Sentrum som et ekspress­tog mot Stavanger øst

GJESTEKOMMENTAR: Det gnistrer litt i bremsene, men ingenting kan stoppe sentrumsekspressen nå.

Denne husrekken er blant de siste glimt av Storhaugs trehusbebyggelse fra sjøen. I skråningen opp mot husrekken planlegges ni rekkehus i tre etasjer.
  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:
  • Flere nybygg til å bo i, eller siste lapp av gammel trehusbebyggelse sett fra fjorden?
  • Flere blokker å bo i, eller en åpning av gamle Stavanger Støberi & Dok til en større sjøkant flere folk i bydelen kunne ha brukt?
  • En tiltrengt parkutvidelse ved Tou Scene, der boligblokkene står ansikt mot ansikt, eller enda flere boligblokker i samme ånd?
  • Ytterligere blokker ytterst på bryggekanten på Siriskjeret, eller en utvidelse av og sjøutsikt fra Lervig park?
  • Enda et leilighetshotell, i tillegg til planene om leilighetshotell i Verksgata, eller noen gamle trehus uten vern?

Valgets kval

For Stavangers byutviklingspolitikere har alle disse sakene muligens vært enkle valg, eller vil bli det. Hver for seg trenger det de prioriterer vekk heller ikke å se særlig vesentlig ut.

Ta for eksempel de ti boenhetene på tre etasjer som vil sperre for de siste gamle trehusene i øst, sett fra fjorden. Og siktlinjen motsatt vei. I seg selv er de planlagte rekkehusene foran Dokksmauet ordinære. På tegningene til utbyggerne ligner de til forveksling på hus. Sammenlignet med mange andre boligblokkvolum er de som ingenting å regne.

Men når denne delen av sjøsonen er selve utstillingsvinduet til Stavangers historiske industri- og arbeiderboligstrøk, er det likevel noe ynkelig og bevissthetsløst over at Leif Hübert Eiendom og Bjørn Rune Gjelsten skal få dekke til den siste fliken. Om mange nok var brydd med fortidssilhuetten til Storhaug øst, kunne bygningsmiljøet rundt trehusene i Dokksmauet fått høyere verdi.

Det skal jo heller ikke stå på tilfanget av nye boliger i området. Et kort blikk unna, på den andre siden av dokken, går de samme eiendomsutviklerne i gang med «Sjøkanten park». Denne bebyggelsen er av mer gjenkjennelig art med fem boligblokker med 161 leiligheter på opptil åtte etasjer.

Sentrum øst

I 1999 foreslo samarbeidsprosjektet Urban Sjøfront en grønn linje fra Johannes kirke til sjøen. Slik gikk det ikke.

Med Sentrumsplanen ble Storhaug øst formelt en del av bykjernen i Stavanger. I tillegg kommer som kjent Paradis og Sentrum vest. «Sentrum øst», som vi også kan kalle det nå, har fått sentrumskvaliteter. Og det har skjedd i ekspressfart.

Fortsatt er mulighetene for sentrumsvekst stor. Bare i denne delen av utvidelsen er det et totalt netto utbyggingsareal på 230.000 kvadratmeter. Når sentrum skal bli sterkere, tiltrekke seg folk og tilby alt folk trenger, er utvidelse med økt kompakthet og høydebygging den mest bærekraftige måten å planlegge på. Folk kan busse, sykle eller gå.

Men har Stavanger kommune hatt en klar oppfatning av hvordan den tette bydelen egentlig skal se ut?

Underveis har det uansett blitt knust noen egg. Forespeilinger har blåst bort. De som tok visjonene i det privat-offentlige samarbeidsprosjektet Urban Sjøfront fra 1999, vil huske at det blant annet skisserte et sammenhengende grønt-drag fra Johannesparken ned til sjøen. Dokken kunne åpnes og gi vann til en større park.

Noen kan føle seg berettiget til å mene at viktige forutsetninger ikke ble realisert. Ganske ensartet blokkbebyggelse, snaut med naturlige grøntområder, privatiserte sjøtomter og historiske nærmiljø som blir revet eller lukket inne, blir slik sett en del av utvidelsen pris.

Sentrumstilbud som flere leilighetshotell, leiligheter for privat utleie – og legg til høyere boligpriser – vil også få noe å si. Økt fortetting skal være både bærekraftig byutvikling, gi nabolagsfølelse, stabilitet og de beste stedene å bo.

Les også

Kristin Hoffmann: «Opp til arkitekter og fag­folk hva som er en attraktiv by?»

Må utfordres

Men stemmer nå alltid det? «Det er rett diagnose, men dagens fortetting er ikke medisinen», skriver arkitekt og kommentator Gaute Brochmann i Morgenbladet 11. august (krever innlogging). «[…] bærekraftig bebyggelse kan, og bør, realiseres innenfor helt andre rammer og former, enn det som har vært tilfelle frem til i dag. Jeg synes det er umulig å akseptere at vi i Norge, matjord og naturhensyn til tross, skal være nødt til å bo ubehagelig tett og trangt. Det er i det aller minste en sannhet som fortjener å bli grundig utfordret», skriver han.

Brochmann argumenterer med at det er problematisk at man har satt bilavhengig forstadsbebyggelse på den ene siden og tett leilighetsbebyggelse stablet oppå en jernbane- eller T-banestasjon på den andre. «Premisset er at førstnevnte er feil, og sistnevnte riktig, uten at man utforsker mulighetsrommet for god arkitektur – eller konsekvensene av denne måten å bygge på», framholder han.

Uerstattelig

For eksempelet Dokksmauet – og dets forsvinning – er det nok en mager trøst at det vil bidra til en bedre verden. Det pågår en betydelig fortetting i kommunene, men ofte helt uten planlegging.

«Muligheter til gode løsninger blir dermed skuslet bort og verdier vi ønsker å ta vare på, forsvinner», står det i Kommunaldepartementet veileder «Fortetting med kvalitet». Men nærværet av omgivelser fra fortiden, og synet av en rekke arbeiderboliger i Varmen, kan vi ikke bygge på nytt.

Et ekspresstog er på vei inn i Sentrum øst. Fortsatt er det verken jernbane eller T-banestasjon der.

Les også: «Fortettingens pris – er teknologi­­skifter innen kommunikasjon og energi bedre enn byfortetting?»

Les også

  1. Kunne dette ha skjedd på Eiganes?

  2. Bolig kan bli park ved Nye Tou

  3. Vil bytte plan­lagt blokk med park i Lervig: – Vi må tenke brygge og bading

  4. Nå er milliardprosjektet i gang. Det blir trangt

  5. Hotell ved Kjelvene utsettes

  6. Kan bli hotell sju år etter brannen

  7. Nå rykker Bjørn Rune Gjelsten inn i Stavanger

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Kristin Hoffmann
  3. Byutvikling
  4. Stavanger
  5. Sentrumsplanen (Stavanger)

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter

  4. Korona: 43 nye tilfeller i Stavanger, 16 i Sandnes

  5. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  6. Stoltenberg: – Vi bør være bekymret