En dråpe i havet

KOMMENTAR: De 14 millardene statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har med seg i kofferten til klimafinansiering er egentlig ingen stor gavepakke.

Støre (Ap) ankom sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide klimatoppmøtet i Glasgow mandag. Før de reiste varslet Støre at Norge vil legge 14 milliarder kroner å bordet innen fem år.

Dette er en dobling av klimafinsieringen til utviklingsland.

«Med denne beslutningen om dobling innen 2026, vil bekjempelse av klimaendringer bli en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk i årene fremover», sa Støre til VG.

Doblingen av det norske bidraget til klimafinansiering er det samme som Erna Solberg (H) skulle hatt med til FN-møtet i New York i september. Dette måtte hun legge bort etter valgnederlaget to uker tidligere.

Klimafinansiering

Å få til klimafinansiering for fattige land er en av de viktigste sakene på agendaen under dette klimamøtet. Det ble allerede lovet i 2009 i København at finansiering på 100 milliarder dollar hvert år fra de rike til de fattige landene skulle være på plass innen 2020, men dette har landene ikke ennå klart.

Disse pengene skal sikre finansiering av klimatiltak og fornybar energi for land som ikke klarer å ta denne regningen selv.

«Skal kloden klare dette, må landene i utvikling få støtte og hjelp. Det handler om solidaritet, men det handler også om å klare det. Et utviklingsland som står med valget mellom å investere i et kullkraftverk eller gå for sol eller vind, må gjøre det siste, og få støtte til det,» sa Støre til NRK.

14 milliarder

Men hvor mye er egentlig 14 milliarder kroner?

De neste årene skal den nye Fornebubanen mellom Majorstuen og Fornebu bygges i Oslo. Bare kostnadssprekken på dette prosjektet utgjør 14 milliarder kroner.

Rogfast-prosjektet, som skal sørge for ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen, har en kostnadsramme på 24,8 milliarder kroner.

På statens inntektsside, utgjør 14 milliarder rundt fire uker med kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), hvis vi baserer oss på tallene fra Petoro i tredje kvartal i år.

Til neste år ventes det at det vil komme rundt 13 milliarder kroner fra utbytte i Equinor i inntekter til staten. Og statens netto kontantstrøm fra hele petroleumsvirksomheten, altså pengene som overføres til Oljefondet, vil i år være på 184 milliarder kroner. Dette vil sannsyngligvis bli enda høyere, med de høye olje- og gassprisene vi har sett den siste tiden.

Øke bidragene

For Afrika vurderes omkostningene av de klimaendringene som allerede skjer, til å bli minst 7 milliarder dollar. Klimaendringer kan komme til å fordrive mer enn 143 millioner mennesker innen 2050, ifølge Verdensbanken.

Flere land må derfor øke sitt bidrag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland, og en større andel må gå til klimatilpasning, skrev Flemming Møller Mortensen, Dag Inge Ulstein og Per Olsson Fridh, nåværende og tidligere utviklingsministre i henholdsvis Danmark, Norge og Sverige, i et felles innlegg i Energi og Klima tidligere i år.

«Det er de fattigste og mest sårbare befolkningsgruppene i utviklingslandene som rammes hardest. Fordi de allerede er utsatt og har minst å forsvare seg med. Derfor stiller utviklingslandene krav om økt klimafinansiering for å bøte på de skadene som klimakrisen forårsaker allerede nå,» skrev de tre ministrene.

Leveringsplan

Det britiske COP26-presidentskapet har forsøkt å dempe bekymringene rundt klimafinansiering ved å publisere en "leveringsplan" for å nå målet på 100 milliarder dollar.

USA har signalisert at de kan komme til å doble sin offentlige klimafinansiering til 11,4 millioner dollar per år innen 2024. EU bidrar med ytterligere 4 milliarder dollar innen 2027.

Men ifølge Stockholm Environment Institute (SEI), vil disse bidragene sannsynligvis ikke være nok til å sikre utviklingsland, spesielt de mest sårbare landene.

SEI har tidligere regnet ut at Norge må kutte utslipp tilsvarende ti ganger størrelsen på vår egen befolkning og bidra med et mye høyere beløp i klimafinansiering. Grunnen til det er at olje- og gassutvinning og forbruk er det som har vært med på å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

«Dette historiske ansvaret bør motivere Norge til å ta en lederrolle internasjonalt i kampen for en rettferdig klimaavtale», heter det i rapporten.

Dråpe i havet

En dobling av klimafinansieringen er selvfølgelig mye mer enn å holde denne på samme nivå som i dag.

Men når dette ikke skal skje før senest i 2026, virker det ikke som regjeringen har like stort hastverk som det blir kommunisert fra FN at vi faktisk har. Ifølge FNs miljøprogram har vi bare åtte år på oss å halvere klimagassutslippene, å legge planer, innføre nødvendig politikk og levere på målene.

Det kan også diskuteres om beløpet er så stort som det blir solgt inn som. I norsk sammenheng er vel egentlig 14 milliarder kroner bare en dråpe i havet.