De lavthengende fruktene

KOMMENTAR: Regjeringen ønsker at havvind skal bli et eventyr, men i glansen av turbinene glemmer regjeringen det som kan monne nå.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

«Mer kraft, mer nett, mer enøk», går de rundt og sier i regjeringen og Arbeiderpartiet. Dette begynte for alvor da energikommisjonen i februar la fram sin rapport Mer av alt – raskere, og har fortsatt siden.

Også i statsminister Jonas Gahr Støres tale til Ap’s landsmøte gikk det i «mer kraft, mer nett og mer enøk». Svaret er for tiden havvind.

Onsdag var Støre på tur til testsenteret for flytende havvindturbiner utenfor Haugesund, i nærheten av havområdene regjeringen har åpnet for utbygging av flytende havvind.

«Tenk bare: På drøye 15 år skal vi produsere like mye ny fornybar kraft fra havvind som den samlede vannkraften i dag», sa Støre til landsmøtet.

Det er sikkert spennende å sole seg i glansen av store vindturbiner. Men er dette realistisk?

Les også

Formidabel jobb, men det er mulig å nå klimamålene

Havvind

Hadde regjeringen lyttet til sitt eget direktorat, NVE, ville nok også den stilt svært kritiske spørsmål til både energikommisjonen og egne ønsketenkninger om blant annet havvind.

NVE, som av en merkelig grunn ikke var invitert til å delta i kommisjonen, var i sitt høringssvar svært kritisk til blant annet regjeringens havvind­ambisjoner om 30 GW innen 2030:

«Både ut fra arealbehovet, muligheten for praktisk gjennomføring, økonomisk realisme, virkninger på kraftsystemet og behovet for nett, er dette svært ambisiøst.» Altså veldig lite sannsynlig.

Med de største turbinene som er tilgjengelige i dag, vil en kapasitet på 30 GW kreve 2000 turbiner og et areal like stort som Troms.

Og det er ingen oversikt over hvilken effekt all denne uregulerbare kraften vil ha i det norske kraftsystemet, hvor mange nettutbygginger betalt av strømkunder det krever eller hvilken betydning det vil ha for eksisterende næringer eller miljøet. Eller hvor store subsidier som skal til.

Les også

Regjeringen får marsjordre på vindkraft og skatteparadis

Lavthengende frukter

Så hva med heller å plukke de lavthengende fruktene? De som kanskje ikke er like spennende, men som kan monne mye, koste mindre og skje raskere.

NVE mener at energikommisjonens ambisjon om 5–10 TWh ny solkraft innen 2030 er mulig. Dette er ny kraftproduksjon som kan bygges ut relativt raskt.

For eksempel leverte Multiconsult i januar en rapport, på oppdrag for Nye Veier, Bane NOR og Statens vegvesen, som handlet om utbygging av fornybar energi i forbindelse med infrastruktur.

Solceller kan installeres på carporter, i støyskjermer, i lyktestolper, som tak over eller på bakken og ved tunneler og på bygg i tilknytning til vei og bane.

«Solkraft i forbindelse med infrastruktur er en moden løsning, men potensialet er i liten grad utnyttet i Norge», heter det i rapporten.

Solenergibransjen mener det er mulig å bygge ut 8–10 TWh solenergi innen 2030, men da må myndighetene legge til rette for det, fjerne barrierer og ha en plan.

Les også

Vi har ikke uendelig med folk

Energisparing

Også energikommisjonens mål om minst 20 TWh energieffektivisering innen 2030 er mulig, mener NVE.

Energieffektivisering bidrar til å dempe behovet for kraftutbygging og for økt nettkapasitet. Det vil spare penger for samfunn og forbrukere, og hindre mer utbygging i natur.

Eksempler på dette er energieffektivisering av bygg og alternativer til elektrisk oppvarming, som fjernvarme, nærvarme, bioenergi, vannbåren varme og varmepumper.

Og økt støtte til solkraftutbygginger i egen bolig, som må være tilgjengelig for vanlige folk. Med de prisene og den nedbetalingstiden som er i dag, er det de som allerede har store ressurser, som har råd til dette.

Men alt dette krever at målet konkretiseres og følges opp med tilstrekkelige virkemidler, og det krever en handlingsplan, mener NVE.

Les også

Strømforsyning, årelating og kjerne­kraft – hvordan få nok og billigst strøm

Nettleie-fritak for de «rike»

Regjeringen har kommet med en ny delingsordning som fra oktober gjør at kunder på samme eiendom, som et borettslag, kan gå sammen om å produsere solkraft. Da får de fritak for elavgift og nettleie.

Men forskere fra NTNU og Sintef skrev i en kronikk i Aftenposten i mars at denne ordningen «i verste fall kan gi en utvikling der ressurssterke investerer i solceller og inngår ’lukrative’ delingsordninger med naboen, som subsidieres av høyere nettleie for andre».

Dette fordi nettleien disse kundene da slipper må dekkes av andre kunder. For nettleien som går til å bygge og vedlikeholde strømnettet, er i dag innrettet som et spleiselag.

«Det vil være mer ryddig dersom subsidiene kom fra andre instanser, eksempelvis Enova», skrev forskerne.

Les også

Slutt på billeg straum?

Enøk-milliarden

Landsmøtet i Ap vedtok at «energieffektivisering er det enkleste og viktigste tiltaket for å sikre kraft til samfunnsnyttige formål».

Mange av Ap’s vedtak for å få til dette er gode. Og kanskje viktigst av alt, vedtaket om å styrke enøk-tiltak gjennom Enova med en milliard kroner.

Men da regjeringen få dager etter la fram sitt reviderte nasjonalbudsjett, fulgte den ikke opp.

«Vi savner å se noe til den milliarden i revidert budsjett. Skal vi unngå et kraftunderskudd, kommer vi ikke unna vanlige forbrukeres bidrag. Dette er lavterskel og konfliktfrie tiltak. Da må satsingen på enøk flyttes fra regjeringens festtaler til konkret handling», sa Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Nelfo, landsforeningen i NHO som organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene.

Les også

Entusiastisk tåketale

Kirsebærplukking

Det virker som regjeringen i energipolitikken driver med det man i forskning, politikk og økonomi kaller kirsebærplukkingkirsebærplukkingCherry picking, på norsk oversatt med kirsebærplukking, er etengelsk uttrykk som brukes i overført betydning om det å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger, eller som undergraver andres, samtidig som en overser andre opplysninger som motsier de samme oppfatningene.. Der man velger seg ut det man liker, og velger vekk det man ikke liker, for å få den konklusjonen man ønsker.

Men skal man først plukke frukter, bør man heller plukke de lavthengende fruktene først.

Og heller lytte enn å komme opp med fancy slagord.