Vi skal etterlate naturen til kommende generasjoner, ikke sant?

GJESTEKOMMENTAR: Det er pisket opp en forestilling om at undergangen er nær, og vi tyr derfor til drastiske midler. Som å ville nekte de fattige den samme velstand som oss selv.

«Klimaet vil gi oss utfordringer – som vi kan håndtere. Det vi derimot ikke håndterer, er at milliarder lever i ytterste nød», skriver Erik Tunstad Foto: NTB

  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

Men verden går ikke under. Klimaet vil gi oss utfordringer – som vi kan håndtere. Det vi derimot ikke håndterer, er at milliarder lever i ytterste nød.

Fattigdom dreper. Da jordskjelv rystet Haiti i 2010, døde 300.000 mennesker. Et langt sterkere jordskjelv i det mye rikere Chile drepte 500. Da det nokså velstående Mexico ble rammet av orkan i 2007, døde ingen, mens 200.000 døde i lutfattige Burma. Antallet døde avhenger av infrastruktur, politisk vilje og penger. Har folk medisiner? Mat? Trygge hus?

Det er en sammenheng mellom liv og levestandard – og det er en sammenheng mellom levestandard og energiforbruk.

1 milliard mennesker er det vi kaller ekstremt fattige, 3 milliarder befinner seg rett over grensen. Dette er halvparten av jordas befolkning. Riktignok er ekstrem fattigdom på vei nedover, men også de nest fattigste befinner seg langt nedenfor det du ville kalle «komfortsonen»:

Er du ekstremt fattig, lever du på én dollar dagen, barna dine går i timevis hver dag, med husholdningens ene plastbøtte, for å hente vann i en sølepytt ti kilometer unna. På veien sanker de kvist, og du kan lage den samme smakløse, grå grøten som dere spiser – hver bidige dag – hele livet igjennom. Bortsett fra når dere ikke har mat. Unger blir syke og dør, og du har selvsagt ikke medisiner.

Kjemper du hardt, kan du kanskje tyne ut en inntekt på to dollar. Du er nå blant de 3 milliarder nest fattigste, og har råd til å kjøpe noen få matvarer, og til å holde høns. Du har kanskje en sykkel og en madrass – men blir noen syke, må du ha selge alt.

Omstilling for de rike

Premissene for det følgende er at alle som er i live, har rett til å være det, og at du ikke tenker naturvern når ungene dør.

Kongos 80 millioner innbyggere deler for eksempel på 1500 megawatt elektrisitet, som er omtrent det Oslos befolkning har å rutte med. Kongo har imidlertid enorme energireserver i vannkraft. Men her møter de motstand fra den rike verden, som allerede har hentet ut det meste vi kan av vår egen vannkraft.

Tilsvarende har Sør-Afrika enorme lagre av skifergass og olje. Grønne krefter har imidlertid klart å stanse frackingen av skifer, og landet lider av energimangel.

Klimapenger og vestlig støtte går nemlig først og fremst til «grønn energi». Den vestlige landene selv er rike fordi de i sin tid skiftet fra ved til kull, og videre til olje og gass. Men nå gjelder det andre regler:

I 1987 hevdet FNs Brundtland-kommisjon at «the development of renewables will help take pressure off traditional fuels» (utvikling av fornybar energi vil bidra til å redusere behovet for tradisjonelle/fossile energikilder).

Setningene over lyder enda hulere når vi husker at Gro Harlem Brundtland var tidligere statsminister i olje- og vannkraftlandet Norge.

Kvinne, barn og bolig utenfor landsbyen Mugunga, vest av Goma på nordsiden av Kivusjøen. I et land rikt på ressurser. Foto: Finbarr O'Reilly, Reuters/NTB

Moralsk rett?

Elva Kongo er, målt i vannføring, verdens neste største elv, med et kraftpotensial lik summen av alle elver og sjøer i USA. En dam ville produsere i størrelsesorden 100.000 megawatt elektrisitet, nok til hele Afrika.

Vestlige politikere og miljøvernere synes imidlertid å mene at afrikanerne skal la vannkraften ligge – og heller satse på sol og vind.

En gang om noen tiår kan dette kanskje være et realistisk alternativ, men ikke idag. Problemet verden står overfor er imidlertid at de som sulter, de gjør det akkurat nå – og ikke om «noen tiår» – for da er de døde.

Det er imidlertid et annet hensyn som driver oss: Hensynet til fremtidens generasjoner. Vi skal etterlate kloden i god stand.

Mitt spørsmål er da: Er våre miljøpolitiske hang ups i ferd med å ødelegge gangsynet? Hvorfor skal milliarder leve i elendighet og dø i nød for at noen vi ikke aner noe om skal få det bedre om 200 år?

Svaret er enkelt for mange: Klimaet. Hvis vi ikke gjør drakoniske inngrep nå, – vil hele verden dø. Men ikke engang FNs klimapanel sier at verden går under, skremslene kommer fra politikere og skoleunger. Vi vil i fremtiden få utfordringer – men vi vil også få langt bedre råd til å håndtere dem.

I Maddison Project Database 2020 kan vi lese at et gjennomsnittlig menneske antagelig vil ha 4,5 ganger bedre råd ved slutten av århundret. Mens de i dag altså sulter, og det er fattigdommen som dreper – ikke klimaet i seg selv.

Har vi moralsk rett til å la det være slik?

Velferd kontra klima

Vi har riktignok et dilemma. Kongo er ikke bare vannkraft, det er også et område med uerstattelig biologisk mangfold. Og dette må vernes.

Er det mulig å utnytte vannkraft og samtidig verne regnskog? Vi må huske at Afrikas regnskog allerede blir ødelagt – av hogst – fordi befolkningen ikke har tilgang til elektrisitet.

Kanskje kunne vi løst problemet hvis vi brukte noen av de ufattelig trillioner av dollar vi har sagt oss villige til å bruke, hver år og for all fremtid, på å utsette den globale oppvarmingen om et par århundrer?

Tenk om vi heller kunne brukt dem på å verne regnskogen, samtidig som de fattigste landene får bygge opp den velferd de har rett på.

Miljøvern er til for å gjøre verden til et bedre sted for mennesker.

Les også

  1. – Global oppvarming rammer de fattige hardest

  2. 30 prosent av britiske barn lever i fattigdom. Det er svært bekym­rings­fullt at regje­ringen ikke gjør mer for å hindre det

  3. – Olje bidrar til dramatiske forbedringer i livsvilkår over hele verden

  4. – 24 millioner barn risikerer å miste skolegang på grunn av koronapandemien

  5. – Meir rikdom og mindre demokrati er den nye modellen

Publisert:
  1. Klima
  2. Naturvern
  3. Gjestekommentar
  4. Fattigdom
  5. Erik Tunstad

Mest lest akkurat nå

  1. Fortsatt anbefaling om å unngå besøk

  2. Emilie (22) skulle ut for å kjøpe Pepsi Max, havnet i Oslo

  3. – Det har vært en veldig utfordrende natt

  4. Sandnes, Sola og Randaberg letter delvis på koronatiltakene

  5. Alle ansatte ved pandemi­posten på SUS må i karantene

  6. Smitte i to barnehager i Stavanger