sentraliserende krefter og tidens teknologi. «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson. De oppretteholder de formelle rammene for demokratiet − grunnlov, valg, medier − men arbeider for å ribbe dem for enhver betydning. De arbeider for å beholde flertallet ved hjelp av favorisering, populisme og trusler utenfra for å opprettholde nasjonal solidaritet og sin egen popularitet. Selvfølgelig kan oppfyrt nasjonalisme spiralisere ut av kontroll, slik den har gjort i Russland og kanskje i Saudi-Arabia, som nå er i en voldsom kald krig med Iran, komplett med en svært het stedfortreder-krig i Jemen.

Erdogan har eliminert nesten alle hindringer for total kontroll.

I land etter land

Dobson avsluttet imidlertid boken med å uttrykke optimisme. I mange land gjorde folk motstand og utmanøvrerte diktatorer. Likevel, det som har skjedd siden han skrev boken, er deprimerende. I stedet for at despotene blir påvirket av demokrater, er det demokratene som som stiger i læringskurven.

Se på Tyrkia, et land som i begynnelsen av 2000-tallet virket å være på en fast vei mot demokrati og liberalisme, forankret i et ønske om å bli fullverdig medlem av EU. I dag har landets leder, Recep Tayyip Erdogan, har eliminert nesten alle hindringer for total kontroll. Han har tatt brodden av militæret og byråkratiet, lansert ulike typer skatte- og reguleringstiltak mot motstandere i mediene og erklært en potensiell opposisjonsgruppe, Gulenistene, for å være terrorister. Herskerne i Filippinene og Malaysia ser ut til å kopiere den samme oppskriften.

Dette er ikke bildet av demokratiet overalt, selvfølgelig, men disse tendensene kan sees verden over. I land som India og Japan, som forblir levende demokratier i de fleste henseender, er det elementer i dette nye systemet som kryper inn − rå nasjonalisme og populisme, og økende bruk av tiltak for å nøytralisere den frie pressen.

Også i USA

Donald Trump, for sin del, har truet NBC, CNN (hvor jeg jobber) og andre nyhetskanaler med ulike former for statlig inngripen. Han har angrepet dommere og uavhengige myndighetsorganer. Han har ignorert lenge etablerte demokratiske normer. Så USA beveger seg kanskje også oppover denne farlige læringskurven.

Publisert:

Les også

  1. Peter Beck: «Revolusjon ovenfra i Saudi-Arabia: Kronprinsen har startet en indre og ytre maktkamp med usikker utgang»

  2. Saudi-Arabia innfører full blokade av Jemen

  3. Nå tror Thina M. Saltvedt på høyere oljepris

  4. Zakaria: Donald Trump visste ikke at Midtøsten var så komplisert

  5. Zakaria: «Kreftsvulsten av islamistisk ekstremisme sprer seg verden rundt»

  6. Når religiøse minoritetar blir sette på som ugras

Mest lest akkurat nå

  1. – Du skrur på tv, og der ser du bussen din

  2. Han har skrevet mange fabelaktige bøker. Denne er så bra at det knapt kan gjøres bedre.

  3. – Ikke i tvil om at dette var et drapsforsøk

  4. Er det forsvarlig å reise mellom ulike kommuner slik situasjonen er akkurat nå? Vi svarte på lesernes spørsmål

  5. Tar grep for at skolen skal holdes åpen

  6. Jobbintervju: Dette bør du ikke svare på spørsmålet «Hva er dine svake sider?»

  1. Saudi-Arabia
  2. Populisme
  3. Demokrati
  4. Tyrkia
  5. USA