Klimatrøbbel i Rogaland

GJESTEKOMMENTAR: Rogaland fylkeskommune legger klimaplaner, men evaluerer dem ikke og vet lite om måloppnåelsen. Er ikke det å holde innbyggerne for narr?

Regionalplansjef Christine Haver i Rogaland fylkeskommune medgir at klimaplanen for 2010–2020 ikke er blitt evaluert. Så hva vet vi da?
  • Ståle Økland
    Ståle Økland
    Skribent
Publisert: Publisert:

Klimakrisen er en av vår tids viktigste saker, og den må vinnes globalt, nasjonalt og lokalt. Nettopp derfor vedtok Rogaland fylkesting i februar 2010 Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen ble utarbeidet av Rogaland fylkeskommune i et bredt samarbeid med kommuner, statsetater, næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Det var en tiårsplan med klare ambisjoner og tre hovedmål:

  • Rogaland skulle produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020.
  • Rogaland skulle redusere sitt energiforbruk med 20 prosent innen 2020.
  • Rogaland skulle innen 2020 redusere sitt utslipp av klimagasser med 600.000 til 700.000 tonn CO₂-ekvivalenter når storindustrien ble holdt utenfor.

Hvordan har det gått?

Ingen evaluering

Jeg tok kontakt med fylkeskommunen, og ble raskt henvist til regionalplansjef Christine Haver. I en e-post 24. mai svarer hun: «Det er ikke foretatt en helhetlig evaluering av planen og i perioder etter at planen ble vedtatt har bemanning knyttet til klimaarbeid vært lav.»

Vi vet altså ikke hvordan det har gått. Det er uheldig, og vitner om en underlig prioritering. En evaluering kunne gitt oss verdifulle svar på om planen har fungert etter de overordnede hensiktene. Den kunne gitt oss svar på hva som kunne vært gjort annerledes, hvordan samarbeidet mellom de ulike aktørene har fungert og pekt på nye utfordringer. Den kunne sagt noe om forventninger og behov fremover og vært et viktig redskap når politikerne skal trekke opp veien videre. Ikke minst kunne en evaluering plassert ansvar.

I en av vår tids viktigste saker har fylkeskommunen altså latt være å prioritere dette. De har sågar nedprioritert planen gjennom lav bemanning. Prioriteringen står til stryk.

Fylkets handlingsplan fra 2014
om oppfølgingen av sine energi-
og klimaforpliktelser er heller
ikke blitt evaluert.

Målene

Fylkeskommunen er ikke helt blank. Regionalplansjefen mener at Rogaland har nådd det første målet, som handler om økt energiproduksjon. Hun påpeker at tall fra NVE viser at årlig middelproduksjon fra de vindkraftverkene som er satt i drift etter 2010, er på om lag 3,2 TWh. Hun viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at det ble produsert om lag 1,6 TWh mer vannkraft i Rogaland i 2020 enn i 2010. Det skulle altså tilsi at målet om 4 TWh er i boks. Det er gledelig, men det skulle vel bare mangle i energifylket Rogaland.

Når gjelder det andre målet, redusert energiforbruk, har regionalplansjefen ikke noe sikkert svar. «Det er usikkert hvordan den samlede energibruken har utviklet seg i Rogaland i perioden», skriver hun og henviser til at hvis man ser på forbruk av elektrisk kraft, viser tall fra SSB at forbruket har økt fra 2010 til 2020. Hun tror at deler av dette kan skyldes økt elektrifisering, for eksempel innen transport og industri.

Om det tredje målet, det viktigste av dem alle, nemlig redusert utslipp, skriver regionalplansjefen at da planen ble utarbeidet, hadde SSB en kommunal utslippsstatistikk, men denne ble avviklet i 2012 på grunn av manglende tilstrekkelig tallkvalitet. Siden 2014 har Miljødirektoratet publisert utslippsregnskap for kommuner og fylker med tall tilbake til 2009. Siden metodikken for utslipp er ulik, mener regionalplansjefen at det ikke nødvendigvis er rett frem å sammenligne utslippsnedgang etter dagens metodikk med de målene som ble satt ut fra en tidligere statistikk som brukte andre metoder.

Regionalplansjefen har rett i at det kan være utfordringer knyttet til å sammenligne utslippstall. Dette er et generelt problem for alle som jobber med miljøregnskap, i både offentlig eller privat sektor. Da handler det om å bestemme seg for hvilke indikatorer man skal måle etter, og eventuelt gjøre justeringer. Ny metodikk kunne blitt opplyst i en delevaluering. Mer avansert er det ikke, og det er i alle fall ikke en god nok grunn til å la være å evaluere energi- og klimaplanen.

Fylkestinget vedtok i energi- og klimaplanen et mål om å redusere utslippene med 100.000 tonn innen jordbrukssektoren, 100.000 innen bygg og anlegg og 550.000 innen areal og transport. Regionalplansjefen henviser til Miljødirektoratets utslippsregnskap for Rogaland, som viser en samlet nedgang i klimagassutslipp fra 2013 til 2020 på beskjedne 227.669 tonn, cirka 5 prosent. Det er ikke mye å skryte av.

Bortkastet arbeid?

Fylkeskommunen kan ikke ta ansvaret alene for Rogalands klimaresultater. Det kritikkverdige er at fylkeskommunen vet så lite. At den ikke har evaluert sin egen plan, at den ikke kan gi oss sikre tall som gjør at vi kan justere og forbedre, og at den åpenbart ikke har prioritert klimaarbeidet i perioder etter at de la planen.

I 2014 utarbeidet fylkeskommunen en egen handlingsplan for å følge opp sine egne energi- og klimaforpliktelser. Men også her er svaret det samme: Fylkeskommunen har ikke evaluert sin egen plan.

Nå er fylkeskommunen i gang med en ny plan: Regionalplan for klimaomstilling. Planen skal synliggjøre hvilke særskilte utfordringer Rogaland står overfor i arbeidet med å klimaomstille samfunnet. De bør starte med å evaluere den forrige.


Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Ståle Økland
  3. Rogaland fylkeskommune
  4. Klima
  5. Energi

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Ledere i app-sel­skap måtte gå etter varsler­sak

  6. Omkom i druknings­ulykke på Sande­stranden fredag