Resirkulering, ikke oljenedstengning, er svaret, MDG

KOMMENTAR: Miljøpartiet De Grønne (MDG) bør snakke mindre om oljenedstengning og mer om gjenbruk, resirkulering og mindre sløsing, – og om krisen som kan få oss alle til å tenke nytt.

Publisert: Publisert:

Arild Hermstad, nyvalgt nestleder i MDG, prøvde i fjor å vinke «bye-bye» til oljå. Han burde heller snakke om andre deler av partiets politikk. Foto: Hilde Øvrebekk

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

– Norge trenger andre bein å stå på enn olje, sa Arild Hermstad, MDGs nyvalgte nestleder forrige helg etter partiets virtuelle landsmøte.

Det er mye snakk om krisepakker til oljeindustrien, og om omstilling til nye næringer. Men i alt dette snakket om oljå skal få hjelp eller ikke, drukner en av MDGs hjertesaker, nemlig sirkulærøkonomien.

MDG har i alle år nemlig snakket om dette som både kan hjelpe til med å redusere klimautslipp og få oss til å slutte å leve i et bruk-og-kastsamfunn.

Les også

Bastholm vil ha slutt på fossil krisehjelp

Sirkulært

Den type økonomi vi har i verden i dag handler om å trekke ut råvarer, la oss kalle dem ressurser, produsere varer, bruke dem og så kaste dem. Dette kalles lineær økonomi.

I en sirkulær økonomi er tanken at det som produseres ikke kastes, men gjenbrukes, resirkuleres eller repareres. Det fører til mindre uttak av knappe ressurser og fører til mindre utslipp og miljøskader.

I slutten av januar, rett før koronakrisen slo til for fullt, lanserte den uavhengige organisasjonen Circular Today sin rapport om tilstanden for sirkulærøkonomien i verden.

Den viste at i 2017 var den totale, materielle tilførselen i verden var på 100,6 milliarder tonn. Bare 8,65 milliarder tonn av dette var resirkulert materiale.

Jo mer av ressursene en får i sirkelbevegelse gjennom gjenvinning, jo mer spares miljøet og klimaet. Foto: NTB scanpix/Torgeir Vølstad

Les også

Sparte 600.000 kroner på å bygge med kapp og rester

Les også

Fem råd til ferske folkevalgte, Norges viktigste klimamotor

Mer og mer

Disse tallene viser en verden der konsumet bare øker og øker, med liten tanke for å ta vare på de knappe ressursene vi har.

Materialbruken er tredoblet i løpet av de siste tiårene. Og det var forventet, i alle fall før koronakrisen, en ytterligere dobling av dette i løpet av de neste 40 årene.

Ifølge tall fra EU blir bare 12 prosent av materialene som brukes av europeisk industri, gjenvunnet. I perioden mellom 2010 og 2016 økte avfallsmengdene i EU med 5 prosent. Halvparten av dette gikk til forbrenning eller ble lagt i deponier. EU eksporterer i tillegg mye av sitt avfall, noe som får negative konsekvenser for helse og miljø i andre deler av verden.

Les også

Hakkebakkeskogen-politikk?

Hva kan vi gjøre?

Noen grep er tatt i ulike land, fra resirkulering av søppel i Nigeria til plastforbud i Rwanda, ifølge Circular Today. Men de peker på at dette er noe hvert enkelt land må utforme en egen politikk for, og ikke bare overlate til bedriftene selv eller lokale myndigheter. Og at det krever internasjonalt samarbeid.

«I en grønn økonomi finnes ikke avfall, bare ressurser på avveie», står det på side 32 i MDGs arbeidsprogram for 2017–2021.

Men det er ikke bare MDG som har tatt til orde for en satsing på sirkulærøkonomi. I Granavolden-plattformen, som regjering styrer etter, står det i kapittel 5, «Økonomi, skatt og bærekraft», at:

«Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær
økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal
strategi om sirkulær økonomi.»

4. mars i år la Klima- og miljødepartementet derfor fram en tidsplan for utarbeidelsen av en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Etter planen skal denne være klar 20. desember.

Også i EU jobbes det med å innføre nye lover og regler som skal sørge for mer gjenbruk og mindre sløsing med ressurser. I mars la EU-kommisjonen fram en plan der de blant annet vil pålegge produsenter av telefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner å lage produkter som er lettere å reparere, bruke igjen og oppgradere. Mindre enn 40 prosent av elektronisk avfall er resirkulert i EU.

Planen innebærer blant annet også at industrien må øke resirkulering og gjenbruk av tekstiler, at all innpakning må være resirkulerbar innen 2030 og nye regler for å eksportere søppel ut av Europa.

Uten en sirkulær økonomi, mener EU, vil de ikke være i stand til å nå sine mål for nullutslipp i 2050.

Les også

Ny undersøkelse: Slik rammer koronakrisen og oljeprisfallet næringslivet

Les også

Regjeringen er positiv til plastposeavgift

Tiden er nå

I forrige uke la Statistisk sentralbyrå fram nye prognoser for norsk økonomi. De venter at nedturen vil vare i mange år. Og at arbeidsledigheten vil holde seg høy i minst fire år. Reallønnsveksten er ventet å falle. Folk og bedrifter får med andre ord dårligere råd.

Denne krisen kan dermed føre til et mindre press på å kjøpe nytt og et større trykk på å bruke gamle ting om igjen. Men det kan også føre til nye muligheter for å skape nye jobber.

En rekke studier konkluderer med at mange nye jobber kan skapes innenfor den sirkulære økonomien. For eksempel viser to studier fra den europeiske tankesmien Club of Rome at det kan føre til mer enn 100.000 nye jobber i Sverige og 75.000 nye jobber i Finland.

Så akkurat nå er kanskje tiden for å virkelig sette krefter inn på å utrede planer for en sirkulær økonomi, der vi utnytter ressursene i verden på en bedre måte og samtidig bedrer både klima og miljø.

Les også

Erna Solberg ser framover: Ny krisepakke før sommeren

Endring

Det betyr ikke nødvendigvis at du skal la være å kjøpe den nye tv-en, men at den skal være laget av resirkulert materiale. Det betyr heller ikke at vi ikke skal bygge nytt, men at vi ser på om det er mulig å gjenbruke materialene fra eldre bygg.

Det handler også om nye måter å jobbe på. Ett eksempel er fra Xerox i Nederland, som i stedet for å selge printere til bedrifter, heller «leier» dem ut gratis mot at de tar betalt for hvert ark som printes ut, samt vedlikehold og reparasjoner.

Her ligger det et stort ansvar på både myndigheter og næringsliv, for noe av denne omstillingen vil koste. Men i det lange løp viser forskning at det vil lønne seg.

Men dersom vi ikke gjør noe, vil det ikke bare føre til store konsekvenser for miljø, helse og klima, det vil også føre til en ressursknapphet i verden som gjør at vi ikke lenger får tilgang til de produktene og tjenestene vi har i dag.

Så la oss heller diskutere denne delen av MDGs politikk. For vi skal ikke stenge ned oljeindustrien, men vi kan likevel prøve å endre måten vi lever på.

Publisert:

Les også

  1. «Gjenvinning av skip er sirkulær økonomi i praksis»

  2. – I et rettferdig grønt skifte er fagbevegelsen viktigere enn på veldig lenge

Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  3. Kristoffs trener om den gule triumfen: – Helt ubeskrivelig

  4. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  5. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  6. Slagsmål i Stavanger sentrum

  1. Koronaviruset
  2. Miljø
  3. Økonomi
  4. Klima
  5. MDG