Elektrifiseringsiver og vindmøllebonanza

KOMMENTAR: Det er en voldsom iver etter å elektrifisere alt, fra biler til ferjer og datasentre. Men med dagens politikk krever dette en storstilt teppebombing med vindmøller i norsk natur.

Publisert: Publisert:

I området rundt Egersund er det vanskelig å gå i naturen uten å se en vindturbin eller 20. Foto: Jon Ingemundsen

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Tirsdag vedtok fylkesutvalget å opprettholde en klage mot utbyggingen av Måkaknuten vindpark i Bjerkreim og Gjesdal kommuner.

Fylkesrådmann Håkon Schwalb var i sin innstilling tydelig på at han er svært misfornøyd med måten Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gått fram i denne saken.

Utbyggerne, Norsk vind energi, har endret vesentlig på planene for vindparken. Den skal nå være mye større og turbinene opp til 50 meter høyere enn den opprinnelige planen, og dette har NVE godtatt uten en ny konsekvensutredning, skrev fylkesrådmannen.

Les også

Fylkespolitikere i Rogaland sa nei til mer vindkraft, men konsesjonene ble gitt likevel

Les også

Vindmøllene som ble et mareritt

Tak for vindutbygginger

Fylkespolitikerne i Rogaland satte gjennom fylkesdelplanen for vindkraft i 2009 egentlig et tak på 3 TWh vindkraft. Men til nå er det gitt konsesjoner som utgjør mer enn tre Høg-Jæren vindparker over dette.

I denne planen ble det også definert såkalte ja-områder og nei-områder.

I etterkant har politikerne uttalt at NVE ikke fulgte denne planen i det hele tatt, og at de også tidligere har gitt Norsk vind energi lov til å bygge større og høyere enn det som stod i den egentlige planen. Og de har tillatt bygging i de såkalte nei-områdene.

Fylkesmannen i Rogaland har også tidligere klaget på utbyggingene av blant andre Gilja Vindkraftverk og den såkalte Bjerkreimsklyngen, men uten å nå fram.

NVE har laget et utkast til en Nasjonal ramme for vindkraft. Denne skal offentliggjøres 1. april i år. I denne oversikten er det meste av Rogaland, utenom byer og verneområder, pekt på som mulige områder for vindutbygginger.

1. april får vi vite sikkert om NVE har pekt ut områder i Rogaland blant landets mest egnede områder for vindkraft.

Les også

Norske strømkunder har betalt milliarder for vindparkene

Les også

Er elbiler miljøvennlige?

Les også

– Vi er midt i en energirevolusjon

Elektrifisering

Så hvorfor bygges det så mye vindkraft på land i Norge? Det er fordi vi skal elektrifisere alt. Vi skal elektrifisere bilparken, ferjene, oljeplattformene, supplyskipene, cruiseskipene, tungtransporten og datasentrene. Og vi trenger strøm til industri.

I sin kraftmarkedsanalyse for 2018–2030 mener NVE at kraftforbruket i Norge derfor kommer til å øke med 10 prosent, eller 16 TWh, frem mot 2030. Og samtidig skal vi utveksle mer strøm gjennom nye utenlandskabler.

NVE regner med at vindkraftproduksjonen i Norge vil komme opp i 25 TWh i 2030. I dag er den på 4 TWh. Kraftoverskuddet vil øke fra 5 TWh i dag til 15 TWh i 2030.

Det enkle regnestykket blir derfor at dersom vi skal klare å elektrifisere alt som skal elektrifiseres, klarer vi det ikke uten en storstilt utbygging av vindkraft.

Les også

Bare i Rogaland kan det bli 27 vindparker

Les også

49 kommuner krever mer penger fra vindkraft, men i Hå og Time er de fornøyde med 1,5 millioner

Les også

Hvorfor sponser vi kryptovaluta?

Skivebom om vindkraft

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev i helgen et Facebook-innlegg. Der han stilte spørsmålet «Hva skal vi faktisk leve av i dette landet?» Han kritiserte angrep på næring etter næring, blant annet olje og gass, vannkraft og gruvedrift. Og fornybar kraft, «for vindmøller er stygge og ødelegger naturen».

Det er betimelig å stille seg dette spørsmålet når det gjelder både olje og gass og vannkraft, som sysselsetter tusenvis og bidrar med enorme inntekter til fellesskapet.

Men Røe Isaksen bommer kraftig når det kommer til vindkraft. I Norge har vi en tradisjon med norsk eierskap til både vannkraft og petroleumsressurser. Innen vindkraft, derimot, er eierne multinasjonale giganter som Google, BlackRock og Credit Suisse. Tyske pensjonspenger plasseres i vindkraftverkene, og inntektene forsvinner ut av Norge.

Les også

Derfor investerer ikke disse norske selskapene i vindkraft

Les også

Klaus Mohn: «Superlønnsomheten i oljå vil vi ikke se i de nye næringene»

Les også

Paris 2.0. – kanskje den siste sjansen til å kunne nå 1,5-gradersmålet

Ikke mulig i vannkraft

Utlendingenes investerings-bonanza hadde ikke vært mulig i vannkraftsektoren. Men i vindkraft er det fritt fram. I tillegg det er ingen garantier for at verken norske kommuner, den norske stat eller fellesskapet vil se noe til inntektene fra disse vindutbyggingene.

Til nå er det et bare et fåtall lokale såkalte «vindgrundere» som sitter igjen med personlige gevinster fra det vi strømkunder har betalt inn til ordningen med elsertifikater.

På Tellenes har Google til og med allerede «kjøpt» strømproduksjonen for de 12 første driftsårene. Det betyr at strømmen fra denne vindparken ikke engang kan telles med i det totale regnskapet.

En vindpark fører til sysselsetting i byggeperioden, men det vil ikke føre til mange arbeidsplasser på lengre sikt. Derfor er det grunn til å stille seg tvilende til denne industrien.

Les også

Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere

Les også

Ros til Rogaland Høyre for vindkraft-nei

Vind til havs, ikke på land

I Rogaland har flere partier vist økende motstand mot flere vindparker i fylket.

I helgen vedtok KrF Rogaland på sitt fylkesårsmøte at «den storstilte vindkraftutbyggingen en dag må ta slutt. Rogaland KrF vil være pådrivere for det som kan bli det virkelig store fornybareventyret – vindkraft på havet.»

Rogaland Venstre vedtok på sitt fylkesårsmøte i februar at «den store beslagleggingen av urørt natur er forbi, et grønt skifte må derfor gjøres med vel gjennomtenkte løsninger som bevarer urørt natur.»

Også Røe Isaksens eget parti i Rogaland, Høyre, vedtok på sitt fylkesårsmøte i slutten av januar at de «ikke vil anbefale flere konsesjoner for vindkraft på land i denne fylkestingsperioden». Også de er positive til vindkraft til havs.

Stavanger Turistforening (STF) har etterlyst en skikkelig utredning av konsekvensene for folk, natur og miljø fra denne storstilte vindkraftutbyggingen.

Les også

Bølgekraft – kanskje den nye oljen?

Les også

Skjebnetime for norsk natur med eksplosjonen av vindmøller

Teppebombing

Norske myndigheter har helt fra starten latt være å legge til rette for at vindkraft skal bidra til fellesskapet. NVE har heller ikke tatt hensyn til verken tak for utbygginger, klager eller uegnede områder for utbygging.

Da er det lite som gjør at dette blir sett på som noe positivt, selv om det kan hjelpe med å redusere klimagassutslippene.

I 2011 avlyste tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) havvindsatsingen i Norge. Nå når teknologiutviklingen har kommet åtte år lenger og kostnadene har gått ned, er det på tide å se på dette igjen.

I iveren etter å elektrifisere alt er det lett å glemme at all denne strømmen må komme et steds fra. Denne teppebombingen med vindmøller på land kan ikke være det eneste svaret.

Publisert:

Les også

  1. Equinor vil se på flytende havvindmøller i Sør-Korea

  2. Equinor får dansk kamp om å levere vindkraft til New York

Mest lest akkurat nå

  1. Ryfast: Tidsplanen ryker for spansk selskap. Passerer 3 millioner gratisturer

  2. Byfjordtunnelen stengt grunnet røykutvikling i vogntog

  3. – Helt uforståelig, mener grunn­eier om Veg­vesenets E39-valg. Nå får de støtte fra flere hold

  4. De norske forskerne trodde ikke astmamedisinen ville ha effekt på friske. Resultatene overrasket dem

  5. Brann ved Bærland skole i Ålgård

  6. Privat leteaksjon ved Månafossen: Familien søker desperat etter livstegn

  1. Vannkraft
  2. Utbygging
  3. Olje og gass
  4. Energi
  5. Klimapolitikk