De superrike og vi andre

KOMMENTAR: Når de superrike heller velger å reise til verdensrommet enn å bidra til fellesskapet, påvirker det oss alle.

Oliver Daemen, Jeff Bezos, Wally Funk og Mark Bezos poserer foran Blue Origins rakett, etter flygingen til verdensrommet fra Texas i juli i 2021.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I juli i fjor dro Amazon-gründer Jeff Bezos med sitt romselskap Blue Origin for første gang ut i verdensrommet med mennesker. Med på reisen var en liten håndplukket gjeng, inkludert hans bror, en 18-åring fra Nederland og en 82 år gammel flyger fra Texas.

«Det var den beste dagen noensinne!» sa Bezos da kapselen landet i ørkenen vest i Texas. Smilende kom han ut til nyåpnede flasker med champagne.

Bezos var da den andre milliardæren på kort tid som reiste til verdensrommet med sitt private romselskap. Ni dager tidligere reiste den britiske Virgin-eieren og milliardæren Richard Branson til verdensrommet fra New Mexico.

Inkludert i dem Bezos takket for at han kunne fly til verdensrommet og tilbake, var «alle Amazon-ansatte og alle Amazon-kundene. For det er dere som har betalt for alt dette». Rakettselskapet hans er finansiert gjennom salget av Amazon-aksjer verdt én milliard dollar hvert år.

Dette kommer vi tilbake til.

Les også

Jublende Branson på snarvisitt i verdensrommet

Ulikhetene

En rapport fra Oxfam – en internasjonal, ideell, humanitær organisasjon som arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom og urettferdighet – viste nylig at rikdommen til de 10 rikeste mennene på jorden har doblet sin rikdom i løpet av pandemien. Verden har fått en ny milliardær hver 26. time siden pandemien startet.

Dette mens inntekten til 99 prosent av verdens befolkning har forverret seg, og mange har mistet både jobben og fått en mer usikker økonomi.

For å sette ting litt i perspektiv: Bare økningen av Bezos’ formue kunne alene betalt for at alle i hele verden kunne ha blitt vaksinert mot korona.

Men i år er Bezos bare nummer to på listen over de rikeste i verden. Den rikeste av de rike er nå Tesla-gründer Elon Musk. Også han er opptatt av romfart gjennom selskapet sitt Space X. Han har sagt at han planlegger å fly mennesker til Mars innen 10 år.

Les også

Milliardærkappløp om romturisme

Formuene

The World Inequality Report, utarbeidet av et nettverk av forskere, viste også at forskjellene mellom de ekstremt rike og resten av befolkningen har økt gjennom pandemien.

Det gjorde også magasinet Forbes’ årlige liste over de rikeste i verden.

Men hvorfor har det blitt sånn?

Noen av de superrike har tjent penger på at økonomien har flyttet seg til nettet under nedstengningene. Andre har tjent seg rike på at aksjene i selskapene deres har økt betydelig.

I nesten to år har aksjemarkedene nesten kunnet overse det som har skjedd ute i den virkelige verden fordi myndigheter over hele verden har pumpet inn hundretalls av milliarder i hjelpepakker og trykket penger for å holde økonomiene i gang.

Les også

Elon Musks SpaceX vant kontrakt om å lande astronauter på månen

Jobbene

Mange av dem som har mye penger, eller formuer, er med på å skape jobber. Men hvilke jobber?

Amazon har i flere år, og spesielt under pandemien, blitt sterkt kritisert for måten de behandler sine ansatte på. De har fortalt om overvåkning, om 10-timersskift nesten uten pauser, om endringer over natten i arbeidstid som fører til at de får sparken og så videre.

Selskapet liker ikke at ansatte organiserer seg, men måtte før jul gå med på at de skulle få lov til det. Det er altså disse Bezos takker for alle pengene han har til å reise ut i verdensrommet.

Også Elon Musk, som har fått milliarder i støtte fra myndighetene i USA, har fått sterk kritikk for å bryte arbeiderrettigheter og nektet ansatte å organisere seg.

Les også

Medier: Amazon ser på Greta Thunberg som en trussel

Klimaet

Det er vel heller ingen overraskelse at det er de rikeste som slipper ut mest klimagasser. For hvor mye mer slipper det vel ut å reise til verdensrommet enn å kjøre til jobben?

Ifølge den franske økonomen og forfatteren Thomas Piketty står verdens 10 prosent rikeste mennesker for nesten 50 prosent av verdens CO₂-utslipp, mens de 50 prosent fattigste står for 12 prosent.

Under Norad-konferansen denne uken sa Piketty at det blir feil å bare måle utslipp land for land. Vi må se på hvem i verden som faktisk står for de store utslippene, og politikerne må gjøre mer for at de aller rikeste skal ta mer ansvar.

Når pandemien forhåpentligvis er over i løpet av 2022, vil det bli opp til myndighetene og sentralbankene, spesielt i de vestlige landene, å sørge for at denne enorme ulikheten ikke får fortsette.

Tiltakspakkene må ta slutt, og rentene må økes. Og i land der trykking av penger har vært en måte å dempe de økonomiske følgene av pandemien på, bør pengepolitikken strammes inn, ifølge økonomer. Dette kan føre til at aksjemarkedene og forbrukeratferden begynner å bli mer normal, og at inflasjonen avtar.

Det vil også bety at aksjemarkedene kan falle. Noe som kanskje kan gjøre de superrike litt mindre rike.

Les også

Milliardærliste: Jeff Bezos er ikke lenger verdens rikeste

Les også

Elon Musk er den første med formue på 300 milliarder dollar

Ansvaret

Flere deltakere på Norad-konferansen løftet de økende forskjellene mellom vanlige folk og de aller rikeste i verden som et av de store verdensproblemene i tiden framover.

Det handler ikke bare om ulikhet i hvor mye penger folk har, men også for eksempel om utdanning, kjønnsforskjeller og klimaendringer. Det handler om makt, både økonomisk og politisk. Og de urolighetene disse enorme forskjellene kan føre til.

Her har de aller rikeste i verden også et ansvar.

Verdens matvareprogram har bedt milliardærene i verden om akutt støtte på 58 milliarder kroner. Dette utgjør 0,3 prosent av det formuene deres har økt med under pandemien. De har også blitt utfordret av organisasjonen til å bruke sine talenter og innovasjon på å løse sultproblemet i verden.

Så langt velger flere av dem heller å kappes om å reise ut i verdensrommet. Og i Elon Musks tilfelle, bygge en koloni på Mars.

Publisert: