Verdens eldste yrke er flere millioner år gammelt

GJESTEKOMMENTAR: Noen må legge ut på lange reiser når de skal føde. Dette har ført til krav om flere fødestuer – et krav jeg støtter helhjertet.

Rekonstruksjon av Lucy, den 3,2 millioner år gamle, etiopiske representanten for førmennesket Australopithecus afarensis.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Jeg har vært med på en del fødsler. Det kan gå hardt for seg, og jeg er glad vi alle gangene bodde bare en halvtime unna det ypperste av medisinsk ekspertise.

Men hvorfor trengte mor hjelp? Hvorfor var det så himla vondt og vanskelig å føde?

Jeg skal la de evolusjonære detaljene ligge, og bare slå fast at mennesket av en eller annen grunn har utviklet en veldig komplisert fødsel. Poenget her er at denne kunne vi aldri ha utviklet, hadde det ikke vært for at vi er et sosialt og empatisk dyr.

Vi kan gå tilbake til førhistoriens store kjendis, Lucy, den 3,2 millioner år gamle, etiopiske representanten for førmennesket Australopithecus afarensis. Hun hadde sitt å stri med. Lårbeinet hennes viser tegn til at hun levde med en smertefull betennelse, kanskje etter å ha blitt angrepet av et rovdyr? Hun hadde også uvanlig beinvekst i ryggen og kan ha mistet noe av sin rørlighet på grunn av en mulig pukkelrygg.

Likevel klarte hun å holde seg unna løver og hyener, og hver kveld i tillegg klatre opp i trærne for å sove trygt – for deretter å klatre ned igjen neste morgen. Hun kan ha trengt hjelp til dette. Kanskje noen ga henne en dytt i baken, kanskje noen rakk henne hånda fra de laveste grenene?

Vi vet ikke om Lucy rakk å føde barn før hun døde, sent i tenårene. Men gjorde hun det, hadde hun trengt hjelp til dette også. Førmenneskene hadde allerede på den tiden utviklet den lange og kompliserte fødselskanalen som gjør at vår tids kvinner helst bør søke profesjonell hjelp når vannet går. Til og med når hjelpen befinner seg sju timers biltur unna.

Ulikt andre dyr

Det enkleste hadde vært å bli født som alle andre dyr – plopp ut. Til og med sjimpanser har relativt enkle fødsler. Ungen kommer ut med ansiktet fremover, og mor kan ta imot, holde hendene sine under babyens hode og nakke og vrikke og vri den ut. Dette klarer hun fint alene, og sjimpansehunner føder da også helst i ensomhet, om natten og skjult for andre.

Så ikke hos oss. En menneskefødsel er en offentlig begivenhet. Det har en fysiologisk forklaring, men det er mulig den egentlige, evolusjonære forklaringen er enda kulere. Følg med. Jeg tar fysiologien først:

Forskerne har studert Lucys hofter og konkluderer med at Lucys eventuelle baby, akkurat som mine sønner og døtre, måtte vri seg rundt, først med hodet og deretter enda mer med skuldrene. Ungen kunne dermed ikke fødes med ansiktet fremover, rettet mot mors ansikt.

Med mindre du er olympisk turner, tror jeg vi med sikkerhet kan slå fast at du aldri har utført et like spektakulært C-moment som det du gjorde i det du ble født. Den ovenfor beskrevne åling gjennom den buktende, trange fødselskanalen krever en bevegelighet du garantert har mistet for lengst – men uansett hvor sprek du var som foster, du ble som sagt høyst sannsynlig født med ansiktet vendt bakover.

Dette førte til at mor hadde risikert å brekke nakken på deg, dersom hun hadde tatt tak rundt hodet ditt. Det var derfor hun trengte hjelp.

Og mye tyder på at det har hun fått, og hennes mødre før henne, i noen hundre tusen generasjoner.

Vi kan derfor påstå at verdens eldste yrke er å være jordmor. Lucy trengte jordmor for 3,2 millioner år siden, og hun var ikke den første.

Menneskets bekken utviklet seg
for at vi skulle kunne gå på to bein.
Derfor er våre fødsler så harde.

Fordi vi ville gå oppreist

Det finnes to arter sjimpanser – sjimpansene og dvergsjimpansene, de siste av og til omtalt som bonoboer. Disse sistnevnte er kjent for sin relativt fredelige livsførsel, og som en av veldig få dyrearter som selger sex. Vi er den andre.

Men vi har noe annet til felles også – vi holder oss med jordmødre.

Grunnen til at vanlige sjimpanser føder så lett, mens vi gjør det med store vanskeligheter, er de tilpasninger hoften har måttet gå igjennom for å gjøre det mulig for oss å gå på to bein.

Dvergsjimpansene har samme hofte som andre sjimpanser – og føder tilsvarende lett. Likevel har forskerne observert at flere hunner er med og hjelper en fødende bonobo.

Altså – fødselen er en offentlig, sosial affære, selv om mor strengt tatt ikke hadde trengt det.

Mennesker skilte seg fra sjimpansene for cirka 7 millioner år siden. Bonoboer og vanlige sjimpanser skilte lag senere, så vi er like mye i slekt med begge artene. Det er all grunn til å tro at sjimpanseartenes enkle fødsel er et opprinnelig trekk, men ingen spesiell grunn til å tro at det å føde alene på sjimpansevis er det. Det er ikke nødvendigvis slik at vår sosiale fødsel er noe nytt.

Det kan like gjerne være at sjimpansenes og menneskets felles forgjenger var like fredelig, sosial som bonoboene og oss – at vi hjalp hverandre i vanskelige situasjoner, opp og ned av trærne, ut med ungene – allerede den gang vi selv levde i trærne.

Kanskje behovet for sosial støtte under fødselen kom før den fysiske nødvendigheten av å få hjelp?

Les også

Erik Tunstad: «Forskning tyder på at vi både er de verste og de beste – samtidig»

Å gå sammen

Vi mennesker kan være noen jævler, men vi er også veldig snille og omtenksomme mot hverandre. En halv million år før Lucy avsatte en gruppe førmennesker sine fotspor i vulkansk aske i Laetoli i Tanzania. En gruppe på to voksne og to barn var på vei nordover, vekk fra vulkanutbruddet. De var nok både sultne og redde, og studier av fotavtrykkene viser at de voksne gikk i takt – på en måte som viser at de holdt hverandre i hånda.

For 3,7 millioner år siden, altså.

Omsorg og empati er menneskelige egenskaper som har vært med oss fra lenge før vi ble mennesker. Dette bør vi være stolte av. Så slutt å tulle – gi oss flere fødestuer!


Publisert: