Jerusalem-spørsmålet lammer det palestinske valget

Det var kansler Angela Merkel i Tyskland som presset den palestinske presidenten Mahmoud Abbas til å gå med på å lyse ut valg på Vestbredden og Gaza-stripen.

Publisert: Publisert:

Skal palestinske velgere i Jerusalem stemme ved palestinske eller israelske valg? Foto: Jarle Aasland

  • Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem

Møtet fant sted under FNs generalforsamling, der Palestina har observatørstatus, og ble omtalt som følge av en lekkasje fra noen i den palestinske delegasjonen. Merkel skal ha understreket for Abbas at hun er blitt valgt fire ganger siden Abbas inntok presidentkontoret i Ramallah i 2005.

EU er De palestinske selvstyremyndighetenes største økonomiske bidragsyter, etter at USA frøs sin bistand i 2018. Under generalforsamlingen i New York i september lovet Abbas å starte forberedelsene av det palestinske valget. EU var fornøyd.

Mahmoud Abbas, som siden FNs generalforsamling har fylt 84 år, ga Hana Nasser i oppgave å lede valgkomiteen. Nasser lot seg ikke be. Han reiste rett til Gaza og satte seg til bordet, ansikt til ansikt med Hamas-ledelsen som styrer det avstengte, palestinske selvstyreområdet der.

Hamas gjør seg klar for valg

Dager og uker med møter mellom Gaza og Ramallah begynte å gi resultater. Nasser er en velrenommert og respektert akademiker med bakgrunn som rektor ved Birzeit-universitetet på Vestbredden, der han han blant annet har gjennomført flere skolevalg. Nasser var i ferd med å oppnå enighet mellom rivalene i Fatah og Hamas, som kontrollerer hver sin del av det palestinske selvstyreområdet.

Abbas er president, men det er Hamas som har flertall i Parlamentet. Ingen av dem har noen som helst legitimitet blant velgerne, etter at de har klamret seg til makten i 14 år uten å arrangere nye valg. I mellomtiden har sekulære og sosialdemokratiske Fatah og islamistiske og konservative Hamas forfulgt og arrestert hverandres medlemmer.

Nassers utrettelige arbeid endte med at partene gikk med på å arrangere et nytt valg. Universitetsrektoren var knapt kommet over den strengt bevoktede grensen, før Hamas var i gang med sin valgkampanje. “Vi er klar”, erklærte islamistene fra store reklameplakater over hele Gaza-stripen.

Poenget til Hamas var å understreke sitt demokratiske sinnelag, og at de slett ikke skulle stå i veien for et nytt valg - det første på 14 år. Nassers bilkortesje passerte gjennom Israel og til Ramallah på Vestbredden, der han informerte president Abbas om at bitene i puslespillet var lagt. Nå gjensto bare å arrangere selve valget.

Ikke noe valg uten Jerusalem

Sannhetens øyeblikk var imidlertid ikke kommet ennå. I Gaza var Hamas-folkene optimister. Endelig skulle de få anledning til å feie golvet med Fatah. Elektoratet blomstret av optimisme. Mannen i gata gjorde seg klar til å møte opp i valglokalet for å velge sine representanter.

Så skjedde det: Abbas samlet Fatah-lederskapet rundt seg og erklærte at det ikke ble noe valg, med mindre jerusalemittene fikk stemme.

Med ett gikk alt i stå.

Bordet fanget. Hamas kunne ikke offentlig gå imot erklæringen. Det var umulig for dem å forklare velgerne hvorfor Jerusalem ikke skulle være viktig. Jerusalem er jo egentlig Palestinas hovedstad, selv om de visste at Abbas hadde fintet dem ut over sidelinjen. “Jerusalem er viktigere enn valget”, lød Hamas’ offisielle kommentar.

Abbas hadde imidlertid fått god hjelp til å dra sin politiske finte. Da Trump-administrasjonen i 2017 erklærte at Jerusalem var Israels hovedstad og flyttet ambassaden dit året etter, var løpet kjørt før det var kommet i gang. En rekke amerikanske presidenter hadde avvist krav fra folkevalgte på Capitol Hill i Washington om å flytte ambassaden til Jerusalem, men nå var det slutt.

For israelske politikere var ambassadeflyttingen en gavepakke. I en nå-situasjon der israelerne har gått seg fast og ingen synes å være i stand til å danne en flertallsregjering, går Israel mot sitt tredje valg på ett år i mars. Det politiske kaoset er totalt.

Sett på bakgrunn av dette, vil det være å skyte seg selv i foten for en israelsk politiker å godta at innbyggere i Jerusalem skal stemme ved det palestinske valget.

Etikk eller unnskyldning?

Nå sendte Abbas sin nærmeste rådgiver - innenriksminister Hussein al-Sheik - til Jerusalem for å føre samtaler med israelerne. Han krevde at jerusalemittene fikk gå til urnene. Svaret han fikk var talende for den politiske situasjonen i Israel: “Vi har ikke noe svar.”

De israelske lederne påberoper seg å holde seg med “Midtøstens eneste demokrati”. På bakgrunn av det kan de ikke nekte palestinerne i annekterte Jerusalem stemmerett. De kan heller ikke gå imot Abbas krav uten å få EU imot seg. Det enkleste de kan gjøre er å sitte i ro og overse problemet, i håp om at det går over av seg selv.

Fra Ramallah er det kommunisert at israelerne gikk imot valget i Jerusalem, og at det derfor må utsettes på ubestemt tid. Men Abbas vil neppe ha noe valg. Han må ha tenkt at ideen ville synke ned i ørkensanden, idet Hamas fikk den på bordet. Slik gikk det altså ikke.

Ved å spille Israel-kortet får han det som han vil. Ingen palestinere vil nekte for at Jerusalem, landets egentlige hovedstad, kan ignoreres. Dermed er hele situasjonen fastlåst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Navnet på 16-åringen som omkom i forbindelse med skoleoppgave, er frigitt

  2. Ryfast slo fire rekorder: – Helt nydelig i Ryfylke

  3. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  4. Linda Hofstad Helleland åpner pengesekken for Rogaland

  5. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  6. Tysklands største avis: Haaland kan bli gjenforent med gamlesjefen

  1. Hamas
  2. Jerusalem
  3. Fatah
  4. Gaza
  5. Israel