Dempet Putin kom ikke med noen erklæringer

KOMMENTAR: Det kom ingen krigserklæring fra Putin da han talte i Moskva 9. mai. Heller ikke erklærte han seier i Ukraina.

Putin taler på Den røde plass i forbindelse med seiersdagen 9. mai.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den russiske presidenten Vladimir Putin holdt en relativt dempet tale, der han trakk linjene fra kampen mot nazismen og fascismen under andre verdenskrig, til krigen i Ukraina.

Vil legitimere krigen

Putin hevder fortsatt at de russiske troppene kjemper på «sin egen jord» for å befri befolkningen i Donbas-regionen fra vold og overgrep. Han takket styrkene for innsatsen og understreket at soldatene kommer fra mange forskjellige regioner i Russland, og at det er et samlet russisk folk som står bak.

Å rettferdiggjøre det Putin kaller «en spesiell militær operasjon» - et begrep han unngikk i talen - synes å være det viktigste, samtidig som dette også skal legitimere hans eget styre. I løpet av talen pekte han blant annet på at han mener USA og Nato utfordrer den russiske sikkerheten.

– Vi så at moderne våpen strømmet inn i Ukraina, og vurderte at befolkningen i Donbas var truet, sa Putin. – Det var forberedelser til en fiendtlig operasjon i Donbas, og for en invasjon av vårt historiske fedreland på Krim, la han til.

En defensiv operasjon

Hadde han «bare» sendt troppene sine inn i Donbas-regionen i det østlige Ukraina, der en ganske stor del av befolkningen heller mot Moskva, snarere enn mot Kyiv, ville han kanskje sluppet billigere unna, når det kommer til sanksjoner mot Russland på den ene siden, og vestlig våpenstøtte til Ukraina på den andre.

Samtidig er det som om han har slått en strek over felttoget mot Kyiv som ble innledet 24. februar. Når han i dag snakker om å «befri» den til dels etnisk russiske befolkningen i Donbas, underslår han at det faktisk er snakk om en invasjon av Ukraina - og det er nettopp det narrativet han har solgt inn til den russiske befolkningen: At det dreier seg om et forsvar av russerne, fedrelandet og den russiske kulturen.

Putins makt

Spørsmålet er om det synker inn at Putins makt skal være et slags bolverk mot fascisme og nazisme. Den russiske presidenten har ikke noe ideologisk grunnlag for sin maktbase, og tyr til en kamp mot oppdiktede nazister for å legitimere ikke bare krigen, men også sin egen makt.

Paraden på «seiersdagen» i Moskva er nedskalert i år og består av 11.000 soldater og 130 militære kjøretøyer, fordi mye av den russiske militærmakten er involvert i krigen. Store deler av den russiske hærens stående styrker på inntil 280.000 soldater er involvert i Ukraina, uten at det så langt har gitt den russiske presidenten anledning til å innkassere noe som kan ligne på en seier.

Når Putin er såpass tilbakeholden som han er i sin tale på Den røde plass 9. mai, er det et signal om at krigen i Ukraina ikke går hans vei.

Når Putin er såpass tilbakeholden som han er i sin tale på Den røde plass 9. mai, er det et signal om at krigen i Ukraina ikke går hans vei.
Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Ingen seierstale for Putin. Heller ingen krigserklæring

  2. Uff, Putin! Det er ikke sprekt

  3. Varsler påskens opptøyer en gjen­oppstandelse for Moderaterna før høstens valg?

  4. Vladimir Putin må siktes for krigs­for­brytelser

  5. «Et angrep på demokratiet»

  6. Historien gjentar seg, takket være Putin

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Vladimir Putin
  3. Moskva
  4. Ukraina