Skandalen Martin Linge

KOMMENTAR: Skandaleprosjekter som Martin Linge viser hvor viktig det er å ikke være naive i utbyggingen av nye oljeprosjekter.

Åpningen av Martin Linge-feltet fra Equinors kontrollrommet på Forus. Fra venstre: Arne Sigve Nylund, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Kjell Morisbak Lund, direktør lisensoppfølging og teknologi i Petoro, daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og Anders Opedal, konsernsjef i Equinor.
Publisert: Publisert:

Da Martin Linge-feltet ble offisielt åpnet på Equinors hovedkontor i Stavanger i januar, var stemningen god.

«Jeg vet jo at det har vært noen utfordringer med dette prosjektet. Men timingen er helt utrolig god», sa daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Å si at «det har vært noen utfordringer med dette prosjektet» må være en av tidenes underdrivelser. Det gikk galt helt fra starten, og nesten alt gikk galt.

Les også

Finansprofessor: Martin Linge-sprekken har kostet norske skatte­betalere 27 milliarder

Historien om en skandale

I helgen publiserte Aftenbladet/E24 en artikkel med tittelen Milliardskandalen Martin Linge. Der kan vi lese at prisen for prosjektet, som franske Total (nå TotalEnergies) hadde ansvaret for, og som ble prosjektert av franske Technip (nå Technip Energies), endte på over 60 milliarder kroner – dobbelt så mye som det Stortinget godkjente.

Kostnadssprekken på over 30 milliarder kroner tilsvarer prisen på 15 nye Munch-museer. Det aller meste er finansiert av oss skattebetalere fordi staten, enkelt forklart, grovt sett dekker 78 prosent av lete- og utbyggingskostnadene gjennom det norske petroleumsskattesystemet.

Dette skattesystemet skal, etter hensikten, sikre at den norske stat senere får 78 prosent av inntektene fra produksjon gjennom skatt. Stort sett er dette lønnsomt for staten, men i Martin Linges tilfelle er det faktisk bare flaks at olje- og gassprisene nå er så høye at det går i pluss.

Les også

Milliardskandalen Martin Linge

Linge, Goliat og Yme

Martin Linge er ikke det første skandaleprosjektet på norsk sokkel de siste årene:

Den Abu Dhabi-produserte plattformen Yme, som det kanadiske selskapet Talisman var ansvarlig for og som ble prosjektert av den nederlandske leverandøren SBM, måtte til slutt evakueres og skrotes. Det produserte ikke noe olje. Prislappen ble på 12,6 milliarder kroner.

Italienske Eni sto for utbyggingen av Goliat-plattformen. Prislappen for dette prosjektet ble, med opprettelse av feil og mangler, 20 milliarder kroner dyrere enn vedtatt i Stortinget. Det var en budsjettsprekk på 62 prosent.

Martin Linge, Yme og Goliat har altså kostet til sammen over 60 milliarder kroner mer enn det Stortinget hadde godkjent.

Felles for disse var at det var prosjekter som i stor grad endte opp med å bli styrt fra utlandet. Og at disse organisasjonene ikke forholdt seg til norske standarder.

Moduler til Martin Linge ble i 2018 fraktet fra Asia til Rosenberg i Stavanger for å fikses og bygges om – etter norske standarder.
Les også

Rekordtall fra Equinor

Ikke norsk standard

Da Aftenbladet for noen år siden skrev om Goliat-prosjektet, fortalte en kilde at en av de italienske prosjektlederne i selskapet i et møte slo fast at «Eni bryr seg ikke om Norsok, hos oss har vi Eni-standard».

Alle plattformer på norsk sokkel skal bygges etter standarden Norsok, et prosjekt opprettet for å redusere tiden det tar å utvikle et prosjekt, holde kostnadene nede og øke sikkerheten.

Gjennom britiske rettsdokumenter kom det fram at Yme-ansvarlige SBM jobbet på en «totalt uplanlagt og dårlig definert måte», og at de jobbet kaotisk.

Fortellingene om Martin Linge-prosjektet ligner: Total brukte mange innleide med lite erfaring fra norsk sokkel og norske krav, det kom stadig nye endringer etter at byggingen av plattformen hadde startet på verftet i Sør-Korea og prosjektet var dårlig ledet.

Les også

Rosenberg Verft har doblet inntektene på to år

Tillit og dialog

Petroleumstilsynet (Ptil) har vært på tilsyn under byggingen av alle tre plattformene, og har pekt på en rekke avvik. Men mye tyder på at verken Talisman, Eni eller Total brydde seg om Ptils represalier.

Tilsynssystemet på norsk sokkel er nemlig basert på tillit og dialog. Selskapene har selv ansvaret for at alt er sikkert. Når de har fortalt Ptil at de har fikset feilene, stolte Ptil på det.

Forutsetningen for dagens tilsynsregime er at selskapene er «kompetente, og har evne og vilje til å ta ansvar for sin virksomhet slik regelverket krever», het det i en rapport fra et utvalg ledet av professor Ole Andreas Engen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitetet i Stavanger i 2017.

«Omfattende endringer både i aktørbildet, i bemanningen i det enkelte selskap, i samarbeidsformer mellom selskap og arbeidsformer og teknologi, vil kunne utfordre dette tilsynsregimet», sier rapporten.

Les også

Milliardoverskridelser til tross: – Martin Linge trolig nedbetalt i år

Alle pengene

Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) sa til Aftenbladet/E24 at sprekken på Martin Linge har kostet norske skattebetalere 27 milliarder kroner.

Vi får akkurat nå høye inntekter på grunn av de høye olje- og gassprisene. Men dette skyldes i stor grad krigen i Ukraina.

Skandalen har lett for å drukne i alle pengene som renner inn i Oljefondet akkurat nå fra Martin Linge.

Men det er viktig at vi ikke lar den drukne. For det har skjedd før, og det kan skje igjen. Neste gang er det godt mulig at oljeprisene og etterspørselen etter olje og gass ikke er så høye som nå.

Les også

Venter sterke tall på norsk sokkel: – Nivåer man aldri har sett før

Les også

På tide å sette foten ned

Strengere krav

Equinor klarte å redde stumpene på Martin Linge etter at de kjøpte ut Total og tok over prosjektet. Men det er ikke sikkert at det er mulig å verken redde eller få lønnsomhet i andre prosjekter som sklir gjennom med enorme kostnadssprekker. Vi vil ikke alltid ha flaks med oljepriser og etterspørsel.

I enkelte tilfeller er det kanskje nødvendig å gå inn med tilsyn, strengere virkemidler og krav tidligere i prosjektene. Også politikerne kan stille flere krav og rette kritiske spørsmål til prosjekter før de godkjenner dem i Stortinget. Og oljeselskapene må lære.

Vi ser ikke gjennom fingrene på prosjekter finansiert av fellesskapets midler som går galt i andre bransjer. Vi kan derfor heller ikke være naive når det er snakk om bruk av fellesskapets penger i oljebransjen.

Publisert: