Er alt håp ute for palestinerne?

KOMMENTAR: Europa står maktesløst i forhold til Israel. USA har gått bort fra tostatsløsningen og Israel er i politisk kaos.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Det er den 25 år gamle Parisavtalen som regulerer de bilaterale, økonomiske forholdene mellom Israel og Palestina. Siden de palestinske myndighetene (PA) opererer under okkupasjon, virker avtalens reguleringer annerledes for palestinerne enn for israelerne. I dag er den et pressmiddel fra israelsk side, mer enn en økonomisk utviklingsavtale for de selvstyrte, palestinske områdene, slik intensjonen var.

De siste sju månedene har israelske myndigheter holdt tilbake midlene fra toll- og avgifter Israel har tatt imot på vegne av PA. Det er Israel som kontrollerer alle grensene til de palestinske områdene. Disse inntektene utgjør 60 prosent av det palestinske statsbudsjettet.

Israels forklaring for å la være å utbetale midlene til PA, er at myndighetene i Ramallah utbetaler pensjon til familier av motstandsfolk som er falt i kamp mot okkupasjonsmakten, og til fengslede motstandsfolk. De palestinske myndighetene mener israelerne bryter premissene for Parisavtalen når de holder pengene tilbake på denne måten.

Sammenvevd økonomi

Den nyutnevnte palestinske statsministeren, økonomen Mohammad Shtayyeh, leter etter en vei ut av krisen. Han vil løsrive Palestina fra den israelske økonomien, noe han møter intern motstand for: Palestina er jo okkupert av Israel, mener kritikerne. Shtayyeh vil ikke høre på kritikken. Han kjører nå en serie møter med statsoverhoder i arabiske land.

Han har forhandlet med Irak om å få kjøpe subsidiert olje, men den må jo fortsatt passere en israelsk-kontrollert grense for å komme inn i Palestina. Han har også vært i samtaler med Jordan og Egypt, og er på reise i Gulf-statene for å vinne gehør for planen om å rive seg løs fra den israelske økonomien.

Han oppfordrer derfor til boikott av israelske varer og selskaper, noe som er vrient å gjennomføre, ettersom PA bruker den israelske valutaen og har en økonomi som er tett sammenvevd med den israelske. Det er for eksempel slik, at myndighetene i Ramallah sender pasienter til israelske sykehus. Shtayyeh vil heller gi dem behandling i Jordan og Egypt. Om nødvendig, vil han sende palestinske pasienter til Tyrkia.

Israel slår tilbake

Palestinerne og deres myndigheter er storkonsumenter av israelske varer og tjenester. Denne økonomiske kolonialiseringen er viktig for privat sektor i Israel, som ironisk nok får lide for manglende utbetalinger av avgifter fra Israel til Palestina.

Strømmen i de selvstyrte, palestinske områdene kommer fra israelske kraftverk, men hvem skal ta strømregningen når det ikke kommer penger til å betale den med? Resultatet er at kraftleverandører i Israel nå er begynt å kutte i leveransene, slik at deler av Jerusalem og Vestbredden tidvis er uten strøm. En situasjon innbyggerne på Gaza-stripen kjenner seg igjen i.

Palestinske politikere, ikke minst innen opposisjonen, omtaler måten Israel praktiserer Parisavtalen på, som en «nasjonal utpressing». Israel legger dessuten militært press på PA, gjennom ukentlig å sende tropper inn i Ramallah, den fungerende hovedstaden for de selvstyrte, palestinske områdene.

Maktesløshet

De franske myndighetene har prøvd å reforhandle Parisavtalen mellom Israel og Palestina, uten å lykkes. EU har utøvd press mot israelske myndigheter for at de skal respektere både Parisavtalen og Oslo-avtalen, men uten hell. For øyeblikket er Israel dessuten i politisk kaos og uten fungerende, demokratiske styresmakter. 

Dette sammenbruddet i israelsk politikk og styre, fører til at tiden går uten at det kommer verken en løsning, eller penger på bordet. Imens blør den palestinske statskassen. Israelske leverandører får ikke betalt for sine varer og tjenester, og vanlige palestinere får som vanlig føle problemene på kroppen, for eksempel gjennom strømmangel.

Det palestinerne trenger, er en reell frigjøring, men de mangler verktøyene som kan hjelpe dem ut av knipa. Europa synes å være maktesløse i forhold til Israel, mens USA har sluttet å jobbe for en tostatsløsning.