Brasils tomme miljøløfter i Glasgow

GJESTEKOMMENTAR: Amazonas, som betyr så mye for klimaet på Jorden, ødelegges. Alternative muligheter i regnskogen utnyttes ikke.

En ung urinnvåner av Mura-stammen betrakter enda et nettopp nedbrent område i jungelen nær Humaita i delstaten Amazonas i Brasil.
  • Arne Halvorsen
    Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro
Publisert: Publisert:

Store og viktige Brasil – verdens femte største land i areal og folketall, med verdens 15. største økonomi – møter på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) med en nærmest tom miljøagenda og syltynn politisk troverdighet. Brasil lover å redusere avskogingen til null og akseptere en reduksjon av metanol. Men hvordan nevnes ikke. President Jair Bolsonaro torde ikke selv møte og dro heller til Italia.

I løpet av president Jair Bolsonaros tre år ved makten har landet tapt 20 år hva miljøet angår. Brasil som var et foregangsland, som arrangerte de store miljøkonferansene Rio-92 og Rio 2012, er i dag sett på som en miljøparia.

Avskogingen er rekordstor, antall branner øker, det er fritt frem for gullgravere og miljøministeren støtter landbruket som ønsker mer jord til kveg og soya.

Mens verdens land reduserte utslippet av CO₂ med 7 prosent i 2020, økte Brasil utslippet med 9,5 prosent. Og alt tyder på at utslippet øker enda mer når 2021-tallene foreligger.

Mura-stammen har til alle tider levd i og av jungelen. Når skogen brennes og maskinene rykker inn, er ingenting lenger som før.
Over 10 prosent av Amazonas’ regnskog er borte, og avskogingen – for blant annet å skaffe beite til kjøttfe – har skutt fart under president Bolsonaro.

Presses av USA

Brasil kom til COP26 som en del av problemene, ikke som en del av løsningen på den globale miljøkrisen. USA har lagt et enormt press på Brasil, som motvillig har akseptert å godta kravet om reduksjon i utslipp av metanol med 30 prosent innen 2030 med basisår 2020. Men landets miljøminister Joaquim Leite godtar også forslaget om å redusere avskogingen til null i 2030.

Nå må Brasil presentere en konkret, men realistisk plan, som viser hvordan avskogingen kan reduseres til null, er fagfolkenes dom.

Store muligheter

Satsing på açai-bær fra den levende Amazonas-regnskogen – som også brukes i smoothier i Norge – kan være flere ganger mer lønnsomt enn kjøttproduksjon på nedbrent land.

Den verdenskjente klimatolog og Amazonas-kjenner Carlos Nobre er ikke i tvil om hva som må gjøres skal Amazonas og klodens fremtid sikres:

«I dag er 17 prosent av Amazonas avskoget, og ytterligere 17 prosent er forfalt. Vi er veldig nær smertegrensen for hva Amazonas tåler, og vi bør ha nulltoleranse for ulovlig avskoging. Dette tiåret blir avgjørende for menneskehetens fremtid», understreker Nobre.

Han er klar på at vi må utnytte regnskogens mangfold, og at det på verdensbasis finnes et marked for naturprodukter verdt 180 milliarder dollar, men hvor Brasil bare har 0,5 prosent.

Regjeringen må legge frem et dokument på COP26 som viser hvordan næringslivet, i fellesskap med myndighetene, kan utnytte regnskogens mangfold:

«Det finnes over tusen mulige produkter vi kan utvinne, med miljøvennlige og moderne maskiner. Frukten fra açai-palmen har en rentabilitet som er fire til ti ganger høyere per hektar enn kvegoppdrett. Açai-bær omsetter for over 1 milliard dollar årlig og gir gode inntekter til små og mellomstore produsenter. Det samme gjelder for kakao- og kastanjefrukten. I tillegg ødelegges ikke regnskogen, forteller Carlos Nobre.

Les også

Hilde Øvrebekk: «En dråpe i havet»

«Hold deg borte»

President Bolsonaro ble rådet til å holde seg borte fra Glasgow og COP26. Han ville blitt hundset og ydmyket av illsinte demonstranter, med Greta Thunberg i spissen. Han tok rådet og dro bare til G20-møtet i Italia.

Brasils president følte han seg ikke velkommen der heller. Han virket usikker, holdt seg i utkanten av gruppen og kom også der med en tom agenda. Ikke et eneste bilateralt møte ble holdt.

Og han dro han like godt på sightseeing da det avsluttende gruppebildet skulle tas. Ingen av statslederne savnet den brasilianske presidenten.

Vår genetisk bank

Da jeg i 1976 fløy over Amazonas’ regnskog for første gang, slo det meg hvor stor – mektig er vel det rette ordet – regnskogen virket der den lå som et enormt grønt slør. Under dette grønne sløret, som dannes av millioner av tretopper, finnes menneskehetens genetiske bank. Det er her vi har deponert den rike fauna vi kjenner til, og alt vi ennå ikke kjenner – mangfoldet av dyreliv, insekter og fisk, og med 24.000 kilometer med elver.

Da jeg så fløy over Amazonas i 1993, var det noe annet som slo meg. Store områder var plutselig blitt treløse. Det så ut som åpne sår i et ellers sunt legeme. Sett fra luften, 3000 meter over regnskogen, så jeg avskogingen for første gang.

Jeg så mer. Jeg så røyk som steg opp mot himmelen, jeg så branner, jeg så ødeleggelse og destruksjon av et Guds skaperverk som hadde brukt 30 millioner år på å nå sin vekst på åtte millioner kvadratkilometer.

Les også

Arne Halvorsen: «Naturen slår tilbake – regnskog-raseringen øker pandemi-risikoen»

Massedød

Avskogingen og brannene bare øker, og i skogsåret 2020/2021 er vi tilbake på 2008-nivået, med rundt 10.000 kvadratkilometer regnskog. Asken ville ha dekket Rogaland fylke.

Tenk på følgende: Brannene i Amazonas har drept ufattelige 500.000.000 dyr – ja, en halv milliard pattedyr, fugler og krypdyr! Sjokkerende tall.

I løpet av tre tiår har 872.000 kvadratkilometer jomfruelig regnskog blitt borte fra kartet. Det tilsvarer 10 prosent av Brasils territorium. Mer enn det dobbelte av Norges areal. Det er brent, hogget og jevnet med jorden.

Ett eneste tre, med en trekrone på 10 i diameter, sender daglig 300 liter vann ut i atmosfæren. Gjennom fordampingsprosessen sender Amazonas’ regnskog daglig ut 20 milliarder liter vann i atmosfæren. Dette blir til skyer som skaper regn i Sør-Amerika og sørlige Brasil. I løpet av 20 år har minst 20 billioner trær blitt borte.

Naturen er ikke avhengig av mennesket, men mennesket av naturen.

  • Hilde Øvrebekk: «Det er kanskje for sent å stole på at politikerne globalt kan løse klimakrisen. Kanskje løsningen ligger et annet sted.»

Les også

  1. Skjebnetime for Brasil og Amazonas

Publisert:
  1. Amazonas
  2. Brasil
  3. Klimatoppmøtet COP26
  4. Arne Halvorsen
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Falt fra tak på bolighus

  3. Det skal godt gjøres å se at dette er et nytt bank­bygg

  4. Analytiker venter sky­høye kraft­priser hele vin­teren

  5. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over