Vi må bruke penger på andre tiltak i skolen enn gratis skolemat

KOMMENTAR: Det er ikke gratis skolemat elevene trenger. De trenger mer til økt innsats i skolen for å bekjempe lærevansker, styrke klasse- og skolemiljø og bekjempe mobbing og psykiske lidelser.

Publisert: Publisert:

Gratis skolemat kan vise seg å bli svært dyrt. Foto: Fredrik Refvem

  1. Leserne mener

I budsjettet for Stavanger har samarbeidspartiene Ap, SV, Sp, MDG, Rødt og FNB bedt om en sak om innføring av skolemat på skoler i levekårsutsatte områder, som Hillevåg, Kvernevik og
Storhaug, til behandling i utvalg for helse og velferd til våren.

Ordningen skal etter planen utføres av Stavanger Byggdrift. Og samarbeidspartiene ber spesielt om at det ses på inkludering av lærlinger og mennesker i arbeidstreningstiltak gjennom NAV i arbeidet med tilberedning, servering og utlevering av måltidene.

Frivillige organisasjoner bør også vurderes. Ordningen skal innføres trinnvis med første utlevering ved skolestart 2020/2021.

Dette vil ifølge budsjettet koste henholdsvis 3 millioner, 8 millioner, 10 millioner og 12 millioner kroner i 2020, 2021, 2022 og 2023.

Les også

Kampen om barnefamiliene

Les også

Sparer millioner på mindre skjermtid for de minste

Noe bra

Isolert sett er det selvfølgelig ikke noe i veien for å sørge for at alle barn får noe sunt å spise i løpet av skoledagen. En forskningsrapport fra Universitet i Agder, for eksempel, konkluderte med at gratis skolemat faktisk kan utjevne sosiale forskjeller mellom elever.

Forskerne fant at tiltaket virket best blant de elevene som hadde foreldre med et lavt utdanningsnivå, som da spiste sunnere mat. Rapporten fant imidlertid ikke at gratis skolemat hadde noen innvirkning på elever med høyt utdannede foreldre.

Problemet med denne undersøkelsen er at utvalget er ganske lite. Den gikk ut på at tre klasser med 10- til 12-åringer i ett år fikk servert et fat med gratis pålegg, brød, frukt og grønt i matpausen. I tillegg til de tre klassene spiste også en kontrollgruppe vanlig matpakke.

Les også

Dette skal flertallet gjøre

Les også

Sola: – Millionærer får barnetrygd, men ikke de fattige

Valgløfte

Det er ikke bare i Stavanger at Ap har ivret for gratis skolemat. Også på landsbasis har partiet gått inn for dette.

Før valget sa Ap at de ville bevilge 17 kroner per elev per dag til brød, pålegg, melk/juice og frukt/grønt. Dette skulle gjelde elever både i grunnskolen og videregående skole.

Ap satte også av en sum som i gjennomsnitt tilsvarer en 20 prosents administrativ stilling på hver skole. Dette skal ifølge partiet koste rundt 3 milliarder kroner hvert år.

Men Aftenposten skrev i sommer at dette ikke inkluderte penger verken til kjølekapasitet, bestikk, tallerkener, glass – eller til eventuell nødvendig ombygging eller utbygging av skoler.

I tillegg anslo Kunnskapsdepartementet at bare råvarekostnadene vil utgjøre 3,5 milliarder kroner.

Les også

Hva vil dette koste, mon tro?

Les også

Ulstein ga skolematpenger til barn i Mali

Stavangers kostnader

I fjor regnet rådmannen, nå kommunedirektøren, i Stavanger på hvor mye gratis skolemat til alle Stavanger-elever i barneskolen vil koste. Summen var 43 millioner kroner.
Dette gjorde rådmannen på oppdrag for kommunalstyret for oppvekst (KO). Regnestykket baserte seg på kostnaden for kantinedriften på Varhaug skole, som var 15 kroner per elev per dag. Lønn til en 70 prosent stilling som kokk ble også regnet inn.

Dette ble vurdert som «en betydelig kostnad for kommunen». Og kostnadene kan bli enda høyere dersom det i tillegg må gjøres investeringer på de enkelte skolene.

Stavanger kommune ville i fjor innføre en prøveordning for skolemat gjennom en abonnementsordning, hvor barn kunne kjøpe brødmat som et supplement til dagens melk- og fruktordning for 15 kroner per dag. Da var det bare to skoler som meldte seg. Avslagene ble begrunnet med manglende lokaler og personale.

Les også

Stavanger Ap bruker hundrevis av millioner de ikke har

Les også

Barnefattigdom: – Ikke noe valgflesk, takk! Kom med løsninger

SV-forslag og utredning

Det var SV som først ville innføre gratis skolemat, før den rød-grønne regjeringen ble til i 2005. Året etter kom en utredning, som anbefalte oppstart med gratis frukt/grønt og drikke. Og eventuelt selvsmurt brødmat etter hvert. Dette utvalget pekte også på at mange skoler mangler lokaler og utstyr.

De rød-grønne innførte gratis frukt og grønt i alle grunnskoler med ungdomstrinn. Men dette fjernet Solberg-regjeringen.

Direktør Helge Eide i KS sa til Aftenposten tidligere i år at selv om alle grunnskoler har skolekjøkken, har ikke alle kantiner. Hvordan disse lokalene ser ut og hvordan de kan brukes, vil påvirke regnestykkene.

Ifølge Eide bør man foreta en «dyptgående analyse» av det totale investeringsbehovet på landsbasis, hvis det fattes vedtak om innføring av et slikt måltid.

Les også

– Prisen har betydning for deltagelsen i SFO, det har jeg erfart

Les også

Arbeiderpartiet vedtok gratis skolemat

Feil prioritering

Ap i Stavanger gjorde det til et poeng før valget av at pengene til gratis skolemat ikke skulle komme fra skolebudsjettet, men fra helsebudsjettet. Men uansett hvor disse pengene kommer fra, vil potten med penger som kan brukes i budsjettet være like stor.

Andre tiltak for barn og unge, som styrking av helsestasjonene, flere stillinger i barnevernet og økt bemanning i barnehager i områder med levekårsutfordringer, er alle gode tiltak. Men når kommuneøkonomien, og skoleøkonomien, har blitt trangere de siste årene, er det ikke gratis skolemat politikerne må prioritere.

Et alternativ til gratis skolemat kan være å gjeninnføre gratis frukt og grønt, som enkelt kan leveres ut på samme måte som skolefrukten foreldre betaler for i dag. Dette vil være et sunt tilskudd til elevenes egen skolemat, til en brøkdel av kostnadene.

Les også

Hvordan få matpakken spist opp, enten på skolen eller etter skoletid

Les også

Bytt ut #stjerneformet agurk med #øyekontakt og #klem!

Vil spise opp midlene

Politikk handler som kjent om prioriteringer. Og skal politikerne først prioritere skole, er det mye å ta tak i.

De må prioritere flere tiltak mot mobbing. Og ekstra tiltak for å sørge for gode klassemiljøer og trivsel på skolen, samt forebygging av psykiske problemer blant barn og unge.

Gratis skolemat har, i mangel på andre fanesaker, blitt Arbeiderpartiets hjertesak. Det er synd, for utredninger har vist at dette kan bli et svært dyrt tiltak, med et svært usikkert utfall. Og det vil rett og slett spise opp midlene til andre, mer nødvendige tiltak i skolen.

Publisert: