Kan pandemien utfordre bærekraft som urbant begrep? Vil vi fortsatt bo trangt og urbant?

GJESTEKOMMENTAR: Koronapandemien kan skape samfunnsendringer vi ennå ikke har forestilt oss. Vil erfaringene påvirke utformingen av boligområder, uterom og måten byene skal fylles på?

Publisert: Publisert:

Det er knyttet økt smittefare til trangboddhet, når flere personer bor på liten plass. Det kan også være en utfordring – men på en annen måte – å leve isolert i en urban og kostbar, men trang studioleilighet. Foto: NTB scanpix

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er 108 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

I Morgenbladets utgave 20–26. mars spør Gaute Brochmann (krever innlogging), arkitekt og redaktør i tidsskriftet Arkitektur N, om karantene og hjemmeliv kan føre til varige endringer i måten vi bygger og bor på. Mange av oss har – med hjelp av et deregulert boligmarkedet, økte kvadratmeterpriser i de store byene og myndighetenes fortettingsstrategi og mål om bærekraft – latt den urbane offentligheten erstatte flere av de sosiale funksjonene som «det gammeldagse hjemmet» oppfylte.

Innskrenket

Livet mitt framover vil bli svært innskrenket. Det slo meg først. Så gikk det opp for meg at jeg har levelig med plass, selv om det er vegger å gå på. Jeg bor i et hus med mitt eget arbeidsavlukke. Familien har et romslig kjøkken, stue, bad og flere soverom. Vi har bod og grovkjeller til oppbevaring.

Deretter tenkte jeg på flekken med plen. Aldri har jeg sett den i et gylnere lys. Normalt ligger store deler i skyggen under den veldige kronen til et vernet løvtre. Hagen er heller ikke stor, her er verken frukttrær eller busker med bær.

Blir jeg og familien min fullstendig isolert, eller må skjerme oss fra omverdenen, og hunden stadig må på do, kan vi fortsatt komme oss ut og kjenne jorden under føttene. Sånt sett befinner jeg meg på den øverste hylla i unntakstilstanden vi har havnet i.

Mindre, dårligere og dyrere

Gaute Brochmanns spørsmål har vi ennå ikke svaret på. Han åpner kommentaren med noen statistiske sannheter:

«Hvis du har kjøpt en nybygd leilighet de siste ti årene, er det svært stor sannsynlighet for at den er vesentlig mindre, vesentlig dårlige og vesentlig dyrere enn det husværet foreldrene dine kjøpte seg tretti år tidligere. Det er imidlertid ikke sikkert at du har tenkt over noe av dette før du sist uke befant deg isolert i din egen, påfallende trange stue/kjøkken-løsning. For samtidig som dette krypinnet – fortsatt statistisk sett – har redusert kvalitet, har du fått kompensasjon ved en radikal kvalitetsøkning på områdene utenfor vinduene dine, altså byen som sådan».

Ubegrenset vekst?

En ting har jeg bardust lært. Det som er sant i dag, gjelder ikke i morgen. I en rekke sammenhenger ser vi konturene av et samfunn som er annerledes, og som var utenkelig for noen uker siden.

Få, om noen, ville orket å stille spørsmål ved om byene fortsatt skal ha nær ubegrenset vekst. Stadig er svaret å bygge byene og de tilknyttede boligområdene – som skal befinne seg i ti minutters reiseavstand fra sentrum – tettere. Vi har flere goder på deling, og mer felles oppholdsareal.

«Blir det klaustrofobisk», som Brochmann beskriver det, «får folk gå ut». Men hva når de urbane møtestedene vi har valgt som delvis erstatning for hjemmet, i lengre perioder ikke finnes der?

Blir det en utfordring å bo trangt, gjerne i høyden, når vi ikke kan møtes, og når vi ikke kan bruke de tilbudene den urbane konstruksjonen hviler på?

Kan erfaringen med en langvarig pandemi, og utsikter til flere, få følger for hva folk i framtiden vil søke seg til?

Og hvilke konsekvenser kan det i så fall få for boligutformingen og den måten som ligger til grunn for å bygge bærekraftig på?

Les også

Disse elleve interiørtrendene blir de viktigste fremover: Interiøret skal være godt for oss

Les også

Arkitektens eget rede: – Jeg liker at lyset får flomme inn i boligen

Hva er bærekraft?

Om verdien av bynær natur og grønne uterom ikke har gått opp for oss før, gjør den det nå. Tidvis er det tett i turløypa i nabolaget. Kanskje oppleves ikke arealene i boligområdet, utmålt til utelek og rekreasjon, naturlige, uforstyrret, lune eller rause nok. Er de egnet til alle de aldersgruppene som skal bruke dem? By-naturen, ideelt sett også ti minutter unna, avhenger av hvem og hvor førlig du er.

Tenk om erfaringene fra pandemien utfordrer bærekraft som urbant begrep, og at det i større grad må innfri sosiale, psykologiske og helsemessige behov, slik vi i dag setter økonomien og klimaet først?

Koronakrisen har vist oss at alt kan skje. Det er ikke de best situerte som rammes verst. Dårlige levekår- og boforhold er noe annet enn trenden med en selvvalgt, kostbar og urban, men trang studioleilighet. Sammenhengen mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er relativt godt dokumentert. Det er mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken.

Les også

Kristin Hoffmann: «Hvor og hvordan bor arkitektene, lever de som de tegner?»

Bolig og velferd

I Oslo ble nesten alle beboerne i en kommunal bolighøyblokk, med varierende oppfølgingsbehov, flyttet i karantene på et hotell, etter at en av beboerne testet positivt på korona, meldte NRK 29. mars.

Bydelsdirektør Marius Trana sa til NRK at beboerne har felles bad på gangen og felles vaskeri. – Folk bor tett på hverandre, la han til.

Mange gjør det. I 2019 laget Institutt for samfunnsforskning rapporten «Boligens betydning for annen velferd, en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning». I denne heter det at sammenhengen mellom trangboddhet og fysisk helse primært antas å skyldes økt spredning av sykdom når mange personer er samlet på et lite sted.

«Mangel på privatliv i trangbodde boliger kan også føre til økt stress og søvnproblemer, som igjen kan lede til dårligere helse både fysisk og psykisk», slår rapporten fast.

På sett og vis sier det seg selv.

Nå spør vi oss hvilket samfunn vi kan få etter unntakstilstanden. Større sosiale forskjeller og økte levekårsutfordringer bør være blant konsekvensene vi frykter mest.

Boligreportasjer i Aftenbladet

Publisert:

Korona-viruset

  1. – Har aldri opplevd

  2. Kina har påvist smitte i frosne kyllingvinger fra Brasil

  3. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  4. Lysbakken ber Solberg slutte å somle med permittering

  5. Regjeringen varsler rask avgjørelse om permitteringsregler

  6. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  1. Korona-viruset
  2. Bolig
  3. Gjestekommentar
  4. Kristin Hoffmann
  5. Bærekraft