Itte no knussel!

FRIPENN: Vi har allerede en opp­skrift for hva vi bør gjøre etter pan­demi­en. Den står i en liten jule­for­tell­ing fra 1908.

8. juli 1945 la Einar Gerhardsen fra Ap fram den nye samlingsregjeringens politikk. Den gang ble det tenkt store tanker. Nå knusles det.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Kulturarbeiderne må nok en gang skru av lyskasterne, stable stolene på plass og gi beskjed om at billettene vil gjelde også for neste forsøk, i 2022 eller når det måtte bli. Så er det å traske til Nav i slaps og snøføre for å sjekke hvor stor almissen er denne gang. I køen kan de hilse på kjenningene fra serveringsbransjen, stort sett de samme folkene som i fjor.

Det er nye fjes på pressekonferansene, men de har samme størrelse på politikken som de gamle. Det er noe usigelig smått over alt den nye regjeringen lover å gjøre med krisen.

Barbra Ring (1870–1955) var forfatter, anmelder og journalist.

Det er her julefortellingen fra 1908 kommer inn. I barnebladet Magnes julenummer skrev Barbra Ring om den mektige landhandleren Marte Svennerud, som «holdt bygdens tøyler i sin hånd», omtrent slik storting og regjering i dag holder landets tøyler. Kunne folk betale regningene, drev hun dem inn til siste øre. Men kunne de ikke betale, slo hun en strek over gjelden.

Når en fattig enke med sju barn sklir i kjellertrappen og dør på selve lille julaften, løser Marte Svennerud krisen med en replikk som øyeblikkelig fant sin plass i det norske språks skattkammer: «Je tar alle sju. Itte no knussel.»

Største krise siden krigen

Tiden er inne til å lese dette juleheftet høyt, for nå knusles det mye i politikken. Det knusles med midlertidige almisser, når det som trengs er et varig sikkerhetsnett som ikke gjør et virus til en økonomisk trussel i tillegg til den medisinske. Det knusles med beredskapen, som har vært tilpasset årlige «effektivitetskutt», der det for lengst burde vært bygget bedre kapasitet i hele kjeden fra fastlegene via intensivsykepleierne til helsehusene og sykehjemmene.

I sammendraget til den første rapporten fra Koronakommisjonen står det: «Onsdag 26. februar 2020 ble det første tilfellet av covid-19 registrert i Norge. Det markerte starten på det som skulle vise seg å bli den største krisen i Norge siden andre verdenskrig.»

Hvis dette er sant, burde vi dimensjonere tankene våre tilsvarende. Den største krisen etter andre verdenskrig bør selvsagt møtes med de største politiske grepene siden andre verdenskrig.

I mars, da vi var mange som trodde at frigjøringsdagen var like om hjørnet, skrev jeg en Fripenn-kommentar om de store tankene som ble tenkt på Grini og i Sachsen­hausen. Fra konsentrasjonsleirene og fra eksil i Stockholm og London kom Arbeiderpartiets nye generasjon hjem med tanker som forandret Norge for alltid. Programmet deres kunne hatt som motto: «Itte no knussel!»

FN ble etablert i oktober 1945 og fikk som oppdrag å stoppe framtidige kriger og gi verdens nasjoner et sted hvor de kunne snakke fredelig sammen. Den første generalsekretæren i organisasjonen var en nordmann, fra Arbeiderpartiet. I januar overtar Norge presidentstolen i FNs sikkerhetsråd. Det er en glimrende anledning til å markere at vi vil gå foran i kampen for å sikre hele verden lik tilgang til vaksiner og medisiner, både mot denne og framtidige pandemier. Itte no knussel!

Sikkerhetsnettet

I 1946 ble barnetrygden gjort universell, som den første av trygdeordningene. I 2017 klarte da 88 år gamle Kåre Willoch egenhendig å forhindre at Høyres landsmøte vedtok å ødelegge dette viktige verktøyet mot barnefattigdom. Willoch er borte, men andre bør kjempe for at vi får tilsvarende ordninger som sikrer at ingen – barn eller voksne – faller ned i et svart økonomisk sluk om et nytt virus truer kapasiteten på sykehusene. Bedriftene bør vite at hvis staten gjør det umulig for dem å betale lønn, så tar staten over ansvaret for de ansatte. Je tar alle sju.

Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, er ikke så engstelig for å tenke stort. Han har kalt en garantert grunninntekt for «barnetrygd for voksne». Det er et godt sted å starte.

Grunnrenten

For å finansiere den nye velferdsstaten og sikre langt større sosial rettferdighet, utnyttet de første regjeringene etter andre verdenskrig vannkraftens enorme ressurser. Fossene var allmenning og allmennheten fikk nyte godt av rikdommen de skapte, både i form av industriutvikling, billig energi og gjennom grunn­rente­be­skat­ning. Like stort tenkte de som sikret olje- og gassressursene som felleseie, og som sørget for industriutvikling og grunn­rente­be­skat­ning også der.

Vi har fortsatt enorme ressurser i vinden, i havet og i fisken. Alt dette kan utnyttes til felles beste. Vi har ennå tid til å bruke den største krisen etter andre verdenskrig til noe som likner etterkrigstidens store ideer. Eller vi kan knusle muligheten bort i ordninger som skaper noen få milliardærer og som nærer den gryende og truende politikerforakten.

Hva ville Gerhardsen gjort?

Staten var ikke alene om å utvikle norsk industri etter krigen. Gerhardsens menn drev aktiv industripolitikk og staten gikk inn som eier noen steder, men det aller meste av industriveksten skjedde i privat regi. Det som trengtes var politikere som våget å tenke stort nok, og som visste hvor statens kraft ville gi de beste løsningene og hvor andre kunne gjøre tingene minst like bra.

«Hva ville Gerhardsen gjort?» spurte Mímir Kristjánsson i en bok som kom rett før pandemien. Spørsmålet er ikke blitt mindre aktuelt siden. Det er på tide at Jonas Gahr Støre finner fram sin indre Einar Gerhardsen og Trygve Slagsvold Vedum sin indre Marte Svennerud. Det hadde vært litt av en julefortelling!

  • Følg på twitter.com/svelle
  • Tidligere Fripenn-kommentarer
Publisert:
  1. Sven Egil Omdal
  2. Fripenn
  3. Støre-regjeringen
  4. Koronaviruset
  5. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. Har ventet i fem måneder, får ikke åpne ferdig sushi-restaurant

  2. - Foreløpig har vi rikelig med hurtigtester. Men det kan endre seg

  3. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  4. Leteaksjon på Stord - bilfører savnet etter ulykke

  5. – Kvifor skal vi fortsetja å testa oss? Kor lenge? Og kva med alle dei andre tiltaka?

  6. Viking-unggutt bytter klubb