Opp til arkitekter og fag­folk hva som er en attraktiv by?

GJESTEKOMMENTAR: Hvorfor er det kun opp til arkitekter, en stedsutvikler og en rådgiver i eiendomsutvikling å kåre landets mest attraktive sted å bo?

Henningsvær var blant de tre finalistene i Attraktiv by-konkurransen i år. De to andre var Saupstad/Kolstad i Trondheim og vinneren Skien/Porsgrunn.
  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:

Hvert år deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut prisen Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Den skal belønne byer, bydeler eller geografisk avgrensede steder som er planlagt og gjennomført med høy kvalitet, og som er både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige.

Ifølge statuttene til prisen skal kåringen bidra til å løfte frem gode og inspirerende forbilder. Byer som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke, skal fremheves, heter det der.

Det er ingenting i veien med den gode hensikten, og myndighetenes ønske om å vise at måten omgivelsene våre blir utviklet i dag – i tråd med statens retningslinjer, må man tro, med blant annet høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon i by- og tettstedsområder, og rundt kollektivknutepunkter – fører fine ting med seg.

Ekspertise

I juryen til Attraktiv by sitter to sivilarkitekter, en arkitekt MNAL (medlem i Norske arkitekters landsforbund) og en landskapsarkitekt, sjefarkitekt og byplanlegger. I tillegg består gruppen av to rådgivere i henholdsvis stedsutvikling og eiendomsutvikling, sistnevnte også jurist og partner i et rådgivningsselskap for eiendomsbesittere, utviklere og investorer.

Juryen er uavhengig og uten binding til politisk eller administrativt departement. De utnevnte til å premiere hva og hvem som har lykkes best, er imidlertid aktører som på hvert sitt vis tilhører fagfeltet. Det er det heller ingenting i veien for. Det er helt normalt å la det være opp til ekspertise og fagfeller å kåre vinnere av priser, slik blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementets fagjury for Statens pris for byggkvalitet er et eksempel på.

Juryopprør?

Like fullt er det fristende å tenke hva en flue på veggen ville ha hørt dersom staten hadde sluppet andre inn i juryen for Attraktiv by. Det kunne for eksempel være representanter fra grupper for og av innbyggere. Som Vellenes Fellesorganisasjon, en landsomfattende organisasjon for velforeninger, grendelag og andre nærområdeforeninger, med over 2000 medlemmer. Hva ville frivillige krefter tilført juryvurderingene av de stedene folk lever, arbeider, handler og bor?

Hva som er attraktivt, er vel ikke et svar med to streker under som en håndfull eksperter kan regne ut. Byen tilhører hele befolkningen. Kunne en folkejury i tillegg, à la Melodi Grand Prix, hatt noe å si? Trolig ville innbyggerrepresentanter og legfolk med ulik bakgrunn, fra forskjellige samfunnslag, tilført andre holdninger og meninger om hva som er bærekraftig og godt.

Og hva om departementet tok på seg diskodressen og inviterte representanter fra Arkitekturopprøret med? Hva ville da blitt belønnet med heder og plakett?

Jeg vil tro at stedenes estetikk og byggeskikk hadde blitt tillagt betydelig vekt, og bevegelsens syn på hvordan utforming påvirker opplevelsen av velvære, sammenhengen mellom arkitektur, folkehelse og livskvalitet.

Åpen nominasjon

Når så er sagt, skal det også legges til at alle kan nominere kandidater til prisen på statens nettside for Attraktiv by. Juryen sorterer nominasjonene som kommer inn og velger inntil tre steder som går videre til finalerunden. Ifølge departementet blir kun finalistene omtalt på nettsiden og offentliggjort. Statuttene legger vekt på at frivillige krefter skal ha vært involvert i planleggingen og gjennomføringen av det som gjør stedet bærekraftig og bra, og at tiltakene skal ha bidratt til å øke byens attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet.

I år gikk prisen til Skien/Porsgrunn. Bakteppet var økende arbeidsledighet, butikkdød, fraflytting og lave boligpriser som tvang fram en offentlig innsats i by-båndet.

«Å snu en negativ trend er ingen lett oppgave. Skien og Porsgrunn har vist at det ikke bare er mulig, men at det kan skapes en ny giv og dynamikk med det resultat at regionen som helhet fremstår som langt mer attraktiv enn noen trodde var mulig for kun få år tilbake», heter det i begrunnelsen.

Knapt med arkitektur

Blant annet framholder juryen at Skien startet sitt arbeid med å få mer liv i sentrum med visjonsarbeid, blanke ark og lite midler, men med dedikerte «ildsjeler» som fikk i stand møter og samtaler. Porsgrunn har, ifølge juryen, gjort tilsvarende prioriteringer for å styrke sin sentrumsutvikling, investert i viktige byrom, og gjort en storstilt satsning på kultur som del av bybildet.

Fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund har i et debattinnlegg i Aftenposten kritisert statuttene for Attraktiv by-prisen for å være overordnede og uten konkrete målsettinger, og at omtalen av årets finalister verken nevner natur eller miljø.

Jeg kan i samme slengen legge til at vinneromtalen heller ikke inneholder ordene folkehelse og levekår. Eller estetikk i forbindelse med arkitektur.

Og paradoksalt nok, arkitektur nevnes knapt!

Les også

  1. «Utbyggerne snakker om steds­tilpasning, utsletter land­skap»

  2. – Noen gnir seg i hendene når de fra juli neste år kan bygge boliger uten krav om at sola skal slippe inn

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Arkitektur
  3. Byutvikling
  4. Kristin Hoffmann

Mest lest akkurat nå

  1. Se hvor det kan komme nye hytte­felt

  2. Snart er hver fjerde bil i bomringen en elbil – kritisk for Bymiljøpakken

  3. Ut mot Solskjær: – Fullstendig stryk i kamp­forberedelser

  4. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  5. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  6. Mann og kvinne tatt i stjålet bil med tyvegods