Heat or Eat?

GJESTEKOMMENTAR: I vinter kommer tusener til å dø av høye strømpriser.

1,5 millioner europeere dør av kulde – hvert år. Hva når strømprisene blir som de blir denne vinteren?
  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

«Det grønne skiftet» har fått oss til å akseptere en politisk bevegelse i retning av… – noe. Angela Merkel faser ut kjernekraft, erstatter den med kull, og den påfølgende luftforurensningen dreper 1100 tyskere årlig.

Kullprisene har steget med 70 prosent, og dette er blant forklaringene på at også prisen på norsk strøm går i været.

Siden norsk vannkraft nå er koblet til forurensende europeisk energi, synes flere å mene at det er godt at høye strømpriser kan hindre også oss nordmenn i å «sløse». «Strømprisene må opp, flere kabler til utlandet»​, ifølge MDG til nettmagasinet ewawe.no.

Hva skjer når strømmen blir dyrere? De bedrestilte betaler og tenker på noe annet, vi andre forsøker å spare – vi fyrer med ved, og senker innetemperaturen.

Vedfyring er ikke anbefalt, av samme grunn som kull – det gir forverret helse.

Lite vann i Svartevassmagasinet til Sira-Kvina Kraftselskap i begynnelsen av september i år. Mindre enn halvfullt, faktisk.
Les også

Harald N. Røstvik: «Hvor er de 1700 vedrøyk-korsene?»

«Kloden koker»

De senkede temperaturene er et større problem.

Av og til har vi hetebølger, senest i sommer. Nyhetssendingene ga oss svettende grekere med føttene i Athens fontener – kloden koker. Etter hetebølgen i 2003 døde hele 35.000 mennesker. Dette fikk vi repetert et par ganger i årene som fulgte.

Like kjent er det ikke at i størrelsesorden 1,5 millioner europeere dør av kulde – hver eneste vinter. Hvordan kan det ha seg, når «kloden koker»?

Grunnen er at «Kloden koker» er et politisk slagord. Sannheten er at kloden fryser, vi lever i en istid – og selv om temperaturene er relativt høye akkurat nå, er de lavere enn det som er optimalt for vår mennesker.

Og her er vi ved poenget: Vi trenger ikke kuldebølger for at folk skal dø. Som en artikkel i det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet viser, dør det på verdensbasis 20 ganger flere av kulde enn av varme – og flesteparten dør når temperaturene senkes bare litt.

Ifølge anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), er 18 grader celsius en akseptabel innetemperatur for den friske delen av befolkningen, mens under 20 grader er farlig for de gamle og syke. Mange av de mer sårbare er i tillegg fattige. Så hva skjer når strømprisene stiger? (Jeg har et forbehold fordi jeg ikke har sett originalen til disse mye refererte anbefalingene.)

Les også

«Hvert år dør 32.000 flere mennesker enn normalt i vintermånedene i Storbritannia»

Fattigfolk

The Lancets artikkel har jeg derimot sett. Forskerne undersøkte årsakene bak 74 millioner dødsfall i 13 land spredt over hele kloden, fra Thailand og Brasil til Sverige og Canada. 7,71 prosent av dødsfallene var relatert til temperatur, og de aller fleste var altså forbundet med antallet dager folk levde i temperaturer lavere enn det optimale. Vi snakker, som nevnt, ikke om ekstremkulde, men om moderat avkjøling.

Tilfeller av ekstremkulde ga, ifølge forskerne, overraskende og paradoksalt nok et mindre utslag – hvilket kanskje kan tolkes som at de som kan skrape sammen penger nok til å fyre, gjør det når kulden virkelig biter.

Til daglig sparer de, og senker innetemperaturene litt under det komfortable. Når millioner gjør det samme, stiger dødsfallene.

Det er ikke som om politikerne ikke vet dette, akkurat som det ikke er som om Angela Merkel ikke vet at kjernekraft er mindre farlig enn kull. Hun har tross alt en doktorgrad i fysikk – men hun er også politiker.

EU selv opplyser i en fakta-oversikt at mellom 50 og 125 millioner europeere lider av «energifattigdom» og er ute av stand til å opprettholde en optimal innetemperatur gjennom vinteren. Med andre ord akkurat det som skal til for å miste livet. Folk har litt dårlig råd, kanskje? Det er ikke uten grunn britene har myntet uttrykket «eat or heat» – spise eller varme opp.

Les også

Erik Tunstad: «Kjernekraft er ikke ’ekstremt farlig’»

Dyrest pris for hvem?

Strømprisene er ikke bare et spørsmål om eierskap, dette er også miljøpolitikk. Miljøvern skal gjøre verden bedre, også for mennesker.

Få støtter i dag Paul Ehhrlichs løsning på befolkningseksplosjonen fra 1970-tallet: La hele nasjoner sulte i hjel. Få støtter i dag Kinas og Indias løsning: Tvangssterilisering av fattige. Ei heller er det i dag akseptert å drive urfolk og fattigfolk fra gård og grunn til fordel for natur urørt av menneskehender.

Naturvernet har med andre ord beveget seg i en mer human retning.

Så hva er det da med dagens «grønne skifte» som gjør at vi plutselig aksepterer de svakes død i kulden – samtidig som vi fortviler over de langt færre som dør i varmen? Handler ikke miljøvern også om mennesker lenger?

MDGs energipolitiske talsperson Ask Ibsen Lindal kaller strømprisene «kostnaden vi må betale for å avvenne Europa fra vår egen forurensende olje- og gassvirksomhet».

Vi ser hvem av oss som skal betale.

  • Erik Tunstads siste gjestekommentarer
  • Andre gjestekommentarer

Les også: «Det er noe spektakulært og heroisk over den energiomleggingen EU holder på med. Med potensielt store konsekvenser. Det er bare å spenne seg fast.»

Publisert:
  1. Strømpriser
  2. Klimapolitikk
  3. Gjestekommentar
  4. Erik Tunstad
  5. Vinter

Mest lest akkurat nå

  1. Mandag morgen går strømprisen til værs

  2. Seks timer i buss som belønning for «tåblæser-seier»: – Nå dropper vi søvnen

  3. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft.

  4. Nå er det nesten umulig å få tak i ved i Stavanger og Sandnes

  5. Charlotte Østborg (30) har begynt å skjule ansiktet til datteren på sosiale medier. Hun er ikke den eneste

  6. Viking-børsen: «Fansen herjet på tribunen, får 10 på børsen»