Rapport fra skyttergraven
KOMMENTAR: Den brutale krigen i Ukraina brutaliserer også det norske debattklimaet. Det er ikke et pent syn.
- Harald BirkevoldKommentator
KommentarMandag kunne Dagbladet «avsløre» at om lag 20 tillitsvalgte i organisasjonen Nei til EU eier aksjer i selskapet Mot Dag AS, som er eierselskapet til den lille, men temmelig beryktede bloggen Steigan.no.
Denne bloggen, som drives av Pål Steigan, en tidligere ledere i det venstreradikale partiet AKP (m-l), har skapt debatt ved å blant annet videreformidle ville konspirasjonsteorier om koronapandemien, samt de siste månedene informasjon om den folkerettsstridige invasjonen og krigføringen i Ukraina som til forveksling likner russisk statspropaganda.
«En konspirasjon»
Hvorvidt denne nyheten kvalifiserer som en «avsløring», kan diskuteres. Både aksjonærlisten i Mot Dag og organisasjonskartet i Nei til EU er offentlig tilgjengelig informasjon. Men det får bli Dagbladets problem.
Det problemet jeg derimot føler trang til å diskutere er det Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen, som representerer. I Dagbladets sak er han sitert slik:
«Jeg er på ingen måte overrasket. Det totalinntrykket som Nei til EU etterlater i den norske offentligheten[,] er at de anser EU som en konspirasjon mot Norge og nordmenn.»
Det Mellem gjør her er å klebe folk som av ulike grunner er imot norsk medlemskap i EU, til både konspirasjonstenkning og det moralsk korrupte Putin-regimets propaganda.
I en kommentarartikkel som ble publisert i påsken, uttrykte jeg bekymring for hvordan invasjonen i Ukraina har påvirket ordskiftet i Norge. Den bekymringen er ikke blitt mindre. Snarere tvert imot. Fredrik Mellems uttalelse til Dagbladet er et eksempel på elendig debattskikk.
For hadde han fulgt litt med, ville han ha visst at flere av de «aksjonærene» i Mot Dag som er med i Nei til EU, svært tydelig og offentlig har tatt avstand fra både Russlands angrepskrig og Steigans stivnakkede forsvar for Russlands virkelighetsbeskrivelse.
Tving ham til å benekte!
Men Mellem er dessverre ikke alene. Mange norske kommentatorer og samfunnsdebattanter bruker Ukraina og den kaotiske sikkerhetspolitiske situasjonen krigen har utløst til å sjøsette kategoriske spørsmål av denne typen:
- Er du imot EU? Aha, du er altså en trangsynt, flaggviftende nasjonalist som er nyttig idiot for Putin?
- Frykter du konsekvensene av våpenleveranser? Aha, du ønsker altså at Russland skal vinne?!
- Nei til Nato? Akkurat ja, du vil altså at Norge skal bli en russisk provins?
President Lyndon B. Johnson i USA likte å fortelle om en rådgiver i et lokalvalg i Texas som i desperasjon luftet tanken om å sette ut et rykte om at den populære motkandidaten hadde en forkjærlighet for seksuell omgang med dyr.
Da kandidaten forferdet svarte at noe slikt fantes det jo overhodet ikke belegg for å si, svarte rådgiveren: «Men vi kan få ham til å benekte det»!
Ved å avvise at det finnes rasjonelle og legitime grunner til å være imot fullt norsk medlemskap i EU, postulerer Mellem (og hans mange likesinnede) at det altså må ligge noe annet bak. Konspirasjonsteorier. Usunn nasjonalisme. Bånd til krefter som forsøker å rive ned de vestlige, liberale demokratier.
Jeg utelukker ikke at Nei-bevegelsen i Norge inneholder noen slike elementer. Men det er drøyt å skjære alle over én kam.
En aktuell sammenlikning:
Når russisk propaganda beskriver det ukrainske statsapparatet og det ukrainske militæret som «nazistisk», reagerer de fleste i Vesten instinktivt og med avsky. Det er jo beviselig feil. Men det finnes høyreekstreme, ja beint fram nazistiske, elementer i Ukraina. Også i hæren. Samtidig er den ukrainske presidenten jøde.
Vi bør, særlig i krisetider, vokte oss vel for å generalisere om meningsmotstandere og tillegge dem motiver de ikke har. Det gjelder for begge sider i diskusjonene.
Ekstremister?
Roy Pedersen, leder i Nei til EU, sier høyt og tydelig at organisasjonen hans ikke ønsker noen form for samhørighet med Steigans blogg, og karakteriserer det som «uheldig» at enkelte tillitsvalgte står som aksjonærer i Mot Dag. Hva mer må han gjøre?
Det er knappest en eksklusjonsgrunn fra Nei til EU å være aksjonær i Mot Dag. De aller fleste av disse tillitsvalgte kjøpte én eller noen få aksjer i forbindelse med stiftelsen av selskapet, som ledd i en økonomisk dugnad. Det var lenge før krigen i Ukraina. Og det er ikke en enkel sak å kvitte seg med aksjene, som ikke akkurat er lett omsettelige.
Noen har for eksempel stått fram og fortalt at de tegnet seg som eiere fordi de var imot Natos bombing i Libya, eller invasjonene i Irak og Afghanistan. Dette er ikke akkurat ekstreme synspunkter med den kunnskapen vi i dag har om de katastrofale følgene av disse krigene.
Med innestemme
De som er imot EU-medlemskap for Norge, har i all hovedsak rasjonelle argumenter for dette synet. De kan for eksempel være bekymret for demokratisk underskudd og avstanden mellom Brussel og Vindafjord, eller de kan frykte for norske kystfiskeres rammevilkår i konkurranse med europeiske industritrålere. Eller konsekvensene av et dysfunksjonelt kraftmarked som flår norske forbrukere og kveler den kraftforedlende industrien. Dette er synspunkter man kan være uenig i, men de er knappest ekstremistiske eller konspiratoriske.
Det er også fullt mulig å uttrykke skepsis til et mer og mer politisk ustabilt USAs dominerende rolle i Nato uten å være en livsfjern pasifist.
La oss forsøke å huske på det.
