Vindkraftpolitikk på avveie

KOMMENTAR: Har vi egentlig behov for ny kraftproduksjon i Norge? Stortingsmeldingen om vindkraft har mange og store svakheter og gir derfor dårlige svar.

Publisert: Publisert:

Vindmølleparken på Smøla er utvidet fra 20 til 68 vindturbiner, og er nå Europas største landbaserte vindkraftanlegg. Foto: Herskedal, Kjell

  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Gunnar Berge
    Seniortanken

Regjeringen la nylig fram Stortingsmelding nr. 28 "Vindkraft på land". Ifølge meldingen vil Regjeringen "… fortsatt legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft" og uttaler videre at "....vindkraft trolig vil være den teknologien som har lavest utbyggingskostnader i Norge framover".

På bakgrunn av sterkt økende motstand mot vindkraft på land i Norge det siste året varsler Regjeringen en mer restriktiv linje, både når det gjelder nye konsesjoner og gjennomføring av nye utbygginger.

Lønnsom vindkraft?

Kilden til vindkraft og lønnsomhet i stortingsmeldingen er et dokument (Kostnader for kraftproduksjon) utgitt av NVE, som er basert på en beregningsmetode hvor energikostnader (investering og drift) er fordelt over levetiden for ulike strømproduksjoner.

Denne beregningsmetoden gir som resultat at vindkraft på land kommer ut med den laveste energikostnaden over levetiden, men det er en meget forenklet statisk betraktning.

Metodens store svakhet, som det ikke er tatt forbehold om i stortingsmeldingen, er blant annet at vindkraften er tilfeldig variabel mens vannkraft kan levere strøm hele tiden. Sammenliknet med vannkraften tas det heller ikke hensyn til vindkraftens skattemessige fordeler, indirekte subsidiert balansekraft, tilnærmet gratis tilgang til det norske strømnettet og stor forskjell i levetid mellom vindkraft og vannkraft.  

Ved å korrigere for disse forskjellene i forutsetninger vil resultatet kunne bli tilnærmet stikk motsatt av det som NVE har beregnet; nemlig at vindkraften på sikt kan bli dobbelt så kostbar over levetiden som vannkraften.

I klartekst altså: Forutsetningen i stortingsmeldingen om "lønnsom vindkraft" er høyst tvilsom og bør gjennomgås på nytt. 

Det hører også med i en vurdering av vindkraft og lønnsomhet å prissette skadene på natur og miljø som landbasert vindkraft forårsaker.

All utbygging av vindkraft i Norge bør stoppes når dagens godkjente prosjekter er avsluttet.

En annen stor økonomisk usikkerhet er knyttet til om eierne av vindkraft på land vil oppfylle kravet (i henhold til energilovforskriftens par. 3-5) om fjerning av installasjoner, samt tilbakeføring av naturinngrep til opprinnelig tilstand etter endt driftstid. 

Behov for ny kraft?

I meldingen diskuteres behovet for ny kraftproduksjon i Norge. Allerede i dag har Norge et estimert kraftoverskudd på cirka 15 TWh/år, eller rundt 10 prosent av total produksjon i et normalår.   

Dette kraftoverskuddet vil øke i årene framover, blant annet som følge av mer vindkraftproduksjon, fra dagens 5,5 til rundt 15 TWh/år.

I tillegg kommer potensialet for økt vannkraftproduksjon som følge av oppgradering av utstyr og utvidelser. Her er det sterkt ulike meninger. Kunnskapssenteret Cedren ved NTNU har anslått at det kan bety 15-20 TWh/år i tillegg, mens NVE tror at potensialet kan være rundt 6 TWh.   

Dette betyr uansett at selv med fradrag for planlagt økt elektrifisering er det realistisk å anta at Norge i løpet av de neste 10-20 år fortsatt vil kunne ha et kraftoverskudd på minst 15 TWh/år.

For vindkraft i Norge bør konklusjonen derfor bli at all utbygging bør stoppes når dagens godkjente prosjekter er avsluttet.   

Gavepakke til investorer

Når investorer nærmest har stått i kø for å investere i norsk vindkraft, skyldes det selvsagt at det er penger å tjene. Dette gjelder i første omgang salg av konsesjoner og dernest i form av subsidier, både direkte (el. sertifikater) og indirekte (susidiert balansekraft og nettoverføring av strømmen), alt betalt av norske strømkunder. Dette er villet norsk energipolitikk, som både er naturødeleggende og bidrar negativt til landets økonomiske utvikling. 

Stortingsmelding nr. 28 "Vindkraft på land", gir et lite dekkende bilde av vindkraften, både når det gjelder lønnsomhet og mulighet for utbygging av ny kapasitet, sammenliknet med potensialet for videre utvikling av norsk vannkraft.

En ny stortingsmelding om norsk kraftpolitikk burde også ha diskutert den store "skjulte" reserven som energisparing og effektivisering representerer. Ved storstilt overgang fra direkte elektrisk oppvarming til varmepumper og bruk av LED-lys, er det trolig potensial for å spare minst 20 TWh/år.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Silje fikk toppkarakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i klesbutikk.

  2. To nye smittetilfeller i Sandnes onsdag

  3. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  4. Kan man legge det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind

  5. FULL OVERSIKT: 5 døde, 832 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  6. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  1. Vindkraft
  2. NVE
  3. Energipolitikk