Dystre selvmordstall – hva er det norske helsemyndigheter gjør feil?

GJESTEKOMMENTAR: Helsemyndighetene skal lage en ny plan for å redusere antall selvmord – før man vet hvorfor den forrige ikke fungerte.

Publisert: Publisert:

«Alle selvmord rammer flere enn den døde. Jeg har truffet pårørende som sitter igjen med mange spørsmål. Noen har skyldfølelse, andre forstår ikke hvordan det kunne gå så galt», skriver Ståle Økland. Foto: Per Erik Helle

  • Ståle Økland
    Forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Selvmordstallene går ned i Danmark og Sverige, men ikke i Norge. I WHOs handlingsplan for mental helse 2013–2020 forpliktet Norge seg til å jobbe for en reduksjon av selvmord med ti prosent. Målet er ikke innfridd. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antall selvmord økte fra 555 til 593 i perioden 2013–2017. Hva er det norske helsemyndigheter gjør feil?

Handlingsplan

Alle selvmord rammer flere enn den døde. Jeg har truffet pårørende som sitter igjen med mange spørsmål. Noen har skyldfølelse, andre forstår ikke hvordan det kunne gå så galt. Ofte blir dødsfallene dysset ned. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet la Helsedirektoratet våren 2014 frem en treårig handlingsplan for å forebygge selvmord og selvskading. «Vi må forebygge bedre og gjøre mer for å hjelpe de som sliter», uttrykte helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens egen hjemmeside den gang. Planen ble utviklet i samarbeid med brukerorganisasjoner, profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre direktorater. Det overordnede målet var å redusere omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen.

Nye tiltak

Helsedirektoratet listet opp 29 tiltak. De ville øke kompetansenivået og bedre samarbeidet i det offentlige. Det skulle opprettes et samarbeidsforum mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og psykiske helsetjenester for barn og unge. Forumet skulle bidra til en mer samordnet innsats fra tjenesteapparatet. Kommunesektorens organisasjon, KS og Helsedirektoratet skulle inngå et nytt prosjektsamarbeid med sikte på å utvikle kompetanse, samhandlingsmodeller, samarbeidsavtaler, samt metoder og verktøy som kunne bidra til et bedre tjenestetilbud for barn og unge med psykiske vansker og rusproblemer.

Risiko

Helsedirektoratet pekte på risikogrupper. De ville utvikle tiltak for å motvirke ensomhet, passivitet og tilbaketrekning blant eldre. I samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten satte de i gang planer for å forebygge selvmord blant innsatte i fengsler, deriblant forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse. Det skulle også utarbeides en ny veileder for helsetjenestens arbeid med familievold.

Inn i skolen

Skolehelsetjenesten ble styrket. Et pilotprosjekt rettet mot risikoutsatte barn og unge skulle iverksettes, og en ny behandlingsmetode kalt traumefokusert kognitiv adferdsterapi skulle implementeres. Grunnutdanningen, videreutdanningsprogram og profesjonsutdanningene i medisin og psykologi skulle få rammeplaner som ga studentene opplæring i å oppdage og gripe inn ved selvmordsfare.

Politikerne lovet millioner av kroner. De opprettet en egen tilskuddsordning, kalt Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading. I 2017 ble det satt av 23,6 millioner kroner til denne tilskuddsordningen.

Da handlingsplanen ble iverksatt i 2014, ble det begått 548 selvmord i Norge. Det tilsvarer tre mellomstore passasjerfly. Tre år senere hadde tallet økt til 593 selvmord, stikk i strid med målsetningen.

Massiv innsats

Norge legger ned mye innsats for å forebygge selvmord. I 1993 utarbeidet Sosial- og helsedirektoratet et nasjonalt program. Programmet ble fulgt opp med en handlingsplan mot selvmord i 1994. I 2006–2007 foretok Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en evaluering av effektene av ulike selvmordsforebyggende tiltak. Den dannet grunnlaget for utarbeidelsen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Og så kom altså den nevnte handlingsplanen i 2014.

Mange frivillige organisasjoner jobber med selvmordsforebyggende arbeid, deriblant Kirkens SOS, Røde Kors, Mental Helse, Voksne for barn, Suicide Rescue, Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord og Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Det finnes til og med et eget Nasjonalt Senter for selvmordsforskning- og forebygging ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor synker ikke selvmordstallene når det settes inn penger, kompetanse og konkrete tiltak? Justert for befolkningsøkningen har selvmordstallet nærmest stått bom stille de siste 15 årene.

Vage svar

Når jeg snakker med spesialister, får jeg vage svar. Selvmord er ofte knyttet til rusmisbruk, livskriser og mental sykdom, men ikke alltid. Noen vil styrke førstelinjetjenesten, andre snakker om behovet for bedre samhandling.

I fjor gransket NRK selvmordstallene i psykiatrien. De fant at så mange som 1910 pasienter i psykisk helsevern døde av selvmord i årene 2008 til 2015. Det tilsvarer mer enn én pasient annenhver dag. Pasientene var enten under behandling eller hadde avsluttet behandlingen i løpet av det siste året de levde. Funnene var oppsiktsvekkende. Alle ekspertene jeg snakker med er enige om at selvmordsproblematikken er kompleks. Ingen klarer å peke på fullgode løsninger. Imens produseres det papir.

Gjentar historien seg, blir det enda flere ord om samarbeid, kunnskap og kostnadskrevende tiltak som ikke virker.

Ny plan

En ny handlingsplan er på trappene. 20. mars i fjor vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen legge frem en ny plan for forebygging av selvmord og selvskading, denne gangen med en nullvisjon. Igjen ga regjeringen Helsedirektoratet i oppdrag å finne ut hva som har dokumentert effekt. Folkehelseinstituttet skal også bidra, sammen med fagmiljøer, pasient- og pårørendegrupper.

Jeg tok kontakt med Helsedirektoratet for å spørre om handlingsplanen fra 2014 var evaluert. Det var den ikke. En ny plan skal altså utarbeides før man vet hvorfor den forrige ikke fungerte. Gjentar historien seg, blir det enda flere ord om samarbeid, kunnskap og kostnadskrevende tiltak som ikke virker. Det begynner å nærme seg en skandale.

Les også

– Selvmord behandles fremdeles som en privatsak

Les også

Miriam kjempar ikkje lenger for å døy. Ho kjempar for å leva


Publisert:

Da Øystein forsvant

  1. – Hvem du bør stemme på i valget

  2. – Selvmordstallene går ikke ned, hva gjør vi feil i Norge?

  3. Else Kåss Furuset åpnet huset for å forebygge selvmord

  4. Fylket tar opp kampen mot selvmord

  5. Kritisk til apparatet rundt etterlatte etter selvmord

  6. Familien ett år etter

  1. Da Øystein forsvant
  2. Selvmord
  3. Gjestekommentar
  4. Ståle Økland
  5. Psykisk helsevern