Lykken synes noen ganger å være alle andre steder enn der man selv er

Noen av de mest interessante menneskene jeg har møtt, er mennesker som har opplevd en krise.

Kriser er noe vi prøver å unngå fordi de er smertefulle. De må ikke bagatelliseres.
  • Ståle Økland
    Ståle Økland
    Forfatter og foredragsholder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det toppet seg for den middelaldrende lektoren Elias Rukla i Dag Solstads roman Genanse og verdighet. På vei ut i skolegården, etter en vanlig arbeidsdag på Fagerborg videregående skole, opplevde han å ikke få opp paraplyen sin. Rukla fikk et voldsomt raserianfall, slo i stykker paraplyen i en vannfontene og skjelte ut elevene rundt seg. Så vandret han rett inn i en livskrise.

Krisen handlet ikke om en ødelagt paraply. Mannen var allerede på bristepunktet, og han hadde vært det lenge. Elevene var uinteresserte i undervisningen hans, forholdet til kona var kjølig og det hadde lenge blitt for mye alkohol og for lite lidenskap. Problemene hadde han skjøvet foran seg, og signalene hadde han oversett. Da han ikke klarte å åpne paraplyen, var det simpelthen nok.

Frykt

Ingen livskriser er like. De kommer gjerne uventet og blir avgjørende for valgene vi tar. Å bli arbeidsledig kan være en belastning. Noen reagerer med vantro og sjokk når beskjeden om oppsigelsen kommer. Først forsvinner en del av inntekten, og deretter forsvinner selvtilliten. Mens andre går på skole og jobb, er den arbeidsledige overlatt til seg selv. Rutiner oppløses. Savnet etter arbeidskollegaer og gode samtaler i lunsjpausen melder seg. Fritid er ikke lenger et gode.

Et havarert ekteskap kan føre til sorg og fortvilelse. Man blir sårbar. Søvnløshet og grubling er vanlig. Det samme er skyldfølelse, særlig når barn er involvert. Noen klandrer seg selv for ikke å ha sett signalene. Andre spør seg selv: Var det noe jeg burde gjort annerledes? Forholdet til felles venner blir mer komplisert.

En midtlivskrise er heller ikke til å kimse av. En person er halvveis i livet og spør seg selv: Hva har jeg egentlig oppnådd? Hva har jeg brukt tiden min på? Var det egentlig dette jeg drømte om å gjøre? En nybakt pensjonist kan føle det samme. Plutselig får han mye tid som han ikke vet hva han skal bruke til. Når kjelleren er ryddet, badet er pusset opp og det etterlengtede cruiset i Middelhavet er unnagjort, står han igjen med spørsmålet: Hva nå? Barna har flyttet ut, og livet går inn i siste fase.

Bort fra flokken

Kanskje handler det dypest sett om frykten for å føle seg utilstrekkelig og alene

Jeg har ofte lurt på hva som er mest skremmende med en livskrise. Kanskje handler det dypest sett om frykten for å føle seg utilstrekkelig og alene. Vi er skrøpelige, sårbare og usikre som mennesker. Selv om vi i vårt moderne samfunn har alle muligheter til å klare oss selv, er vi fortsatt redde for å støtes ut av flokken. Kanskje er det en iboende følelse, et slags gen fra fortiden, den gang utstøtelse fra flokken var forbundet med den sikre døden. I en krise kan vi få følelsen av at vi er alene, at vi er annerledes og at ingen liker oss. Vi lager oss vrangforestillinger om oss selv og menneskene rundt oss. Skillet mellom jeg-et og "de andre" blir tydeligere. Det er lett å miste troen på at andre har bruk for en. Noen reagerer med å isolere seg. Andre begir seg ut på en flukt.

Facebook-lykke

Lykken synes noen ganger å være alle andre steder enn der man selv er. Følelsen av utilstrekkelighet er bare et tastetrykk unna. Det er bare å logge seg inn på Facebook. I sommer har vi sett feriebilder fra mennesker som opplever tilsynelatende perfekte dager på sørlandet, i den norske fjellheimen, i Italia, Spania og USA. Det er hyggelig å fortelle hvordan vi har det på ferie, og det er hyggelig å se hvordan andre har det, men i noen tilfeller handler bildene mest om en polert fasade. De handler om redselen for å være dårligere enn andre og ikke bli likt. Ingen legger ut bilder av et skittent badebasseng, bilen som punkterer eller barn som krangler. Fasadebygging skjuler angst. Når fasaden revner, fordunster illusjonen om det perfekte. Vi står nakne, alene og ubeskyttet tilbake. I en krise konfronteres vi med en del av virkeligheten som ikke passer på Facebook, Instagram eller i familiealbumet. Vi trer inn på skyggesiden. Den er alt annet enn perfekt.

Ut av krisen

Krisen ga dem mot til å gjøre endringer

Noen av de mest interessante menneskene jeg har møtt, er mennesker som har opplevd en krise og kommet seg ut av den. Ofte forteller de at krisen ga dem en ny begynnelse. At den var starten på en ny hverdag. De forteller at krisen ga dem nye perspektiver og gjorde dem sterkere. Da sjokket la seg og følelsene var bearbeidet, starter en ny orientering som åpnet opp for muligheter. De lærte mer om seg selv, og de tok kanskje et oppgjør med noe som hadde plaget dem lenge, men som de ikke hadde turt å konfrontere tidligere. Veien ut av krisen ga dem en følelse av å mestre tunge stunder, men den ga dem også en dypere forståelse av livet. Krisen ga dem mot til å gjøre endringer og til å tørre å leve et liv i tråd med egne ønsker. Og etter som årene gikk, var krisen en tilbakelagt hendelse i hukommelsen.

Fremtiden

Rukla bestemte seg for noe annet.

Livet er fullt av tilfeldigheter. Før eller senere blir vi alle rammet av kriser. Ingen av oss ønsker dem eller søker dem. Kriser er noe vi prøver å unngå fordi de er smertefulle. De må ikke bagatelliseres.

Elias Rukla i Dag Solstads roman visste at rektor ville forsøke å bagatellisere opptrinnet med paraplyen, og at kollegene ville forsøke å få ham til å fortsette i jobben, ved å si at dette var noe som kunne skjedd med noen og enhver. Rukla kunne valgt å fortsette som før. Etter noen uker ville alt vært glemt. Men Rukla bestemte seg for noe annet. Han ville starte et nytt liv. I noen tilfeller kan en krise være et vendepunkt. Til noe bedre.

  • Tidligere gjestekommentarer finner du her.
  • Ståle Øklands siste gjestekommentarer finner du her.

Les også

  1. Ståle Økland: Friheten har en dårlig venn: angsten

  2. Ståle Økland: Myten om selvet og risikoen for å stå i veien for seg selv

  3. Ståle Økland: Kapitalismen trenger konkurranse

Publisert:
  1. Sorg
  2. Frykt
  3. Dag Solstad

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  3. Birgitte-saken: Selgere av dameklær krasjet i siktedes bil. Var de fra politiet?

  4. Trump vekker avsky etter minneord

  5. –1800–1900–2000. Solgt!

  6. Mourinho: – Finner ikke ord