Middelhavets farlige urokråke

GJESTEKOMMENTAR: Tyrkias president Erdogan bruker alle midler på vei mot sitt kalifat.

Publisert: Publisert:

Politikeren Metin Külünk, en nær medarbeider av Tyrkias president, presenterte dette framtidige kartet over Stor-Tyrkia på Twitter – på årsdagen for slaget som var starten på det østromerske rikets fall. I det rødfargede området inngår halve Bulgaria, nordøstlige Hellas og en rekke greske øyer, Kypros, Armenia og deler av både Syria og Irak, og faktisk også litt av kurdiske områder i nordvest i Iran. Foto: Skjermdump fra Twitter

  • Peter Beck
    Journalist, Jerusalem

567 år er gått siden de ottomanske styrkene erobret Konstantinopel, endret til dagens Istanbul av landsfaderen Atatürk i 1931. Men Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ser seg ikke som arvtageren etter Atatürk, som sekulariserte det tidligere ottomanske riket. Erdogans vei synes mer og mer å være streben mot tittelen som ottomansk sultan, inkludert tittelen kalif – åndelig leder for alle muslimer. Slike påstander har versert i mediene i noen år, men ingen har tatt dem på alvor.

Kommentatorenes overbærende smil har imidlertid stivnet. Erdogan mener faktisk alvor. Den potensielle kalifat-streberen slår om seg til alle kanter, erobrer landområder i Syria og Irak, sender våpen og militsstyrker til Libya og truer Hellas.

Erdogans erobringskart, gjengitt på Twitter av Erdogans nære politiske medarbeider Metin Külünk, omfatter langt større landområder enn dagens Tyrkia. Külünks kart inkluderer for eksempel deler av det nordlige Hellas med egeiske øyer, halvparten av Bulgaria, hele Kypros, det meste av Armenia og deler av Georgia, Irak og Syria, samt litt av Iran, faktisk. Det kan synes som om tweetingen av kartet nettopp den 26. august ikke var noen tilfeldighet – det var datoen for slaget ved Manzikert i 1071, slaget som kom til å bety begynnelsen til slutten på det østromerske riket.

Les også

Peter Beck: «Ottoman-riket slår tilbake»

President Erdogan og dagens kart over Tyrkia, med et mindre land enn han – og hans tilhenger – ser for seg i framtiden. Foto: AP/NTB scanpix og Wikipedia

Effektiv diktator

Erdogan har vist seg som en svært effektiv hersker. Hans hovedfiender er USA, alliert med Tyrkia i Nato, og Israel. Ellers samarbeider og motarbeider han venner og fiender, alt etter behov. Erdogan har gitt amerikanerne beskjed om å komme seg ut av Syria fordi de ikke har noe å gjøre der. Om dette landet samarbeider han med russerne og iranerne – og overser glatt at ingen av dem har noe å gjøre der heller.

Erdogan støtter også Muslimsk Brorskap og deres avlegger Hamas. For kort tid siden var Hamas-ledere i Istanbul og fikk tyrkiske statsborgerskap og pass som gavepakke. Det gjør det lett for dem å reise rundt i Europa.

Erdogan, vil gjennom sin avtale med den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli i Libya, utvide de to lands økonomiske havsoner, slik at disse møtes og kan komme i konflikt med Israel, Kypros og Hellas' planer om å legge verdens lengste gassledning til Italia.

Ifølge den saudiarabiske nettavisen Al Arabya er myndighetene i Libanon engstelige over økende tyrkisk aktivitet i den nordlige del av landet. Libanesiske sikkerhetsmyndigheter skal være meget bekymret over store mengder våpen som tyrkerne sender dit.

Og en fersk og farlig konfrontasjon med Hellas seiler opp. Den nyetablerte økonomiske sonen mellom Libya og Tyrkia, fra Libyas nordligste kyst til Tyrkias sørligste Middelhavskyst, går gjennom deler av Kreta og andre greske øyer, få kilometer fra den tyrkiske kysten.

Les også

Fareed Zakaria: «Sterke menns nye oppskrift for sikre seg eneveldig makt»

Hamas-lederen Ismail Haniyeh på et av sine mange besøk hos president Erdogan i Tyrkia, her i 2012. Nylig fikk Haniyeh og flere Hamas-topper også tyrkisk statsborgerskap. Foto: AP/NTB scanpix

Folkelig støtte

Høyst problematisk økonomi og bunnmålinger for den tyrkiske liraen til tross, synes Erdogans ambisjoner å ha støtte i befolkningen. Mange, og ikke bare Erdogan-tilhengere, uttrykker nyervervet stolthet over å være tyrkere i et «mektig og dominerende» land i regionen.

Nato og EU prøver å gjøre alt for å hindre en krig mellom de to erkefiendene Hellas og Tyrkia. Grekerne erklærer at de vil forsvare sin suverenitet, det vil si sonene rundt sine øyer. Erdogan hevder at han ikke vil kompromisse på «disse øyene som ligger tett inntil vår kyst og bør tilhøre Tyrkia».

Hellas har støtte fra Kypros, Egypt, Israel og Frankrike. Seks F-16 kampfly fra De arabiske emirater landet nylig på Kreta som et symbolsk signal om støtte. Tyrkia svarte straks med fly- og krigsmarine manøvre i Egeerhavet.

Men Erdogan synes langt ifra å bli skremt av opposisjon fra nær og fjern. Fra Ankara lyder det at Tyrkia «ikke vil bøye seg for kolonialistene». Natos generalsekretær Jens Stoltenberg synes ikke å ha særlig hell med seg til å dempe Erdogans farlige gemytt.

Heller ikke EU kan eller vil sette hardt mot hardt for å stagge Erdogan: Han sitter med den sikre jokeren det er å kunne åpne slusene for hundretusener av immigranter til Europa. Håpet er at Erdogan, tross alt, gjør som ofte før: Etablere en krise og bøye av i siste liten.

Les også

Johannes Morken: «Sultan Erdogans maktgrep råkar religionsfridomen i Tyrkia»

Les også

Erdogan har omgjort Hagia Sofia til moské – første bønn 24. juli

President Erdogan truer både venner og finner, i eget land og andre, og er tydelig på at Tyrkias plass i verden er som en stormakt i Middelhavet og den muslimske verden. Foto: Lefteris Pitarakis, AP/NTB scanpix

Kan han stanses?

Regimer som Erdogans synes bare å reagere når de møter seriøs motstand. Å forsøke en forsonende politikk stimulerer bare til ytterligere trusler og aggresjon i Middelhavsregionen. Vestlige regjeringer må våge å sette foten ned, overhøre trusselflommen fra Ankara og vise at de mener alvor.

Tyrkia truer Nato-medlemmene Frankrike og Hellas, samt De arabiske emiratene. Og kjøper avanserte luftvern-rakettsystemet S-400 fra russerne. Og det haster. Tyrkia har sendt ut sitt forskningsskip «Oruc Reis» sammen med flere krigsskip til farvannet mellom Kypros og Hellas for å vise at de kan seile hvor de lyster.

Hovedhensikten er ikke å bore etter gass eller olje så langt fra den tyrkiske kysten, men å etablere nye grenser og vise strategisk makt i det østlige Middelhav, har Ankara erklært. Erdogan gambler på at europeerne trenger Tyrkia mer enn Tyrkia trenger Europa.

Spørsmålet er om noen tør utfordre Erdogans bløff – som det forhåpentlig er.

Publisert:

Les også

  1. Erdogans kanonbåtdiplomati lager bølger i Middelhavet

  2. Tyrkisk gassfunn kan dempe fremtidig importbehov

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  4. Rekorden hadde stått i 16 år. Så kom Jakob Ingebrigtsen til Bergen.

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. – Du setter ikke smeller. Da blir du kjeppjagd.

  1. Gjestekommentar
  2. Peter Beck
  3. Recep Tayyip Erdogan
  4. Tyrkia