Sykehusene som kneler

KOMMENTAR: Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt samfunn fordi vi har et helsevesen som ikke fungerer.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil gjennomgå ressursbruken i sykehusene. Det haster.
Publisert: Publisert:

Rett før jul bestemte regjeringen at det var på tide å innføre enda strengere og mer inngripende tiltak. Helsetjenesten var i ferd med å bli overbelastet.

Men mens restauranter og utesteder stenger ned, og mens elevene igjen sendes på hjemmeskole, dukker stadig ett spørsmål opp:

Hvorfor må landet stenge ned på grunn av 353 korona­pasienter på sykehus?

Les også

Her feires gjenåpningen av samfunnet på Tou. To måneder etter røk 1,4 millioner – på én dag

Nasjonal plan

I 2014 kom Solberg-regjeringen med «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa». Der beskrives det hva som ville vært nødvendig kapasitet for sykehusinnleggelser. Den tar også for seg hvor mange pasienter som vil kreve intensivbehandling ut fra ulike scenarioer. Tallene er langt høyere enn 353. Planen sier at det skulle være behov for en beredskap på rundt 15.000 innleggelser, og 1400–2800 i intensivbehandling.

Tidligere helseminister Bent Høie (H) sa i mars i fjor at Norge maksimalt har 1200–1400 tilgjengelige intensivplasser i «kritisk situasjon der alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk».

Men det stemte vel ikke helt, når landet nærmest må stenge ned nå på grunn av 353 personer på intensivavdelingene i landet.

Les også

Oppsving i antall førstedoser etter kommunenes vaksinestunt

Intensivkapasitet

Tall fra Norsk pasient- og intensivregister viser at intensivkapasiteten i Norge er den samme som før pandemien, og omtrent den samme som den har vært siden 2012.

Antallet ordinære intensivplasser er 289. Intensivkapasiteten på nasjonalt nivå er på 4,8 per 100.000 innbyggere. Dette er relativt lavt, sammenlignet med andre europeiske land.

Ja, den forrige regjeringen økte antall respiratorer og satte i gang tiltak, men mangel på personell er det største problemet.

Norge har 631 respiratorer. Men samtidig kan sykehusene behandle bare 260 pasienter ved vanlig drift. Det mangler folk.

Det er mangel på sykepleiere, og det er stor overtidsbruk. Det har tidligere blitt leid inn sykepleiere fra Sverige, Danmark og Finland, noe det er mangelvare på nå. Det er høyt sykefravær, og noen orker rett og slett ikke mer.

Les også

Siste måneden har fire av seks intensivpasienter på Haukeland vært uvaksinerte

Trappe opp

En gruppe leger og intensivsykepleiere publiserte i 2019 rapporten Regional intensivutredning. Konklusjonene der var blant annet at på grunn av eldrebølgen vil behovet for intensivplasser øke med 25–30 prosent i 2040. Og det i en normalsituasjon, uten pandemi.

En pandemi har vært en varslet krise i flere år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mente i 2019 at pandemi og legemiddelmangel var de to største risikoene.

«Sannsynligheten for en alvorlig pandemi er i analysen angitt til 75 prosent i løpet av 100 år. Konsekvensene av en pandemi, som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store – med om lag 8000 dødsfall, 35.000–40.000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen», skrev DSB da.

Den forrige regjeringen bevilget mer penger til sykehusene, skaffet flere respiratorer og satte i gang med opplæring av intensivpersonell i løpet av pandemien.

Men skulle ikke dette arbeidet startet mye tidligere?

Les også

UiS-professorer: «Beredskapens paradokser og koronapandemien»

Uvaksinerte

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at sykehusene har laget planer for å trappe opp til 1200 intensivsenger og 4500 vanlige senger ved behov. Og at intensivkapasiteten skal bygges ut over tid.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen økt intensivkapasitet. Men tidligst til neste vår.

«Når store deler av befolkningen nå er vaksinert, er behovet for antall intensivplasser på grunn av koronapandemien redusert», sa Kjerkol.

Men det hjelper egentlig fint lite, så lenge det ennå er litt over 100.000 personer over 45 år som ennå ikke har vaksinert seg.

Så lenge det er disse som tar opp det meste av intensivkapasiteten, og så lenge regjeringen samtidig heller velger å stenge ned samfunnet enn å innføre tiltak som kan få opp vaksineringen, vil det fremdeles være behov for et større antall intensivplasser.

Les også

18 pensjonister smittet i Syden, én av dem var Reidar (78) fra Stavanger

Tillit

Norstats siste meningsmåling for NRK viste at flere enn tidligere mener at tiltakene nå er for strenge. Sammenlignet med forrige runde med tiltak, er det dobbelt så mange, hele 19 prosent, som mener det.

Uken tidligere viste Befolkningsundersøkelsen, som er utført på vegne av Helsedirektoratet, at tilliten til helsemyndighetenes håndtering av koronapandemien ikke har vært lavere siden perioden før Norge stengte ned i mars 2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa at han trodde det reflekterte to ting: At håpet om en lettere vinter forsvant, og at det er større usikkerhet nå. Han mente folk ønsket at myndighetene skal skape trygghet.

Men kan det også hende at tilliten faller når folk ser at vi har et helsevesen som kneler når det bare er 353 innlagte? Og at på grunn av dette må vi stenge ned samfunnet for at de som velger å ikke vaksinere seg, skal få behandling?

Les også

Vi må kunne ha en åpen diskusjon også om koronahåndtering

Ressurser

De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for at spesialisthelsetjenesten har kapasitet til å levere forsvarlige helsetjenester. Og ingen land har så mange ansatte i helsevesenet per innbygger som i Norge. Sykehusene mangler heller ikke ressurser.

Er problemet da et problem med ledelse i helseforetakene? Skyldes det feil prioriteringer av penger og bruk av ressurser? Eller er det bare et spørsmål om feil politiske prioriteringer?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa forrige uke at han vil gjennomgå ressursbruken i sykehusene. Støre mente at få norske intensivplasser viser at noe kan være galt med styringen av helsevesenet.

Dette haster det med å finne ut av. Og å gjøre noe med det. Vi kan ikke stenge ned et helt samfunn fordi noen har sovet i timen.

Publisert: