Okei da, jeg skal ta på bunaden i år også!

KOMMENTAR: Endelig en 17. mai uten stress, tenkte jeg.

Publisert: Publisert:

Trenger vi å pynte oss i bunaden dette året? Ikke skal vi gå i tog, ikke skal vi samles i store flokker. Foto: Pål Christensen

  • Camilla Bjørheim
    Journalist

Litt i smug har jeg de siste ukene irritert meg ørlite over alle ildsjeler og lokalpolitikere som nærmest har konkurrert om å finne på de mest sprelske 17. mai-aktige aktiviteter dette året der ingenting er som normalt.

Det skal synges fra nuter og spilles i gater. Hundrevis av båter skal tøffe på fjorden og nypolerte veteranbiler skal tute og brumme langs veien.

Men siden ildsjelene nødig vil blåse liv i koronasmitten igjen får vi ikke vite helt når ting skal foregå – for vi skal vi helst holde oss langt vekke.

Men vi bør absolutt kle oss opp, stryke flagget, synge høyt og spise is, er oppfordringen. Ja, så lenge vi husker å holde avstand, vaske hender, nyse i albuen og hele tiden telle hvor mange vi er sammen.

Hos oss blir det feiring med nærmeste familie. Vi lager litt god mat, deler på oppgavene og samles et sted der vi tror det muligens på ett eller annet tidspunkt kommer til å tøffe et par båter forbi.

Heldigvis var det mor som sa det først:

– Jeg dropper bunaden i år.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi skal jo stort sett sitte inne. Det blir så varmt i stakken og stramt i livet. Siden ingenting er som normalt dette året, må det være greit å kle seg i noe annet, var konklusjonen.

Dermed har det sedvanlige mai-stresset som pleier å krype på meg sånn cirka fra 14. mai uteblitt dette året.

Skal vi gidde å pusse sølvet i år? Foto: Jonas Haarr Friestad

Jeg har ikke endevendt klesskapet for å lete etter den blå nylonstrømpebuksa, og jeg har ikke skjenket sølvpuss så mye som en eneste, liten tanke.

Barnebunaden, som etter planen skulle legges opp og ut, henger urørt i skapet. Symaskinen står i ro. Alle artikler med titler som «Slik stryker du bunadsskjorta» har jeg triumferende skrollet forbi.

Men vi har snakket om og gledet oss til 17. mai, altså. For ungene har i flere dager sett fram til feiringen på skolen og planlagt i detalj antrekk, hårpynt og godsaker i matboksen til markeringen fredag 15.

Torsdag kveld, da ungene hadde falt i søvn og flaggene lå klar til neste skoledag, tikket det inn en melding fra søster.

– Du dropper bunaden?!?

Jeg hadde akkurat hørt nok en 17. mai-entusiast på radioen be oss feire, pynte og synge som aldri før, men hadde slått meg til ro med at festen ville bli fin selv om vi dropper bunadene. Vi har jo masse is.

– Jeg har jo ny kep og alt, kom det på en ny melding fra søster.

Fredag morgen fulgte jeg ungene til skolen.

Jeg har sagt det før; jeg er sykt svak for mai. Svak for bjørkeris og korps. For svulstige taler og potetløp. Det skal så lite til før tårekanalene åpner seg.

– Ikke grin da mamma, kommer det litt irritert fra førsteklassingen idet vi strener over grusbanen.

Men det er vanskelig å holde saltvannet tilbake når rektor står i bunad og ønsker ungene velkommen til 17. mai-fest. HELT umulig faktisk.

Nå har jeg funnet fram nylonstrømpene, pussefilla og skjorta.

Klart jeg skal ha bunad på 17. mai!

LES OGSÅ: Tørk tårene, mai går mot slutten!

Publisert:
  1. VIDEO: Se lesernes egne 17. mai-øyeblikk

  2. Mektig da småbåtene samlet seg om annerledes feiring: - Jeg hadde tårer i øynene

  3. I «verdens beste gate» var det full feiring

  4. Her ruller Norges kanskje lengste 17. mai-tog over Jæren

  5. Nasjonalromantikk på Ragnhildnuten

  6. Ungene i gata klarte å skape stor stemning på Sola

  1. 17. mai 2020
  2. 17. mai
  3. Bunad