Mørketiden med Trump er over. Hvor blir det av lyset?

GJESTEKOMMENTAR: USA be­høver tilstede­værelse i de selv­styrte, pale­stinske om­rådene.

Klar melding til Joe Biden fra pro-palestinsk demonstrant i New York.
  • Ahmad Budeiri
    Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
Publisert: Publisert:

Det er lenge siden nå. Det var på slutten av 1800-tallet at det første amerikanske konsulatet åpnet i gamlebyen i Jerusalem.

Den gang gikk de amerikanske diplomatiske oppgavene først og fremst ut på å hjelpe amerikanske pilegrimer. Ottomanene, deretter britene, deretter jordanerne og til slutt israelerne har senere okkupert byen som hele tiden har sett det amerikanske konsulatets flagg vaie i vinden.

I flere tiår nektet amerikanerne å kommunisere med PLO. Men da Madrid-samtalene startet i 1991, begynte det amerikanske konsulatet i Jerusalems politiske rolle som mekleren mellom både palestinere og israelere, – og det var et møtested helt til Trump-administrasjonen stengte det ned.

Bidens løfte

Det amerikansk-palestinske diplomatiske forholdet gikk gjennom en mørk epoke i Trumps regjeringstid. I Washington ble PLO-kontoret stengt, og det amerikanske konsulatet ble integrert i den nye amerikanske ambassaden i Jerusalem.

All amerikansk hjelp til Palestina tok slutt. Alle utviklingsprogrammer ble kansellert. Bare et visst sikkerhets- og etterretningssamarbeid ble holdt i gang. Så tapte Trump presidentvalget i 2020.

Nå lovet den nye presidenten, Joe Biden, å gjenåpne konsulatet. Han forkynte at det var viktig for USA å ha en tilstedeværelse i palestinske Øst-Jerusalem, og at det dessuten ville være en viktig brikke i arbeidet med å bygge en tostatsløsning.

Bare fryd og gammen, altså? Vel, i grunnen ikke. Naftali Bennetts nye israelske regjering presset Bidens løfte ned i en skuff. Faktisk arbeides det i den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, med en lov som skal gjøre Trumps ambassade- og konsulatflytting permanent.

Svak israelsk regjering

Et samarbeid mellom Biden og Netanyahu ville hatt dårlige kår, mildest talt. Joe Biden og Benjamin Netanyahu kjente til hverandre, men gikk dårlig sammen og var uenige om det meste. Ingen i Washington vil innrømme at det ble jublet for Netanyahus valgnederlag, men det er ingen som vil beklage det heller.

Faktisk var det slik at Benjamin Netanyahu hadde direkte innflytelse i Det republikanske partiet i USA. Den nye, israelske regjeringen kan ikke skryte på seg noe lignende. Faktisk er Naftali Bennetts regjering så svak at om én israelsk parlamentariker skifter mening, ryker hele regjeringen.

For å unngå at konsulatsaken fører til politisk selvmord for regjeringen, har utenriksminister Jair Lapid bedt Biden-administrasjonen om legge konsulatplanene på is. Det er den unnskyldningen Biden trenger for ikke å holde løftet sitt.

For palestinerne er dette bare enda en skuffelse i rekken av skuffelser. De politiske konsekvensene er at det nå ikke er noe reelt press på Israel for å gå tilbake til forhandlingsbordet.

Washington holder Israels regjering i ørene, hvis Washington vil.

Hvorfor er konsulatet så viktig?

Den israelske bosettingsaktiviteten på Vestbredden har tredoblet seg siden 1993. Nå bordet 750.000 nybyggere der, og det er planer om å nå millionen. Den israelske aggresjonen og alle angrepene inne i palestinske byer har eskalert, og 4500 palestinere er nå fanger. Alle disse angrepene har det vært mulig å la være og rapportere direkte til den amerikanske administrasjonen, ettersom det ikke finnes noen amerikansk representasjon i det selvstyrte, palestinske området.

Da konsulatet var åpent, fungerte det som USAs stemme på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Noen ganger tvang det israelerne til å trekke seg tilbake. Ikke alltid, men noen ganger. I det minste fungerte konsulatet som en bak-kanal der USA og De palestinske selvstyremyndighetene (PA) holdt en viss diplomatisk og politisk samtale i gang.

De israelske regjeringene, enda mer den nåværende enn den forrige, respekterer forholdet mellom USA og Israel, og vil ikke gå for langt i å presse gjennom sin egen agenda. Når det gjelder europeerne, kan de i større grad overses. Presset og sutringen fra EU blir knapt hørt i Israel.

Her er noen eksempler: Da israelerne ønsket å føre opp en diger bosetting øst for Jerusalem i den hensikt fysisk å forbinde den store bosettingen Ma’ale Adumim med Israel, slo det amerikanske konsulatet alarm. En slik utbygging ville nemlig dele Vestbredden i to. Siden har planene lagt på is.

Da de israelske myndighetene ville fordrive beduinene fra hjemstedet deres i Khan Alahmar, ga konsulatet på ny beskjed. Igjen ble de israelske planene lagt på is. Og la oss være ærlige: Hovedårsaken til at de israelske myndighetene ikke har fordrevet de palestinske innbyggerne fra Jerusalem-bydelen Sheikh Jarrah, er internasjonalt press. Først og fremst fra Joe Biden.

Opp til USA

Jeg skal ikke lovprise USA. I hvert fall ikke for landets rolle i Midtøsten, men disse eksemplene viser hvordan Washington effektivt holder Israels regjering i ørene, – hvis Washington vil.

Et stort poeng med en amerikansk tilstedeværelse i Øst-Jerusalem, eller i Ramallah, vil være direktelinjen som da finnes mellom de selvstyrte palestinske områdene og den amerikanske regjeringen. Hvis noen løfter telefonrøret nå, vil de bare få et opptattsignal. Det er et dilemma amerikanerne må finne ut av.

  • Les også: «En fredelig Midtøsten-sommer er over – hva nå med flere ulmende konflikter?»
Publisert:
  1. Jerusalem
  2. Israel
  3. USA
  4. Joe Biden
  5. Vestbredden

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  3. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  4. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  5. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  6. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen