Mediene må se seg selv i speilet når det gjelder strømming av barne­idrett

KOMMENTAR: Da strømming var nytt, viste Aftenbladet Erling Braut Haaland på fotballbanen som 13-åring. Det er artige og etterspurte klipp i dag.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Men verken vi i pressen eller Norges idrettsforbund hadde tenkt godt nok gjennom alle sider ved å strømme idrett for barn og unge på nett.

Aftenbladet filmet for ti år siden aldersbestemte kamper i gatecupen. Det ble satt opp kamera på én av flere baner, i samråd med turneringsledere. Lag helt ned til 11 år deltok den gang på banen det ble strømmet fra.

Etter Idrettsforbundets regler er det fortsatt ok å filme 13-åringer som spiller opp i 15-årsklassen. Men debatten om filming av barn har kommet lenger.

Bedre opplyst sak

Aftenbladet var blant de avisene som i vinter problematiserte konstant filming av tusenvis av kamper i offentlige idrettshaller. Automatiske kamera var da i ferd med å bli montert over hele landet, uten at særforbundene hadde forankret planene.

Sporten i Aftenbladet formidlet fakta og reaksjoner lokalt blant enkelte foreldre, idrettsledere og politikere. Diskusjonen steg fra grasrota da selskapet MyGame, deleid av TV2 og Amedia, gikk i gang med strømming fra hallene. Aftenbladet tok på lederplass til orde for å la barn ha fritiden sin i fred.

Omtalen har gitt oss akkurat det journalistikk er ment å bidra med i samfunnet: et bedre opplyst sakskompleks. Det gir alle mulighet til å tenke seg om, og kanskje justere eller revurdere egne oppfatninger.

De seks særforbundene i idretten som samarbeidet med MyGame, satte strømmeplaner på pause. TV2 og Amedia har uttalt at prosessen har vært for dårlig.

Aftenbladets praksis

I Aftenbladet har vi også diskutert våre egne retningslinjer på nytt.

Bergensavisen formidlet i sommer kritiske reaksjoner på strømming fra Voss cup. Innvendingene kom også der fra dem som står barna nærmest, foreldrene. Foresatte uttalte at de var skeptisk til timer med strømming av en breddeturnering på flere nettaviser.

Aftenbladet strømmet noen uker senere Norway Cup for spillere over 15 år. Den cupen er også en breddeturnering. Aftenbladet har også kjøpt rettigheter til Rogalandscupen for seniorer. Rettighetene inkluderer en mulighet til å sende finaler over 15 år til høsten.

Det er prisverdig at idretten i fjor kom med klare retningslinjer for strømming av barnelag. Der står det at det ikke skal strømmes fra aldersklasser under 15 år, eller dersom det deltar utøvere under fylte 13 år. Det betyr at utøvere som er fylt 13 år og deltar i 15-årsklassen, vil kunne bli strømmet.

Lov er ikke rett

Men at noe er «lov», betyr ikke at det alltid er klokt eller riktig. Omfang er åpenbart en faktor. Vi i mediene plikter dessuten å ha kritisk søkelys også på egne tjenester.

Som redaktør har jeg ikke blitt kontaktet av ungdom eller foresatte som ber om at Aftenbladet lar være å sende kamper fra turneringer ned til 15 år. Men det betyr jo ikke at det ikke finnes barn eller voksne som skulle ønske at vi lot være.

De fleste ser antagelig forskjell på å strømme tusenvis av norske barnekamper med automatiske kamera, og det å filme et fåtall kamper med mennesker bak linsene.

Journalister vil for eksempel kunne redigere i sanntid på stedet. De vil kunne vende kamera bort ved beinbrudd, hjertestans eller annet som kan skje på en idrettsbane. Journalistikk er å gjøre et utvalg, og redigere hva som til enhver tid har noe i offentligheten å gjøre.

Uriktig og tøysete angrep

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum angrep forrige fredag Aftenbladet, VG og Aftenposten for avisenes journalistikk om automatisk strømming. Stavrum etterlot et inntrykk av at tre uavhengige redaksjoner startet en slags koordinert kampanje som følge av at våre eiere angivelig ikke kunne diskutere rettigheter.

Dette er både uriktig og tøysete.

Foreldre, idrettsforeninger og politikere målbar i vinter en bekymring for hvilken effekt kameraene kunne ha på rekruttering, inkludering og personvern. Både i Stavanger og i Oslo ble saken diskutert politisk av folkevalgte. Noen steder var kamera hengt opp uten kommunal tillatelse. I en slik situasjon skal våre lesere stole på at Aftenbladet er på ballen, med fri og uavhengig journalistikk.

Men på ett punkt skal vi gi Stavrum rett. Vi kunne i våre nyhetssaker godt ha presisert at også Aftenbladet har sendt – og sender – fra idrettsarrangement for ungdom.

Flere av innvendingene fra foreldre og deler av idretten gjelder også oss. Vi kunne med fordel formidlet at debatten har ført til at også Aftenbladet må revurdere våre satsinger.

Vi merker oss ellers at generalsekretær Karl-Petter Løken i Norges Fotballforbund mener at organisert filming kan gjøre banene tryggere for klubber som sliter med vold.

Hensynet til barna

I sommer skal Aftenbladet ikke filme under Norway Cup. Vi vil i fortsettelsen samarbeide tett med lagledere om samtykke og premisser før filming av aldersbestemte lag over 15 år.

Dersom strømming bidrar til at ungdom slutter med breddeidrett tidligere, er tjenesten ikke verdt prisen. Strømmedebatten må derfor ikke reduseres til et spørsmål om rettigheter, forretning eller påstander om taktisk spill. Det er ikke å ta på alvor de legitime innsigelsene som har kommet.

Diskusjonen og løsningene må handle om barna.

• Se 13-åringen Erling Braut Haaland score mål i Gatecupen: