Klimafornektelse – den nye populismen

KOMMENTAR: Når Frp og Sp nå strides om de samme velgerne, seiler «kampen mot klimahysteri» opp som den nye kampsaken. Men bruker man populisme som politisk middel, risikerer man mer enn å tiltrekke seg et par velgere.

Publisert: Publisert:

Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) appellerer til populistiske strømmer med sitt spørsmål til statsminister Erna Solberg om hennes uttalelse om Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  1. Leserne mener

I forrige uke stilte stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) et skriftlig spørsmål i Stortinget til statsminister Erna Solberg. Han lurte på om Solberg ville beklage ordbruken etter at hun i et TV2-intervju sa om Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet».

Solberg sa at «det er en samling av personer som er klimafornektere, innvandringsmotstandere, anti-globale løsninger, EU-motstandere, det er et sammensurium av folk som sier at den verden vi har i dag, den aksepterer vi på en måte ikke. Men poenget er at verden må løse oppgaver sammen, dette er en tid for å skjønne at internasjonalt samarbeid er viktig».

Les også

Dag Olav Hessen: – Klimaet vil ikke «ordne seg». Det er for sent for det.

Hentet fra kommentarfeltet

Gjelsvik spør i sitt formelle spørsmål om statsministeren ser at hennes uttalelser er en lite respektfull og polariserende måte å omtale meningsmotstandere på.

Det er tydelig at Gjelsvik ikke har kommet på spørsmålet selv. Dette har han tatt direkte fra de mange kommentarene til akkurat denne nyhetssaken fra medlemmer av gruppen. Det kan man se om man leser kommentarene om denne saken i Facebook-gruppen.

Bare for å oppklare: Jeg skriver ikke her om hvorvidt gruppens medlemmer er et sammensurium av folk eller ikke, eller om det er en klimakrise eller klimahysteri. Den diskusjonen kan vi ta en annen gang.

Dette handler om hvordan politikken er i ferd med å endres, og om hvordan enkelte politikere bruker folks misnøye til egen vinning.

Les også

– 150.000 medlemmer i en Facebook-gruppe er IKKE folk flest

Les også

Klimahysteri-gruppe og motgruppe på Facebook med over 100.000 medlemmer hver

Kappløp

I opposisjon har Senterpartiet seilt opp som det nye protestpartiet, mens Frp ofte måtte godta kompromisser i regjeringen. Det førte til at Frp falt kraftig på meningsmålingene, samtidig som Sp’s oppslutning økte betydelig.

Uta av regjeringen vil Frp nå kapre tilbake disse velgerne. Leser man kommentarfeltet under tråden om hvilket parti medlemmer av Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» vil stemme på, er Frp og Sp gjengangerne.

Det er helt tydelig at når Gjelsvik stiller det spørsmålet han stiller, er det i denne dammen han nå ønsker å fiske stemmer.

Politikken justeres dermed deretter. Erik Lunde, sentralstyremedlem og leder av programkomiteen i KrF, sa til NTB i forrige måned at han mener Sp og Frp nå konkurrerer om å være minst mulig klimavennlig: «Dessverre ser det ut som at Sp og Frp har startet et slags kappløp mot bunnen i klima- og miljøpolitikken».

Les også

Sylvi Listhaug, som blir minister for vindmøller, synes vindmøller er noe svineri

Les også

Klima- og miljømoralismen bommer på målet

Patriotisme

Frp-politikere har jo selvsagt også referert til Facebook-gruppen. Som blant annet da Cathrine Andersen, gruppeleder for Sandefjord Frp, skrev en kronikk på NRK Ytring der hun lurte på hva det er som er så ekstremt med storm og mye nedbør.

Men et innlegg fra Emil Tranøy Aasheim, styremedlem i Sandnes Frp, på nettsiden Resett om «kampen mellom patrioter og globalister» viser at det er mer som kan ligge bak enn bare «kampen mot klimahysteri».

Aasheim nevner folkeopprøret mot bompenger. Og så nevner han «Folkeopprøret mot Klimahysteriet».

Facebook-gruppen inneholder kanskje et «sammensurium» av mennesker, eller bare mange forskjellige mennesker som har samlet seg bak en sak de brenner for. Men det Aasheim gjør er å spille på ting som «drastiske inngrep i vanlige menneskers liv», halvsannheter og skremselspropaganda.

Dermed setter han kampen mot en sak mange folk er engasjert i inn i en sammenheng med patriotisme, konspirasjonsteorier og populisme.

Les også

Derfor vet vi at klimaendringene er menneskeskapte

Populisme

I Store norske leksikon beskrives populisme som en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til «folket», som en motsetning til «eliten». Populisme har blitt knyttet til både venstreorienterte og høyreorienterte partier, samt sentrums- og bondepartier. Populismen er skeptisk til politiske partier, og for eksempel til minoriteters rettigheter og overnasjonale organisasjoner som EU og FN, ifølge leksikonet.

Populistiske partier fremhever gjerne at de representerer den sunne fornuft i motsetning til det de mener er de politiske elitenes virkelighetsfjerne og elitistiske grunnholdning. Selv om disse partiene ofte i prinsippet er like mye «politisk elite» som politikerne de kritiserer.

Det er ulike former for populisme, men en av dem handler om kommunikasjon. Det å rettferdiggjøre sin politikk gjennom å appellere til folket og ved å argumentere på en folkelig måte.

Les også

Faktisk.no: Innsikt: Hvem styrer egentlig «Folkeopprøret mot klimahysteriet»?

Les også

Nett-troll og mediekonspirasjoner

Les også

Konspirasjonskonge utestengt av tech-gigantene: Nå raser debatten om hatprat, sensur og ytringsfrihet

Ustabilitet

Senterpartiet har klart å vokse seg store på kampen mot sentralisering. Andre temaer for potensiell populistisk politikk er bompenger og innvandring. Nå har kampen mot «klimahysteri» blitt den nye populismen.

Det er mange meninger om både bompenger og klima, men her legger verken Sp eller Frp opp til å støtte folket. De legger opp til å bruke folkets meninger til å selge sin egen politikk. Da snus ofte kappen etter vinden, alt etter hvilke interessegrupper som roper høyest.

Men blir politikken bedre av at partiene henger seg på den ene etter den andre kampsaken? Nei. Da får man en ustabil og usammenhengende politikk der man risikerer at beslutningene ikke henger sammen, og at pengebruken kommer ut av kontroll.

I den populistiske kampen om velgere risikerer man også å rote seg inn i dypere konspirasjonsteorier og mer ekstreme holdninger. Og man risikerer påvirkning fra grupperinger som ikke vil det beste for samfunnet.

I kampen om velgere bør store deler av både Frp og Senterpartiet spørre seg om det er dit de ønsker å ta norsk politikk.

Publisert: