Liz Truss: Kort biografi med lite testamente

KOMMENTAR: Storbritannias nye statsminister, Liz Truss, satser alt på å skape vekst i økonomien. Hun vil trolig fryse strømprisen, senke skattene og fjerne reguleringer.

Liz Truss er ny leder for Det konservative partiet i Storbritannia. Tirsdag vil hun bli utnevnt til statsminister av dronningen.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Liz Truss må stikke kontakten i støpslet og koble seg på en høyspent strøm- og levekårskrise. Hun lover å «gjøre noe umiddelbart». I et intervju med BBC søndag, sa hun at hun ville legge fram en plan i løpet av sin første uke som statsminister.

Hun har tidligere uttalt at hun ikke synes det er noen god idé at det offentlige hjelper folk å betale regninger. Til gjengjeld har hun lovet å lette på skattetrykket, men for en britisk gjennomsnittshusholdning er det ikke sikkert at det er det beste økonomiske energitilskuddet. Det hun kan gjøre, siden britene holder seg med et fastprissystem for strøm som reguleres hver tredje måned, er å fryse strømprisen.

Hun har ikke god tid, for neste måned øker taket på gass- og strømprisene med 83 prosent, noe som vil bety at millioner av briter kan bli styrtet ned i fattigdom, og det er ingen grunn til å tro at den britiske arbeiderbevegelsen vil sitte stille i båten og se på at folks inntekter blir mindre og mindre verd. Britisk LO – TUC – har årsmøte søndag og truer med streiker, i en situasjon der mange små og mellomstore bedrifter varsler nedskjæringer, oppsigelser og nedleggelse.

Som bakteppe henger krigen i Ukraina. I likhet med sin forgjenger Boris Johnson, lover Liz Truss å hjelpe ukrainerne med flere våpen, nærmere bestemt tyngre våpen, og ikke minst skrur hun til trusselbildet overfor Russland og varsler tøffere økonomiske sanksjoner.

Testamentet etter Thatcher

En viss, tidligere statsminister spøker i bakgrunnen. Det skal jeg straks komme tilbake til, men først et eksempel på hva hun står for, og hvorfor hun gjør det:

Hun sier altså at det er en dårlig idé å hjelpe folk med å betale regningene deres. Det antyder at hun knapt er tilhenger av en sosial omfordelingspolitikk. Hun har varslet skattekutt som kommer de aller rikeste til gode 257 ganger mer enn de svakest stilte, når regnestykket går ut på at de med høyest inntekt får årlige skattekutt på 1800 pund, og de med lavest inntekt får skattekutt på 7 pund.

– Jeg har forståelse for at folk sliter, og at næringslivet er bekymret over de høye strømprisene, men vi har opplevd verre tider og har viljen og gløden til å komme oss gjennom dette, sa hun i BBC-intervjuet søndag.

Og nå til det politiske forbildet: Liz Truss ser nok på seg selv som en ny Margaret Thatcher. I likhet med «jernkvinnen» som styrte Storbritannia fra 1979 til 1990 har den nye statsministeren klokkertro på å skape vekst gjennom skattekutt, snarere enn gjennom politisk styrt omfordeling – en strategi som har en tendens til å virke godt på kort sikt, men som oftest slår feil på lang sikt.

Det er dessuten verd å huske at Margaret Thatcher hadde «mer å ta av» enn Liz Truss har. Storbritannias første, kvinnelige statsminister hadde en solid velferdsstat å rive ned – noe som kuttet offentlige kostnader – og hun kunne innføre markedsøkonomiske reformer, noen av dem nødvendige, som økte konkurransen og dempet inflasjonen. Men medisinen er tatt, flaska tømt og det er liten grunn til å tro annet enn at en re-thatcherisering av økonomien først og fremst vil skape enda større fattigdom, i hvert fall slik tidene er nå.

Kort biografi

Liz Truss ble ikke født til å være en ny Thatcher. Hun kom til verden i et relativt venstreorientert hjem i 1975. Foreldrene hennes var lærer/sykepleier og professor. Hun ble født i Oxford, vokste opp i Leeds og flyttet senere tilbake til Oxford, der hun studerte forberedende politikk, filosofi og økonomi (PPE). Her kom hennes politiske oppvåkning: Liz Truss ble tilhenger av cannabis-legalisering, motstander av monarkiet og meldte seg inn i Det liberaldemokratiske partiet.

Liberalismen kom til å bli en fanesak for Liz Truss, som gikk over til Det konservative partiet som 21-åring i 1996. Her traff hun også mannen hun skulle gifte seg med i 2000, revisoren Hugh O’Leary som hun har fått to døtre med. I 2010 ble Liz Truss valgt inn i parlamentet. De siste årene har hun hatt forskjellige statsrådsposter under David Cameron, Theresa May og Boris Johnson.

Hun var imot brexit i 2016, har uttalt skepsis til identitetspolitikk – med unntak for homofiles rettigheter – og mener at britene skal være stolte av sin imperialistiske historie. Når det kommer til miljøpolitikk er hun tilhenger av økt oljeutvinning, bygging av flere atomkraftverk og har uttalt at «det er deprimerende å se all den gode matjorda som er fylt opp av solcellepaneler».

Når det kommer til livsanskuelse, sier Liz Truss at hun deler verdisyn med kirken, men at hun ikke er praktiserende kristen. Skepsisen til monarkiet har hun puttet i en skuff, låst den og kastet nøkkelen. Tirsdag har hun sitt første møte med dronning Elizabeth II – på Balmoral Castle i Skottland – der hun blir regentens 15. statsminister. Den første var Winston Churchill.

Hun synes ikke det er noen god idé at det offentlige hjelper folk å betale regninger.
Publisert: