Når taushet er gull

KOMMENTAR: De aller, aller fleste av oss har overhodet ikke peiling på smittsomme sykdommer og hva som må gjøres for å bekjempe dem. Men mangel på faktisk kunnskap har aldri vært noe hinder for tastaturkrigerne.

Publisert: Publisert:

Alle med tilgang til internett kan lese et par artikler om virus. Det betyr ikke at de har greie på det. Det er viktig å huske på. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Det er nesten en måned siden nå, altså en kosmisk uendelighet av tid, at manager Jürgen Klopp fikk et spørsmål på en pressekonferanse i Liverpool. Reporteren ville vite hva Klopp mente om smitteverntiltakene i forbindelse med fotballkamper i Premier League.

– Hør her, utbrøt Klopp. – Jeg er ikke lege. Ser jeg ut som en ekspert på epidemier, her jeg står med skjeggstubber, treningsbukser og en stygg skyggelue? Hvis du vil ha svar på spørsmål om korona, er det ikke meg du skal spørre. Jeg er fotballtrener. Spør meg om kampen, sa en tydelig irritert Liverpool-trener.

Les også

Hevder Klopp var rasende over at Champions League-kamp ble spilt for fulle tribuner

Kommentariatet

Hadde bare flere hørt på Klopp. Da hadde de ikke bare blitt veldig gode til å vinne fotballkamper, men de hadde også unngått å drite seg ut.

Den norske, profesjonelle meningsoffentligheten er et lite og ganske underlig sted. Det redaktørstyrte ordskiftet, eksemplifisert ved for eksempel debattflatene i NRK, domineres av en relativt liten gruppe mennesker, for eksempel kommentatorer i de store avisene, ledere av ulike interesseorganisasjoner, en gruppe akademikere, et knippe topp-politikere og enkelte såkalte «samfunnsdebattanter».

Hva er en ekspert?

For å bli lege må man studere i seks år. Deretter, for å bli spesialist, i ytterligere fire. Og for å bli ekspert, altså en person med særdeles inngående kunnskap om for eksempel smittsomme sykdommer, kreves flere år med forskning og publisering i anerkjente og fagfellevurderte publikasjoner. Til sammen minst 15 års utdannelse og erfaring, pluss selvsagt 12 år med grunnskole og videregående opplæring.

Har du dette, kan du uttale deg med vitenskapelig pondus om strategier for smittevern i forbindelse med utbrudd av smittsomme sykdommer, for eksempel sykdommen covid-19 etter smitte av viruset SARS CoV-2. Noe tilsvarende gjelder forresten også for faktisk å kunne vurdere tiltak mot klimaendringer på et vitenskapelig grunnlag.

Google-universitetet

Disse kalde fakta om hva som egentlig kreves for å kunne ytre seg med tyngde om svært kompliserte spørsmål, legger dessverre ingen demper på de taletrengte blant oss. På forbausende kort tid har Facebook- og Twitter-segmentet blitt «eksperter» på virus, pandemier og smittevern. Det er helt utrolig. Kan dette tyde på at det lange og kostbare utdanningsløpet som vi til nå har trodd danner bakgrunnen for faglig tyngde, bare er en illusjon?

Hvis det er nok å ha god tid (hjemmekontor), en fungerende internettforbindelse og et behov for å delta i debatten, er vi jo alle eksperter.

Prateklassen

Mens Twitter på mange måter kan sammenliknes med en åpen kloakk, er Facebook i mangt og mye en slags gjenvinningsstasjon. Der resirkuleres det artikler som allerede er i ferd med å bli utdatert. Jeg er på ingen måte immun mot denne sykdommen selv. Du finner en artikkel du liker (les: er enig med innholdet i), og så deler du den som bevis på at du har rett. Det har du jo ikke, men skitt la gå.

Kommentariatet og den såkalte prateklassen blir sure når dette blir påpekt, altså at de faktisk ikke har peiling på hva de snakker om. Da svinger de seg opp til de store, retoriske høyder og babler i vei om demokrati og ytringsfrihet og verdien av et levende ordskifte. De liker ikke at ekspertene tar for mye plass, for det handler om å komme på lufta, helst på Politisk kvarter eller Dagsnytt 18 eller i Debatten hos Solvang. Det er den ultimate bekreftelse på at man fortsatt er relevant.

Hva må gjøres?

Mange folk vet selvsagt dette fra før, men det skader ikke å minne om at verken debatten om debatten på Debatten eller Dagsnytt 18 er særlig viktig i den store sammenhengen. Det er ute i virkeligheten de avgjørende beslutningene blir tatt.

En kompis som leder en ganske stor organisasjon i det offentlige, fortalte meg her om dagen at han og hans stab har fått gjort mer de siste ukene enn de normalt ville ha klart i løpet av et år, fordi tiden fra et problem oppstår til det er tatt en beslutning for å løse det, er drastisk kuttet.

I hele samfunnet skrikes det etter beslutninger og løsninger, fordi koronakrisen er dynamisk. Situasjonen endrer seg hele tiden, noe som gjør det nødvendig å handle raskt. Målet er å begrense skadevirkningene, enten vi snakker om smitte eller om de enorme økonomiske konsekvensene av tiltakene mot smitte.

Første linje

Alle folkene som står i første linje i denne kampen, enten de vasker på et sykehjem, pakker ut varer i en dagligvarebutikk eller prøver å gjennomføre undervisning via internett, trenger konkrete svar på konkrete spørsmål. Det de ikke trenger, er ukvalifisert synsing fra amatører som først og fremst liker å høre sin egen stemme.

Nå skal dette på ingen måte tolkes som om jeg er motstander av et fritt, offentlig ordskifte. Jeg er for. Det jeg er imot er at vi forveksler markeringsbehov med relevans. Dette poenget blir satt på spissen nå, fordi alle disse masekoppene sitter og produserer støy på hjemmekontorene sine. De må selvsagt bare få holde på, men vi trenger strengt tatt ikke høre på dem. Langt mindre invitere dem i studio.

Etterpå

Alle lengter etter at dette skal gå over. At hverdagen skal vende tilbake. Jeg tror egentlig ikke på det, men det er fristende å tenke at kanskje kan det komme noe godt ut av dette. En økt respekt for kunnskap? Økt respekt for arbeid? Økt respekt for handlekraft?

Byråkrati, sies det, er et tegn på sivilisasjon. Jeg er egentlig enig i det. I fredstid er det ettertenksomme og deliberative demokratiet ganske vakkert i all sin papirknitrende treghet. Men når alarmen går, trengs en annen type lederskap. Nå er det faktisk byråkrater som handler raskt. Det er også et vakkert syn.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frp-forslag falt til jorden – ingen framdrift for Rogfast

  2. Lover at Norges råeste motorsportsanlegg skal står klart i juni 2021

  3. – Lett å jukse i norske bomstasjoner

  4. Sju personer skutt og drept i Alabama

  5. Orrestranda er igjen kåret til en av verdens beste strender

  6. Spania letter reiserestriksjoner, snart bompenger i Ryfast

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Debatt
  3. Smittevern
  4. Jürgen Klopp
  5. Koronaviruset