Rekordtall med bismak

KOMMENTAR: At Equinor gjør det godt er bra både for selskapet, staten og Oljefondet. Men bakteppet er energikrise, krigen i Ukraina, høyere utgifter for vanlige folk og en usikker verdensøkonomi.

Equinor leverte onsdag nok et rekordresultat. Det justerte resultatet før skatt i første kvartal var på hele 170 milliarder kroner. Det er så mye penger at det er vanskelig å begripe.

Selv om selskapet måtte skrive ned verdier i Russland på rundt 10 milliarder kroner etter at de trakk seg ut fra landet, sitter de igjen med så mye penger at det nok er vanskelig å vite hva de skal bruke dem på.

Penger til staten

Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten var i statsbudsjettet for 2022, som ble lagt fram av Støre-regjeringen i november, anslått til 277 milliarder kroner i år.

Etter all sannsynlighet vil staten, eller Oljefondet som får disse pengene, håve inn veldig mye mer penger enn det. Regjeringen kommer med nye anslag for dette i revidert statsbudsjett i mai.

Både Equinor og det norske oljefondet tjener godt på både energikrise og krigen i Ukraina. Men samtidig viser bakteppet som har ført til de store inntektene fram et heller dårlig fungerende energimarked.

Gasspriser

Gassprisene har selvfølgelig steget enda mer etter at Russland invaderte Ukraina, og Europas ekstreme avhengighet av russisk gass ble eksponert. Men gassprisene var allerede skyhøye også før krigen begynte.

Etterspørselen etter gass økte fra i høst da aktivitetene tok seg opp igjen etter pandemien. Og ekstra ille ble det i Europa, der utfasing av kull og kjernekraft førte til at prisene ble ekstremt høye. I tillegg begynte Nederland utfasingen av sitt største gassfelt i 2018, og vinden har ikke blåst så mye som den burde.

Resultatet av alt dette ser vanlige folk på både strømpriser og bensin- og dieselpriser. Og med krigen i Ukraina og faren for at Russland kan stenge flere gasskraner enn de til Polen og Bulgaria, vil prisene sannsynligvis stige enda mer.

Økt inflasjon

Og når olje- og gassprisene er så høye som nå, blir både varer og tjenester dyrere. Det betyr at inflasjonen øker, altså at vi får mindre varer enn før for den samme pengesummen. Det overordnede målet for Norges Banks pengepolitikk er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Altså vil rentene øke når inflasjonen øker.

Selv om finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), ifølge det omstridte regnestykket sitt, mener at vi vil komme så godt ut av det økonomisk dette året, er det altså lite som tyder på det.

For han får et ekstra problem når han skal forklare for folk at det ikke er så enkelt å bare pøse på med oljepenger fra Oljefondet til å dekke vanlige folks ekstrautgifter. For da risikerer vi enda høyere renter.

Ingen ønskesituasjon

Globalt, og spesielt i Europa, mener eksperter at dersom de høye olje- og gassprisene fortsetter, kan en resesjon, eller økonomisk nedgang, være på trappene. Da kan vi risikere en ny økonomisk krise.

Equinor har kanskje et luksusproblem når de skal finne ut hvordan alle pengene skal brukes. Kanskje det er på nye investeringer i olje og gass, som kan være med på å stabilisere energimarkedene. Og kanskje mer penger til fornybare investeringer.

Men selv om dette er «knalltall» for Equinor akkurat nå, er det ingen ønskesituasjon framover, på så mange måter, at oljeselskapene tjener så mye som de gjør nå på høye olje- og gasspriser.