Jeg er veldig glad i Sandnes (men vil helst ikke være gauk)

Sandnes er en moderne by med 80.000 innbyggere. Når vi skal samle oss om en framtidig identitet bør vi finne annet å spille på enn leirgauker.

Publisert: Publisert:

Gauken bør byttes ut for eksempel med Kjeragbolten, mener kommentatoren. Foto: Pål Christensen

  • Tommas Torgersen Skretting
    Leder Lokal, Aftenbladet

Da vi laget en artikkel om oss selv og vår satsing på Sandnes-dekningen her i Aftenbladet før sommeren, fikk vi mange tomler opp. Men det var også noen som kom med en litt advarende pekefinger. De hang seg opp i denne setningen: «Vi holder til i andre etasje på Ruten og tar gjerne imot sandnesbuer som har tips eller innspill».

Vet han ikke at det heter Sandnesgauk, var det en som lurte.

Ser bra ut, men husk at vi er gauker, kom det fra en annen.

Med unntak av noen år i Skien før jeg begynte på skolen, et halvt år i militæret i Nord-Norge og fem års studietid i Oslo, har jeg bodd i Sandnes. På Austrått, Sandved, Ganddal og nå Hana. Da jeg valgte å bruke «sandnesbuen», var det ikke fordi jeg ikke var klar over at Sandnes-folk gjerne kalles gauker.

Det var fordi jeg aldri har likt uttrykket.

Utenom gribb kan jeg nesten ikke komme på en fugl med flere negative karaktertrekk og assisiasjoner enn gjøken. Den bygger ikke egne reir, men legger egg i andres - som regel velger den fugler som er mindre enn seg selv - og lar disse bli fosterforeldre. Egget blir lagt om ettermiddagen når reir-eieren er ute og flakser. Før gjøken stikker fjerner den et av vertsfuglens egne egg. Jeg føler i grunnen jeg har fått fram poenget mitt her, men det å gauke er ifølge ordboka å skråle eller drive ulovlig handel med sprit eller narkotika.

I tillegg sier den ko-ko.

For meg er gjøkens adferd så langt fra mentaliteten i Sandnes som det omtrent går an å komme. I Sandnes har vi hentet det beste fra Jæren, slik jeg ser det: Vi får ting gjort, vi bruker sunn fornuft og vi tar ikke oss selv altfor høytidelig. Er det en ting vi ikke ville finne på, så var det å be andre ordne opp i et problem vi har skapt selv.

Men vet han ikke at gauken er et gammelt symbol på den viktige kermamikkindustrien som formet byen?

Jo. Jeg liker den tanken og har stor respekt for dem som holder i hevd denne lokale håndverkstradisjonen. Det er heller ingenting i veien med historien til selve blåseinstrumentet, okarina, som visst nok kan spores tilbake til 30.000 f. Kr.

Jeg vet også at det ikke kan settes liktstegn mellom gjøken og sandnesgauken. Men jeg mener likevel tiden kan være inne for å se seg om etter et nytt symbol i kommunevåpenet.

For meg er gjøkens adferd så langt fra mentaliteten i Sandnes som det omtrent går an å komme.

Fordi: Sandnes har vokst kolossalt de siste årene og nylig rundet kommunen 80.000 innbyggere. Som vi skriver i dag er over 23 prosent av disse, altså nesten hver fjerde innbygger, innvandrere. Det bor 139 ulike nasjonaliteter i Sandnes. Legger vi til at byen også tiltrekker seg en rekke unge fra Skjåk og Hamar og Sørreisa som gjerne kommer hit for å arbeide i oljå, og at kommunen nettopp har innlemmet Forsand - forstår man at det som først og fremst kjennetegner det moderne Sandnes er mangfold. Alle disse skal kjenne seg velkommen her.

Et annet av kjennetegnene ved Sandnes, er sentrumshandelen og den gode servicen. Langgata preges i dag av interessante nisjebutikker, ulikt andre nokså store byer der det vanlige er starbucksifiseringer, at leieprisene presser det særegne bort til fordel for kjeder som du finner over alt. Å rive en diger parkeringsplass og erstatte den med en park - er modig i en sånn by. Men det var akkurat det man gjorde på Ruten. Når det i tillegg viser seg at kommunen hele tiden har vært i dialog med brukerne av den såkalte Benken her - ikke for å benytte anledning til å flytte disse menneskene langt vekk fra den attraktive, nye parken - men for å bygge en ny benk til dem, da er man romslige og. Selv om det så klart er problematiske sider ved et tungt rusmiljø som dette, og man skal være varsomme med å framstille dette som et harmløst kultfenomen, vitner dette om en sympatisk integrerende vilje som virkelig er noe å bygge videre på i det moderne Sandnes.

Oppi alt dette er jeg altså blitt usikker på om gauken har nok intuitiv, samlende kraft i seg til å være symbolet for denne nye byen. Sandnes har alltid hatt fine fjorder og utmerket utmark, topper og skoger og stier og det du kanskje kan kalle hverdagsnatur. Med Forsand på laget har kommunen nå også spektakulær natur som folk kommer langveisfra for å oppleve. Lysefjorden ville kanskje hatt denne kraften? Eller kanskje enda bedre: I stedet for en stilisert bilde av en gauk som gjemmer hodet under den ene vingen: Hva med et av Kjeragbolten?

Det som i hvert fall er sikkert er dette: Sandnes sitt rykte som en litt snever og harry by er parkert en gang for alle. Ved siden av dette stempelet bør vi parkere lillebror-komplekset som fremdeles pipler opp i enkelte diskusjoner. Det kler ikke en by med 80.000 innbyggere.

Vi er ikke New York City eller noe. Sandnes er bare den akkurat passelig smeltedigelen der det syder og koker av skikker og kulturer og religioner. Alminnelig og allsidig på en gang.

Og der det uansett bor mange kjekke ...folk.

Les også

23 prosent i Sandnes er innvandrere. En av dem er tyrkiske Cengiz Bugurcu på Kebaben

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Voldtektstiltalt trodde at sex ville gjøre ham frisk

  2. Elg skutt ved Sandvedparken

  3. Janoves datter synger duett med bestefar

  4. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  5. Regestrand-drapet: Drapstiltalt skal ha banket to personer i fengsel

  6. Jublende glade kulturprisvinnere

  1. Sandnes
  2. Ruten