Lyse ideer i fleng, og alle politikere har sin kjerne­sak de vil prioritere

GJESTEKOMMENTAR: Etter at planene om ekstra utbytte fra Lyse ble lansert, har det ikke manglet på både gode og elendige forslag fra enkeltpolitikere i lykkerus.

Hva om eierkommunene heller ga Lyse et stort lån, i stedet for at Lyse skal betale dem et ekstra stort utbytte? Det ville tjene begge parter.
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Det er urolige tider for folk flest. Økende renter, matvarepriser, strømpriser og drivstoffpriser legger et stort press på lommebøkene, og et tilsvarende press på politikerne om å gjøre noe. Mens det virker som at regjeringen har ligget i koma det siste halvåret, har opposisjonen opptrådt som en Duracell-kanin på speed. Ingen av delene er konstruktive for å avhjelpe situasjonen.

Innbyggernes pengebinge lokalt, Lyse AS, har levert et eventyrlig resultat. Det er i stor grad takket være ekstremt høye strømpriser. Politikere som er under press, har nå lyst til å ta ut mer penger fra Lyse. Spørsmålet er hva pengene skal brukes til, og hva det betyr for en 20 år gammel utbyttepolitikk, som senest våren 2021 ble bekreftet av eierkommunene.

Utbytte og kommuneøkonomi

I gamle dager, da jeg var folkevalgt, hadde vi som prinsipp at utbyttet fra Lyse skulle brukes som egenfinansiering av investeringer. Det betyr at om kommunen bygger og renoverer for 2 milliarder kroner, og utbyttet fra Lyse er 400 millioner, så trengte kommunen å låne 1,6 milliarder. Dagens politikere har ingen sånne føringer og kan bruke pengene akkurat som de vil.

Det er uproblematisk for Lyse å dele ut ekstraordinært utbytte. Økonomien og likviditeten er solid, og økt utbytte går ikke ut over annet enn Lyses mulighet for å investere.

Det problematiske med ekstraordinært utbytte er at det ikke er en klar plan for hva det skal brukes til. Når argumentet er at økte strømpriser gjør det vanskelig for innbyggerne og man derfor må ta ut mer penger, bør det jo i størst mulig grad komme innbyggerne direkte til gode.

Summen tilsvarer knapt
én måneds økte utgifter
til mat, strøm og renter.

Innfallsmetoden

Etter at planene om ekstra utbytte ble lansert, har det ikke manglet på både gode og elendige forslag fra enkeltpolitikere i lykkerus. Alle har sin kjernesak de vil prioritere. Til og med Aftenbladet har engasjert seg i debatten og på lederplass konkludert med at lavere kommunale avgifter er veien å gå.

Les også

Aftenbladet mener: «Bruk pengene fornuftig»

Men saker som dette må utredes. Det er uklokt å dele ut stykkevis fra kommune til kommune, basert på innfallsmetoden til enkeltpolitikere.

Fungerende ordfører i Stavanger, Dagny S. Hausken (Sp), drømmer om at kommunens ekstrautgifter, herunder strømutgifter, skal betales med utbytte fra Lyse. Altså ta penger fra Lyse for å betale Lyse.

Solas ordfører, Tom Henning Slethei (Frp), har nevnt det samme, altså å gi kommunen selv litt bedre råd. Det er uvisst hvilken glede innbyggerne på kort sikt får av dette i sin trange hverdag.

Hauskens partifelle Bjarne Kvadsheim synes det mest naturlige i verden er å bruke pengene på kultur – og da spesielt frilansere. Kvadsheim er tilfeldigvis leder av utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog.

Venstre har foreslått en flat utbetaling til alle innbyggere, mens Høyre vil betale ut basert på forbruk. Nedbetaling av kommunens gjeld er et annet forslag som har blitt lansert.

Dersom kommunene får ekstra utbytte uten at det er laget en strategi på hvordan denne engangsutbetalingen skal disponeres, kan vi vente oss litt av et show. Vi får da en situasjon hvor ulike politiske konstellasjoner i 14 forskjellige kommuner, som stiller til valg noen få måneder etter at de har fått noen hundre millioner på konto, skal finne måter å bruke pengene på.

Mer penger pluss politikere på stemmejakt og kort frist? Vel, gjør det regnestykket selv.

Hvor mye snakker vi om?

Dersom man tar utgangspunkt i et utbytte på 400 millioner kroner og deler på antall innbyggere i eierkommunene, vil man få et snitt på 1200 kroner per person. For en familie på fire er det rett i underkant av 5000 kroner, som en engangssum.

Det hjelper selvsagt på, men med de forventningene befolkningen har etter alle forslagene som har dukket opp, kan det fort bli tidenes mageplask. Summen tilsvarer knapt én måneds økte utgifter til mat, strøm og renter.

Sandnes sin varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) reiser en annen interessant problemstilling når han spør om alle innbyggerne skal nyte godt av dette, eller bare Lyses kunder.

Les også

Seks ordførere ber Jonas Gahr Støre droppe skattejakt hos Lyse

Les også

Aftenbladet mener: «Fingrene av fatet, Jonas!»

Hva skjer fremover?

Lyse har altså hatt en utbyttepolitikk som sier at selskapet over tid skal betale ut 60 prosent av overskuddet i utbytte. I dårlige år blir det litt mindre, i gode år litt mer.

Denne forutsigbarheten fører til at kommuneadministrasjonen kan planlegge bruken av pengene bedre, og det er større sjans for at de brukes fornuftig. Åpner man for ekstraordinært utbytte denne gangen, vil det fort oppstå andre «ekstraordinære» situasjoner hvor den letteste løsningen blir å ta sporadiske ekstrautbytter.

En annen, mer langsiktig og forutsigbar løsning er at eierkommunene gir Lyse et lån, altså i praksis omgjør en del av Lyses egenkapital til et lån som Lyse betaler renter og avdrag på over en lengre periode. Dette er gunstigere for Lyse enn økt utbytte, siden Lyse betaler skatt på overskuddet og overskuddet blir redusert når man betaler renter.

I motsatt ende mottar kommunene renter som ikke er skattepliktige for dem, siden kommuner ikke betaler skatt.

Selv om situasjonen nå er kritisk for mange, kan det være fornuftig å ta en pust i bakken, vurdere seriøst hva som er den beste måten å håndtere ekstra inntekter fra Lyse på og prøve å samordne det blant eierkommunene.


Publisert: