Godt nyttår, Ukraina!

KOMMENTAR: Rakettene over Kyiv kom fra Russ­land denne nyttårs­kvelden.

Kyiv, 31. desember: Russiske rakettangrep rystet den ukrainske hovedstaden.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I nyttårstalen gjentok Putin at Ukraina er styrt av nynazister, og at Vesten bruker landet som et redskap for å ødelegge Russland. Det første er blank løgn, men hva med resten?

Den russiske presidenten tviholder på narrativet om at dagens russiske soldater kjemper samme kamp for fedrelandet som tidligere generasjoner gjorde under andre verdenskrig. Han bruker historien som våpen.

Idet krigen mellom Russland og Ukraina går inn i sitt andre år, synes konflikten å være fullstendig fastlåst. Og Vladimir Putin har faktisk et lite poeng: Vesten bruker Ukraina for å svekke Russland, men han underslår at russerne kan takke sin egen president for at det er blitt slik.

Hans opprinnelige plan var å storme mot Kyiv, avsette den ukrainske regjeringen og innsette et Moskva-vennlig marionettregime. Det gikk ikke som planlagt. Ikke bare var den militære og sivile motstanden i Ukraina sterkere enn noen i Kreml hadde forestilt seg, Vesten sluttet raskt rekkene og støttet det invaderte landet både humanitært, finansielt og militært.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vandret i mørke Kyiv-gater, mens han holdt sin nyttårstale.
73-årige Anatolij Kaharlytskyj fikk huset sitt ødelagt under et angrep i nyttårshelgen.

Vi må ikke glemme

For den russiske presidenten må det nye året handle om mer enn å vinne fram på slagmarken. Nato og EU må svekkes ved at det blir slått kiler inn i det vestlige samarbeidet. Han må skape uro og usikkerhet, destabilisere Vesten og vinne tid som kan sløve ned interessen for konflikten. For hvis du og jeg glemmer Ukraina, kommer Putin til å vinne.

Russerne har enorme ressurser. Selv om vi har fått nesten latterliggjørende rapporter om utrangert utstyr og demotiverte soldater, kan den russiske presidenten sette inn kraftigere skyts om han må. I tillegg er det grunn til å tro at også russerne kan ha lært ett og annet av sine egne feil.

Krigen i Ukraina – og de vestlige sanksjonene mot Russland – har kastet Europa ut i en energikrise som vi alle føler på kroppen. Det spørs om strømregningen din noensinne kommer tilbake til prisnivået før krigen. I Norge er vi heldige og dyktige. Vi har gode strømstøtteordninger for private husholdninger. Energikrisen oppleves enda hardere i andre land.

En kvinne er blitt skadet under et angrep mot Kyiv nyttårsaften.
Etter et angrep mot Kyiv tidlig på nyttårsaften, velter røyken opp fra en truffet bygning.

Sant og usant

Ved siden av kamphandlingene i Ukraina, raser krigen om sannheten og krigen om historien. Det er ingen hemmelighet at det ukrainske folket var splittet etter Sovjetunionens kollaps.

Mange i den vestlige delen av landet orienterte seg mot vest. I øst stakk sovjetnostalgien dypere, samtidig som mange der er russiskortodokse og russisktalende. De kulturelle distinksjonene følger mer eller mindre løpet til Dniproelva.

Det hører med at kunnskaps- og utdanningsnivået er høyest i den vestlige delen av landet, mens østukrainsk næringsliv er dominert av naturressurser og tungindustri.

Det var denne splittelsen Putin trodde han kunne kapitalisere på, blant annet da han stemplet den politiske ledelsen i Kyiv som nynazistisk. Han er ingen lystløgner, Putin. Men han vrir og vender på historiske og politiske fakta for å skru sammen et narrativ som nesten henger på greip.

Blant de ukrainske nasjonalistene – som aldri har hatt seter i regjeringskontorene – finner vi en del grupperinger som ligger langt ute på høyrefløyen. Historien deres strekker seg tilbake til førkrigstiden, og til den forferdelige jødeforfølgelsen i Europa.

Men den samme historien handler om at de vendte seg imot nazismen og kjempet mot den tyske okkupasjonshæren, akkurat som de senere kjempet mot den sovjetiske okkupasjonshæren. De ukrainske nasjonalistene la ikke ned våpnene før i 1956.

Når krigens tåke har senket seg,
er det vrient å skille rett fra galt.

Historie er makt

Mytene om og heltedyrkelsen av nasjonalistene ble en del av den unge, ukrainske nasjonens sjel utover 1990-tallet og 2000-tallet. Er det noe en ny nasjon behøver, er det en historie å basere seg på som kan forsvare dens rett til å eksistere.

Du har kanskje sett enkelte røde og svarte flagg i demonstrasjoner for Ukraina? Det er nasjonalistenes flagg. De hadde til og med en egen brigade i den ukrainske hæren – AzovbrigadenAzovbrigadenAzovbrigaden startet som en frivillig milits i mai 2014, og har siden kjempet mot russiske styrker i Donbas. De fikk æren for å ha befridd Mariupol fra russiske styrker og prorussiske separatister i juni 2014. Innlemmet i den ukrainske nasjonalgarden 11. november 2014. – som lenge holdt stand mot den russiske overmakten under slaget om Mariupol sist vår.

Russiske nasjonalister har på sin side også en sterk tilknytning til Ukraina fordi landet spiller en sentral rolle i den russiske nasjonalmytologien. De dyrker ideen om at Russlands kulturelle røtter går tilbake til det gamle Kyivriket, som er i dagens Ukraina. Dette er for det meste en myte, men ideen om at Ukraina er Russlands vugge, dyrkes blant andre av Vladimir Putin.

I nyttårstalen sin gjentok Putin at «Russland har den moralske og historiske retten på sin side» under krigen i Ukraina. En krig han for det meste omtaler som en «spesiell militæroperasjon».

Språk er makt. Og det er jammen historie også. Det er vanligvis slik at retten til å fortelle historien tilfaller seierherrene. Derfor er det viktig at alle – ikke minst vi pressefolk – setter spørsmålstegn bak alt vi blir servert i forbindelse med konflikten i Ukraina. Når krigens tåke har senket seg, er det vrient å skille rett fra galt.

Publisert: