Half Earth? Mennesker på halve Jorden og vernet natur på den andre halvparten?

GJESTEKOMMENTAR: Det er mye som er lurt, men likevel ikke ønskelig.

Redder vi virkelig Jorden og det avgjørende viktige biologiske mangfoldet ved å la naturen på halve kloden være i fred, mens menneskene trekker til byer?
  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

Mange har oppdaget at byen er mye mer naturvennlig enn landsbygda. Noen ser for seg en fremtid der vi alle er byboere, og resten av kloden er natur. Men vil vi ha det slik?

Biologisk mangfold er truet

Biologen og miljøtenkeren Edward O. Wilson døde i vinter, 92 år gammel. Han var en vennlig mann, en betydelig biolog og et oppkomme av kreative ideer. Han hadde evnen til å kryste essensen ut av et problem, og deretter fremstille det som et slagord. Folk lot seg bevege.

Wilson kick-startet sosiobiologi-debatten med boken «Sociobiology» i 1975, året før Richard Dawkins debuterte med «Det egoistiske genet». Senere dro han i gang bevisstheten rundt biologisk mangfold med boken «The Diversity of Life» (1992).

De siste årene var han opptatt av forholdet mellom menneske og natur, og lanserte i boka «Half Earth» (2016) tanken om at halve Jorden må settes av som vernete områder. Noe som etter hans mening kan føre til at 80 prosent av klodens arter kan overleve.

Ideen ble populær blant «re-wildere», de som vil rekonstruere fortidens landskap, det «egentlige» landskapet». Miljøbevisste politikere har også vist interesse.

Wilsons idé er like god som den er enkel og nødvendig. Det biologisk mangfold er truet, så vi må sikre livsrom for andre enn oss selv.

Mellom 10 og 20 prosent av Jordens landoverflate er allerede vernet, så vi kan i det minste drømme om at Half Earth kan realiseres en gang i fremtiden. Men det vil koste penger og ramme matproduksjonen – for å nevne et par av de største humpene i veien.

Etter noen år i begeistring begynte tvilen min å melde seg, men av andre grunner.

Les også

Erik Tunstad: «Det er tid for å finne fram blomsterenga»

Livet i skyskrapere

Det er lett å si at vi må verne halve Jorden, men halve Jorden ligger ikke og venter på å bli vernet. Den er allerede i bruk. Så med mindre vi tar til takke med «norsk naturvern» – og omgjør fjelltopper og steinrøys til nasjonalpark, mens vi lar biologisk verdifulle lavlandshabitater fare – vil vi finne at det å realisere en «halv verden» vil ødelegge veldig mye for veldig mange. Mange folk blir nødt til å flytte på seg.

For Half Earth krever selvsagt sentralisering, at vi bor tett, omgitt av nøye planlagt infrastruktur som glir like velregulert over i områder for matproduksjon, som igjen umerkelig gir plass til «natur». Den miljøengasjerte entomologen og forfatteren Dave Goulson beskriver med begeistring en slik fremtid i boka «Den tause planeten» (2021).

Dette er en drømmeverden der folk tar heisen til jobben, en verden som er lett å forbedre og energieffektivisere. Sett fra et økologisk synspunkt virker dette fornuftig. Flere kan dele på kostbare installasjoner, vi vil forbruke mindre per hode.

Dette vil sikkert bli fint for naturen, men også for dem som liker å styre og stelle – en drøm for folk med tellekanter på trusene.

Bare så det er klart, sentralisering er en prosess som pågår uavhengig av hva idealister måtte ønske. Og folk kan ha det mye bedre i byene enn i grønska. Derfor startet en storstilt migrasjon allerede under den industrielle revolusjon på 1700- tallet.

Likevel vil millioner på millioner av mennesker motsette seg et liv i skyskrapere. Hvordan håndterer vi dette i idealistenes fremtidsdrøm?

Skal vi tillate at de som ikke vil forflyttes, får fortsette sine lite energieffektive liv, hogge sine trær, brenne sine bål og dyrke sine poteter der de finner det for godt?

Vi bør ta en titt bakover i tid.

Les også

Erik Tunstad: «Vi skal etterlate naturen til kommende generasjoner, ikke sant?»

Tvangsflytting

Vi betrakter villmark som natur uberørt av menneskehender, og mennesket selv som «unaturlig».

Et klassisk eksempel er USAs første nasjonalpark, Yellowstone i 1872, for ikke å snakke om Yosemity National Park noen år senere.

Indianerstammen som bodde her, kalte seg Ahwahnechee (beboere), men de passet ikke inn i drømmen. De hadde levd her i 4000 år, men det hindret ikke arbeidet med å fjerne dem. Avlingene ble brent, landsbyer rasert.

Liknende overgrep har siden vært gjentatt hundrevis av ganger. Det har gått ut over masaiene i Øst-Afrika, karenfolket i Thailand, adevasi i India, kayapu i Brasil og mursi i Etiopia.

Slik praksis overlevde frem til annen verdenskrig, da nazistene omgjorde den polske Białowieżaskogen til nasjonalpark. Dette er i dag den største gjenlevende rest av edelløvskogen som for tusener av siden dekket Europa. For å oppnå den ønskede grad av «villmark» ble befolkningen fjernet, på nazisters vis.

Og det foregår fremdeles, om enn i noe mer siviliserte former. Folk tvinges fra sine småbruk i regnskogen og inn til byene. Som sagt, bra for naturen, men ikke for folk.

Les også

Klaus Mohn: «Ei avgift for natur­inngrep vil gje innsikt i faktisk kostnad ved tap av natur»

Mennesket er også natur

Dagens naturvernere er bevisst på problemet, og mange politikere er det samme, så «urfolk» kan nok føle seg trygge i fremtidens Half Earth. Men hvilke hensyn kommer vi til å ta overfor «vanlige folk», altså de millionene på millioner av genetisk og kulturelt helt ordinære og ikke spesielt spennende mennesker som også mener at de hører til et sted? Men som også har slått seg til på en plass storsamfunnet vil definere som villmark.

Konfliktene pågår allerede, og vil selvsagt eskalere.

Før vi kommer dit må vi derfor forsone oss med tanken om at også mennesker er natur, selv de som ikke er «ur» – og at det er utopisk å forlange at 7 milliarder mennesker kan leve på Jorden uten å sette spor.

Vi må ikke bare tenke smarte byer og skyskrapere, vi må tenke «urørt» natur full av folk.


  • Erik Tunstads siste gjestekommentarer
  • Andre gjestekommentarer

Les også

  1. NVE slår alarm: Kommer det ikke mye regn nå, kan land­bruket få problemer og mange vil oppleve tørre brønner

  2. Tusseflaggermus kan berge nyplantet skog ved Mosvatnet

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Erik Tunstad
  3. Naturvern
  4. Urbanisering

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Søppelet flyter i byen – heldigvis starter noen på jobb klokken 05.00 fordi vi ikke treffer bosspannene

  3. Nye SUS: Må vurdere tomtesalg for å håndtere budsjettsprekk

  4. Fortviler over kommunens nye krav: – Ikke gjennomtenkt

  5. Tusenvis gikk i tog – her ser du bildene

  6. De flyktet fra krigen til en leilighet i Tananger. Nå tar mormor med seg barnebarna tilbake til Ukraina