Verden er bedre enn noensinne

KOMMENTAR: De fleste av oss tror at verden stadig blir verre, at flere dør i krig og terrorangrep og at en stor andel av verdensbefolkningen ennå lever i ekstrem fattigdom. Men det stemmer ikke.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Er ikke verden et grusomt sted å leve? Et sted der alle ting bare blir verre og verre. Krig og vold, naturkatastrofer og korrupsjon blir det mer av. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Det er det de fleste i det vi kaller den vestlige verden tror. Men stemmer det?

I radioprogrammet «All makt» på NRK, sa tidligere miljøsjef for FN Erik Solheim at hans drømmeoverskrift ville være «verden er et bedre sted enn noensinne».

– Jorden er deilig, sa Solheim, og la til at det går framover på nesten alle områder.

– Jorden er mye, mye bedre enn før.

Les også

Slutt å snakke tull!

Opplyst

I disse juletider er det faktisk verdt å reflektere litt over det. Har vi det egentlig så ille som noen skal ha det til? Og er verden egentlig full av elendighet og krig?

Den svenske professoren Hans Rosling gjorde nettopp dette til sin livsoppgave. Å opplyse folk fra ulike lag av samfunnet om at verden egentlig er et mye bedre sted å leve for folk flest enn noensinne.

Han reiste rundt på konferanser og samlinger, og stilte en rekke faktaspørsmål til alt fra lærere, forskere, høyt utdannede økonomer og verdensledere.

Hvor stor andel av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskolen? Hva er den forventede levealderen i verden i dag? Hvor stor andel av verdens befolkning har i dag en viss tilgang til elektrisitet? Hvor stor andel av alle ettåringer i verden har i dag blitt vaksinert mot en sykdom?

Det er bare noen av de spørsmålene han stilte. Og nesten alle, uansett utdanningsnivå eller stilling, svarte feil på disse spørsmålene.

Vi tror alle at verden er blitt mye verre enn den er.

Les også

Nei, «Folket» mener ingenting om bompenger!

Fakta

Før han døde i februar i fjor, rakk Rosling å skrive sin siste bok - sammen med sønnen Ola Rosling og svigerdatteren Anna Rosling. Denne boken heter «Factfullness». For det er gjennom fakta forfatterne viser at verden ikke er så verst likevel.

For det første deler ikke Rosling verden inn i u-land og i-land, oss og dem. Han deler den inn i fire nivåer. Bare i noen svært få land i dag finnes det ekstrem fattigdom, altså de som lever på nivå 1.

Rosling illustrerer dette med bilder. Hvordan sover folk? Hvordan henter de vann, og hvor lang tid av dagen bruker de på dette? Går barna på skolen? Har de fått seg en sykkel og et kokeapparat? Da er de på vei opp stigen, og ikke lenger i ekstrem fattigdom.

I år 1800 levde 85 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. De fleste menneskene i verden hadde ikke råd til nok mat. Også her i Norge. I dag er vi på det Rosling kaller nivå 4. Det er i seg selv en ekstrem endring, som har skjedd utrolig fort.

I 1997 levde 42 prosent av befolkningen i både Kina og India i ekstrem fattigdom. I 2017 hadde denne andelen falt til 12 prosent i India og 0,7 prosent i Kina.

I hele verden i dag er det bare 9 prosent som nå lever i ekstrem fattigdom.

Les også

– Oljeproduksjonen kan ikke stenges ned over natten

Les også

Nikolai Astrup: – I Norge har vi alle trukket et vinnerlodd

Utdatert kunnskap

Roslings frustrasjon var hele tiden at uansett hvor mye utdanning og erfaring mennesker har, er det nesten ingen som svarer rett på spørsmål om tingenes tilstand i verden.

Vi tror at flere mennesker dør i krig enn før. Vi tror at flere dør i naturkatastrofer, vi tror at volden i verden går opp og at det er flere som dør i terrorangrep. Det stemmer ikke. Faktaene viser noe annet. Vi har rett og slett et verdensbilde som er utdatert.

Rosling var ingen optimist som prøvde å forskjønne verden. Han kalte seg selv en «possibilist». Han var også bekymret for ting, som en global pandemi, økonomisk kollaps, verdenskrig, klimaendringer og ekstrem fattigdom. Men han mente at framskritt er mulig.

«Det kan være inspirerende å høre at noen ting går fremover, i stedet for stadig å få beskrevet det samme problemet. UNICEF, Redd Barna, Amnesty og andre menneskerettighets- og miljøorganisasjoner lar til stadighet denne muligheten gå fra seg», skrev han.

Les også

Unødvendig polarisering i klimadebatten

Les også

Hva er et godt, smart liv?

Svarene

Feil i oppfatningen av verden kan føre til at man leter etter noen å skylde på, i stedet for å finne årsaken til det som skjer. Det kan føre til at uriktige og forhastede beslutninger blir tatt.

Rosling advarte også mot å ha et ensidig perspektiv på ting. Ikke bare samle eksempler som viser hvor utmerkede ynglingsideene dine er. Test heller ideene mot noen som er uenig med deg. Verden er ikke svart-hvitt, eller rett og galt.

Lurer du på hva svaret er på spørsmålene? Det er at 60 prosent av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskolen. Den forventede levealderen i verden i dag er 70 år. 80 prosent av verdens befolkning har i dag en viss tilgang til elektrisitet. 80 prosent av alle ettåringer i verden har i dag blitt vaksinert mot en sykdom. Hadde du gjettet det?

«Verden er et bedre sted enn noensinne» er kanskje ikke en fengende overskrift. Det er lettere å la seg rive med av grusomme hendelser. Disse skal vi heller ikke glemme, og må gjøre alt vi kan for å bekjempe både klimaendringer, krig og terror.

Men stort sett, ifølge fakta, er verden rett og slett et mye bedre sted for de aller fleste mennesker i verden i dag enn for bare kort tid tilbake.