Klimaet på Jorden svinger alltid, raske svingninger er farlige

GJESTEKOMMENTAR: En rask klimaendring kan være farlig. Men det er de langsomme klimaendringene som har preget kloden vår.

«De menneskeskapte klimaeffektene vi forsøker å bekjempe, kommer på toppen av de naturlige», skriver Erik Tunstad. Foto: NTB scanpix

  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Norge er besatt av klimaet. Alt vi gjør og opplever – rivningen av Y-blokka, et nybygg på Glomdalsmuseet eller antall kabrioleter i Stavanger – må settes i «klimaperspektiv». Det er derfor på tide å sette klimaet i perspektiv.

Før vi starter: Klimaet endrer seg. Hvis det endrer seg for raskt, kan det bli farlig.

Men først: «Kloden koker!» Klimaskremte barn har ropt det, journalister har skrevet det, Al Gore har sagt det – og alle «vet» det: Kloden koker!

Dette er et slagord som får oss til å tenke at hvis det blir varmere nå, da blir det umulig å leve her. Heldigvis er det ikke sant. Kloden har aldri vært kaldere enn nå.

I mer enn 80 prosent av livets historie har kloden vært varmere. Det har vært løvskoger både på Syd- og Nordpolen. For 50 millioner år siden sto regnskogen i Tyskland.

De menneskeskapte klimaeffektene vi forsøker å bekjempe, kommer på toppen av disse naturlige.

Den kalde perioden vi nå er inne i, startet for 30 millioner år siden, de store nedisingene i nord begynte for 2 millioner år siden, og syklusene av nedising og milde mellomistider kommer til å pågå hundre tusen år til – eller veldig mye lenger.

Den globale nedkjøling oppsto av flere grunner. Solas varme varierer, jordas bane varierer, kontinentenes plassering varierer – og derigjennom havstrømmer, erosjon, CO₂ i lufta – og drivhuseffekten. Visse kombinasjoner av disse variablene gjør verden kald.

De menneskeskapte klimaeffektene vi forsøker å bekjempe, kommer på toppen av disse naturlige.

Rask klimaendring vil true arter

Spør du fagfolk, vil du finne at ingen benekter at klimaet alltid endrer seg, og at kloden tidligere har vært varmere.

Dette, bare som et trøstende bakteppe for de som frykter at den illevarslende, rødfargen værmeldingen har begynt å bruke for å illustrere milde godværsdager, betyr at drivhuseffekten forvandler verden til aske og Sahara. Kloden koker ikke, og kommer ikke til å gjøre det. Livet har vist det motsatte, det både tåler og foretrekker at det er varmere.

Det vi imidlertid er redde for, er at klimaet skal endre seg for fort. Livet på jorda er tilpasset det klimaet vi har i dag, og selv om liv i seg selv godt tåler mer varme, kan noen av dagens arter komme til å slite. Det er derfor vi forsøker å redusere utslipp av CO₂.

Jeg skal ikke berøre den videre klimadebatten – mitt poeng er at vi må ha et realistisk bilde av hvor vi står. Vi forsøker å skape en trygg klimafremtid – spørsmålet er om noe slikt eksisterer, i noen versjon av virkeligheten. Klimaet endrer seg alltid, enten vi vil eller ikke – og det er aldri trygt. Det har ført til masseutryddelser mange ganger opp gjennom livets historie.

Isen vil komme tilbake

Dagens uklare klimasituasjon kan komme til å gi oss store problemer, eller de kan vise seg å bli mindre. Men hva gjør vi når kloden ikke lenger «koker», men snarere fryser?

For øyeblikket befinner vi oss i en mild mellomistid. Det eneste vi med sikkerhet kan si om fremtiden, er at store deler av kloden om noen år nok en gang blir begravet under tre kilometer stålis. Uansett hva vi gjør – før eller siden kommer kulden tilbake.

Neandertalerne

Rekonstruksjon av en neandertaler på Neanderthal Museum i Mettmann i Tyskland, i moderne klær. Denne arten – en annen enn mennesket – overlevde mer enn 20 istider, men ble til slutt utryddet av kaldt klima for ca. 35.000 år siden. Foto: Martin Meissner, AP/NTB scanpix

Jeg har brukt de siste årene på å studere fortidens klima i noe detalj. Grunnen er at jeg, sammen med min kone, snart utgir en bok om neandertalerne, Homo neanderthalensis. De døde ut, delvis på grunn av klimaet. Men ikke av en kokende klode – de frøs i hjel.

Moderne menneskers ankomst til Europa hadde selvsagt også noe med saken å gjøre, men det som slår forskerne, er hvilken belastning det ekstremt ustadige klimaet må ha vært de siste årene før neandertalerne forsvant for cirka 35.000 år siden.

På det tidspunkt hadde de og deres forgjengere levd i Europa i mer enn en million år. I løpet av disse mer enn tusen årtusenene opplevde de voldsomme svingninger – fra det milde og varme til det uutholdelig kalde.

Som vi skjønner, var dette fordi neandertalerne levde i samme istid som oss, og de overlevde minst 20 runder på følgende karusell: De kunne først nyte et Europa med elefanter og neshorn, løver og leoparder – Frankrike liknet en afrikansk savanne. Så, etter en ti–femten tusen år, ble det gradvis kaldere. Elefanter ble erstattet med ullhåret mammut, skogene ble til tundra – neandertalerne frøs – før det skrudde seg til, og Europa ble nesten ubeboelig.

Isen ble deretter liggende en ti tusen års tid, før verden langsomt tinte – og etter noen ytterligere tusenår kunne neandertalerne nok en gang vandre under løvtunge trær, nyte sommerfuglenes dans og slumre i gresset, mens Afrikas villdyr meldte sin gjenkomst.

Deretter gikk det noen år, før det hele snudde nok en gang – det var på tide å stålsette seg for neste runde.

Den foreløpig siste nedisingen viste seg å bli for hard for dem. Antagelig fordi de ikke lenger bare hadde temperaturene å kjempe mot, men også våre forfedre, homo sapiens – som overlevde, og altså er blitt til oss.

Både og

Hvor hard vår neste vinter blir, vet ingen. Men vi vet at den kommer, og at den vil vare i ti tusen år.

Skal vi fortvile? Ikke nødvendigvis. Vi har en fordel neandertalerne manglet – nemlig avansert teknologi. Kanskje det vil bli mulig å leve i et Norge under 3000 meter is? Kanskje vi kan finne en måte å varme opp kloden på? Eller kanskje vi må flykte sydover?

Dette er uansett en tanke vi bør ha i bakhodet, samtidig som vi – med god grunn! – forsøker å bøte på våre største klimasynder. Men et eller annet sted i bakhodet bør vi altså ha vissheten om at kloden uvegerlig kommer til å fryse ned igjen. Syklusen har gått i millioner av år. Kanskje starter neste runde neste år? Kanskje om tusen år?

Les også

  1. Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov

  2. – Nøkkelen til en grønn fremtid: Grunninntekt til alle

  3. «Det hjelper lite med effektiv klimapolitikk om han ikkje er til å leve med»

  4. – Klimatrusselen stadig meir prekær, snart tid for at staten trykker på alle knappane

  5. – Den einskilde bonden kan ikkje få klimaansvaret i eit tvers gjennom rote økonomisk system

  6. Ukens grønne tips: Fire måter å bli kvitt klærne du ikke bruker lenger

Publisert:
  1. Klimaendringer
  2. Gjestekommentar
  3. Erik Tunstad

Mest lest akkurat nå

  1. Fem nye smittede på Nord-Jæren

  2. Huset fra 1938 var tidligere kommunal bolig med utleieleiligheter. – Det var en «makeover» helt på grensen

  3. Uthus og bil brant ned på Ålgård – mann pågrepet for innbrudd

  4. – Noe av det mest krevende jeg har gjort

  5. Sandnes Ulf strålte og klappet sammen: – Utrolig skuffende

  6. De har slitt med å trene regelmessig det siste året. Her er seks grunner til hvorfor du bør unngå det