Dronning Erna den første

Kommentar: Høyre surfer på en liten medgangsbølge for tiden. Det er mer enn man kan si om de tre regjeringspartnerne.

Publisert: Publisert:

Erna Solbergs posisjon i Høyre er suveren. Hun har skaffet landet den første borgerlige flertallsregjeringen siden Kåre Willoch på 1980-tallet. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Statsminister Erna Solberg fikk den verst tenkelige oppkjøringen til landsmøtet som startet på det vanlige, triste flyplasshotellet på Jessheim fredag.

Dagen i forveien sto hun og partileder Siv Jensen i Frp på et podium og fortalte pressen at justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) hadde fått permisjon, etter at hans samboer gjennom 24 år, Laila Anita Bertheussen, er siktet for å ha satt fyr på familiens bil for å gi falskt inntrykk av trusler mot familien.

Dette er en av de mest oppsiktsvekkende nyhetene som er sluppet i Norge de siste tiårene, og et hardt slag for Solbergs regjering.

Erna er stjerna

Wara blir dermed den femte justisministeren fra Frp som går av, og det er langt fra sikkert at han noen gang kommer tilbake til kontoret. Svingdøra nede i resepsjonen i Justis- og beredskapsdepartementet må sikkert oljes.

Et landsmøte i Høyre i 2019 vil sett fra utsiden framstå som noe av en personkultus. Erna Solberg roses, hylles og dyrkes på en måte som ærlig talt minner mye om regimer med en litt mer restriktiv holding til demokrati. Og når tidligere statsminister Kåre Willoch kommer og holder en tale, stiger stemningen til nesten hysteriske høyder.

Erna Solbergs posisjon i Høyre er med andre ord suveren og uangripelig. Først klarte hun å vippe Ap ut av regjeringskontorene, så ble regjeringen gjenvalgt i 2017. Deretter klarte hun å skaffe landet en flertallsregjering gjennom et finurlig politisk spill med KrF.

Full krangel

Solbergs første prioritet har alltid vært makt. Hun skjønner at uten makt er alle programposter, resolusjoner, utspill, ønsker og taktikker ikke så mye mer enn luft og papir.

Dette er også grunnen til hennes tilsynelatende uendelige tålmodighet med alt det merkelige og av og til direkte latterlige som gjøres og sies hos regjeringspartnerne.

Ta for eksempel den stadige kranglingen mellom Frp og Venstre, en åpen fiendtlighet som blusset opp før blekket var tørt på regjeringsplattformen som var framforhandlet på Granavollen. Venstre har sett 1-tallet på flere nasjonale målinger den siste tiden og ligger milevidt fra sperregrensen på alle målinger. Hadde det vært valg nå, ville Venstre blitt utradert.

Hva er Venstre?

Derfor kan Solberg nesten ikke gjøre annet enn å la dem få plass og rom til å markere seg. Mange velgere som potensielt kunne tenkt seg å stemme Venstre, står svært langt fra Frp. Skal Venstre ha håp om å vinne noen av dem tilbake, må partiet få lov å være seg selv. Hva nå det måtte bety.

KrF har mange tilsvarende utfordringer, og det er bare to år til neste stortingsvalg. Skal Solbergs drøm om fortsatt flertall ha en sjanse, vil hun måtte gjøre et stort stykke arbeid med å la partnerne sine skinne.

«Personlig tragedie»

Wara-saken er selvsagt en katastrofe for Frp, selv om arbeidet med å spinne saken som en «personlig tragedie» allerede er i full gang, slik det ofte er når gjerningspersonen er etnisk norsk.

Mange profilerte politikere i partiet, inkludert Tor Mikkel Wara selv, tidligere justisminister Sylvi Listhaug, tidligere formann Carl I. Hagen og mange andre har forsøkt å slå politisk mynt på de påståtte angrepene. Og kommentarfeltene flommer som vanlig over av grums.

Lang valgkamp

Landsmøtet denne helgen er på mange måter startskuddet for en over to år lang valgkamp for «Prosjekt Erna». Solbergs mål ligger fast: Å beholde makta etter valget i 2021. Og dermed fortsette arbeidet med å endre Norge. Jeg har tidligere skrevet at Høyre på mange måter er Norges mest radikale parti, og med det ment at partiet er en varm tilhenger av omfattende og dyptgripende reformer på en lang rekke områder. Dette har ikke endret seg.

Spørsmålet er hva Solberg egentlig vil få gjort. For en flertallsregjering høres fint ut, men her er det snakk om partier som i sitt vesen er svært ulike. Og det er ingen grunn til å tro at Wara-skandalen er den siste. Frp i i regjering har blitt en garanti for stadig turbulens.

Fraværsgrense - igjen

Høyres popularitet skyldes selvsagt også at AS Norge går bra for tiden. Næringslivet er optimister og ansetter folk, renta er lav. Oljeprisen har stabilisert seg på et behagelig nivå. Dette kommer ikke til å vare, det gjør det aldri. Men bærer båten langt inn i 2021, styrker det selvsagt Solbergs sjanser betraktelig.

Så til politikken: Et av de mer kontroversielle forslagene til årets landsmøte er forslaget om å utvide ordningen med fraværsgrense i videregående skole ned til ungdomsskoletrinnet. Det gjenstår jo å se om det blir vedtatt, men sjansen er der. Det er neppe kontroversielt å tippe at et slikt eventuelt vedtak vil bli kontroversielt.

Et annet punkt handler om norsk bistand, der det foreligger et forslag om å prioritere samarbeid med utviklingsland som respekterer menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. Dette er heller ikke ukontroversielt, fordi norske næringsinteresser, som i oljebransjen, ofte finner sine mest interessante prosjekter i diktaturer.

Publisert:
  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Erna Solberg
  3. Høyres landsmøte
  4. Høyre (H)
  5. Solberg-regjeringen