Pedersgata ligger i sentrum

KOMMENTAR: De argeste motstanderne av byutvikling kan skade sin egen sak. Pedersgata er del av et voksende Stavanger sentrum, og det får konsekvenser for beboerne. Er det likevel mulig å finne kompromisser?

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Debattene om ulike byutviklingsprosjekter i Stavanger er interessant, lærerik og til tider dypt frustrerende å følge med på. For å foregripe konklusjonen: Jeg tror at det litt kjedelige svaret er at alle parter i denne striden har litt rett. Men jeg tror også at den steile og angstbiterske holdningen hos de mest ihuga «bybevarerne» faktisk kan skade saken deres.

En av de mest aktive grupperingene har samlet seg i Facebook-gruppa med navnet «Byutvikling Stavanger». Som jo kan framstå som et litt underlig navn på en gruppe som tilsynelatende er imot alt som blir foreslått, med mindre det foreslås vern og status quo.

Les også

31 naboer: «Skal Pedersgata bli ei utelivsgate?»

Den heteste debatten

For tiden er Pedersgata den aller varmeste poteten, selv om det dukker opp andre saker med ujevne mellomrom. Seinest Hustvedt-kvartalet mellom Østervåg og Jorenholmen, der selveste Riksantikvaren gikk inn og overprøvde et politisk vedtak som ville tillate en stor renovering – i praksis nærmest et nybygg – på sjøsiden.

Vedtaket om riving av to forfalne hus i et industrikvartal ved Kjelvene er et annet eksempel. Jeg skjønner godt at folk spør seg om fornuften i et nytt hotell i en by som allerede i mange år har slitt med overetablering, og hvor et enormt hull i bakken er det eneste vi sitter igjen med etter et mageplask av et hotellprosjekt i Tanke Svilands gate, men det er knappest poenget. Den risikoen er det utbyggeren som må ta.

Den viktigste planen

Det tok over sju år å få på plass en sentrumsplan for Stavanger, altså en overordnet plan for hvordan Stavanger sentrum skal utvikles. Dette viktige vedtaket er grunnlagsdokumentet beboere, utbyggere, huseiere og politikere skal forholde seg til når de legger fram forslag til nye prosjekter.

Utviklingen i og rundt Pedersgata er i tråd med denne planen, hvor det står at målet er at det skal etableres aktivitet i førsteetasjene innover i Pedersgata. Nytorget og Pedersgata skal bli bindeleddet mellom sentrum og Stavanger øst. Det står ingenting om at det går en grense for utvikling i krysset Pedersgata/Normannsgata, selv om dette også har blitt hevdet.

Mye servering

«Skal Pedersgata bli en utelivsgate?» spør et knippe beboere fra området i et debattinnlegg i Aftenbladet. Og de har kanskje et poeng; det står ikke noe i sentrumsplanen om det. Selskapet Pedersgata Utvikling, som har kjøpt opp over 30 eiendommer i området og er den helt sentrale aktøren, sier jo selv at målet er å etablere en miks av aktiviteter, ikke bare serveringssteder.

Pedersgata Utvikling har naturlig nok i stor grad blitt assosiert med gründer og daglig leder Anders Ohm. Men ettersom han nå har Smedvig Eiendom som hovedaksjonær, er det like riktig å si at det er den etablerte storkapitalen som nå er inne i Pedersgata, ikke bare en lokal entusiast.

For oss som ferdes mye i Pedersgata (men ikke bor der), er det lett å se at det aller meste av nyetableringer er nettopp serveringssteder. Men en restaurant eller café er jo ikke ensbetydende med sjau og spetakkel. Det er vesensforskjell på en rolig asiatisk restaurant og Heidi’s Bier Bar. Mitt klare inntrykk som bruker av gata er at mangt og mye har blitt bedre. Jeg er åpen for at det kan oppleves annerledes for noen av dem som bor der.

Suksessen på Holmen

Fargegata, eller Øvre Holmegate, som den egentlig heter, er et flittig brukt eksempel på vellykket byutvikling, men i motsetning til Pedersgata domineres den nå av utesteder med hovedfokus på servering av drikkevarer. Også i Fargegata har det vært flere tilfeller av konflikt med beboere, særlig på grunn av klager på bråk og musikk.

De konfliktene som har vært mellom beboere og utebransjen i Fargegata blekner mot konfliktnivået i og rundt Pedersgata. Fordi utviklingen i Pedersgata har langt flere berørte parter, og fordi de som er kritiske til utviklingen, har organisert seg og skaffet seg politiske allierte.

De som holder kjeft

Likevel er det sånn at aktivistene ikke representerer alle som bor i og nær Pedersgata. Det vet jeg, for jeg kjenner flere som bor i området som er svært fornøyd med utviklingen de siste årene. En av dem sa nylig til meg at det er vanskelig å snakke offentlig om det, for aktivistene på den andre siden er så aggressive.

Politisk skaper det en interessant og ikke helt uproblematisk dynamikk at folkevalgte fra partier som stemte for sentrumsplanen, likevel vil ta omkamper på prosjekter som er i tråd med planen. Det gjelder ikke minst i Høyre, hvor kommunestyremedlem Cille Ihle for eksempel har engasjert seg sterkt på «vernesida». Høyre var også delt i synet på riving av de to trehusene på Kjelvene.

Forandre for å bevare?

Bevaring og tradisjoner vil nødvendigvis stå sterkt i et konservativt parti, vil jeg si. Men samtidig vil det jo også være viktig for et næringsvennlig parti som Høyre å sikre forutsigbarhet for dem som ønsker å skape noe nytt. Forandre for å bevare, som det heter i de kretser. Og igjen: Der er sentrumsplanen det helt sentrale verktøyet. Skal den bare gjelde når det passer enkeltrepresentanter?

Jeg er overbevist om at det vil være en ulykke om sentrumsplanen skulle komme i spill. Men jeg er også overbevist om at Pedersgata Utvikling vil stå seg godt på virkelig å sørge for at det blir etablert en miks av ulike virksomheter i gata, og at den fortsatt kan være et godt sted å bo for folk som har lyst til å bo sentralt. Da må også beboerne akseptere at det å bo så sentralt har noen konsekvenser. For sentrum vil vokse.

• Les også:

Pedersgata skal få eget lysskilt med 70 cm høye bokstaver