Nord-Koreas nye propaganda
GJESTEKOMMENTAR: 11-åring fra Pyongyang er landets nye propaganda-front.
- Audhild SkoglundFagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Kommentar«Velkommen til kanalen min. Jeg er Song A, og jeg er fra Pyongyang. Jeg er 11 år gammel og går i femte klasse i grunnskolen. Pyongyang, hvor jeg bor, er en veldig vakker og storslått by. Har du noen gang vært i Pyongyang? Vel, jeg vil personlig vise deg interessante og morsomme steder i Pyongyang. Så følg med!»
Slik presenterer 11 år gamle Song A fra Nord-Korea seg på YouTube-kanalen sin som dukket opp 27. januar i år. Til nå har youtuberen postet fem korte videoer, den foreløpig siste er fra 23. juli. Antallet abonnenter på kanalen nærmer seg millionen.
Homofile som terrormål
Gøy i Nord-Korea
Barn med egne kontoer på sosiale medier er på ingen måte noe nytt. Men Song A er ikke bare et barn. Hun er Nord-Koreas siste PR-fremstøt. Hun tar oss med til fornøyelsesparker og badeland, spiser is med oss og viser frem hvor gøy det er å bo i Nord-Koreas hovedstad.
Ja, til og med når Song A må en tur innom sykehuset, viser det seg også å være aldeles storslått. Derfor får vi en vlog, videoblog, derfra også.
«Dette er akkurat som et slott som er regjert av barn og voktet av sykepleiere og leger. Jeg trodde at slott var for konger og dronninger og dansing og synging. Men hvis du kommer hit, vil du se at et slott for barn eksisterer.
Song A er på ingen måte en vlogger med rotete kameraføring som viser frem dagens antrekk. Hun er laserfokusert på å fortelle alle hvor flott Nord-Korea er. Manusene hun leser opp fra, fremfører hun på stødig Oxford-engelsk.
Mimikken er riktignok noe stiv, og minner oss på at her foregår det et propagandafremstøt. Om vi altså ikke skulle forstå det av innholdet.
Og foreløpig har denne typen «personlige kanaler» sneket seg under radaren til Youtube, som tidligere har stengt flere andre nordkoreanske propagandakanaler, som DPRK Today og Red Star tv.
Radiovert Jan Pedersen leter etter sin tyske far i årevis
Bånd til regimet
11-åringen i videoene er avslørt å være en diplomatdatter, delvis oppvokst i Storbritannia. Derav den plettfrie engelsken. Familien hennes har også flere høytrankede militære medlemmer og er en del av den ypperste eliten i Nord-Korea. De skal ha tette bånd til den nordkoreanske lederen Kim Jong-un.
Jenta er altså virkelig, men på ingen måte en representant for vanlige nordkoreanere. Og bak henne står et helt team.
De siste årene har Nord-Korea jobbet med å modernisere propagandaen sin, især gjennom sosiale medier. Flere profiler som tilsynelatende er «vanlige nordkoreanere» som vil vise frem det flotte landet sitt, har dukket opp, på ulike sosiale medieplattformer. Andre har som oppgave å «debunke» det landets ledelse ser som «fake news».
Profilene opptrer også på kinesiske medieplattformer, og på ulike språk.
Noen av kontoene har blitt avslørt som propaganda og stengt, mens andre dukker opp. Felles er at de skjuler tilknytningen til det koreanske regimet.
Ære eller ytringsfrihet – hva rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard handlet om
Kjent strategi
Nord-Korea er på ingen måte et foregangsland i å bruke individuelle kontoer i sosiale medier til å spre propaganda. Russlands trollfabrikker gjør mye av det samme. De ulike kontoene støtter samtidig opp under hverandre.
Mye kan allikevel tyde på at Nord-Korea har et stykke igjen før de oppdiktede nettpersonlighetene deres fremstår fullt troverdige. Song A er riktignok en virkelig person som det finnes bilder av fra andre sammenhenger. Men i denne sammenhengen er hun kun en front for Kim-regimets PR-arm og har neppe noen innflytelse på det som fremstår som hennes egen YouTube-kanal.
I tillegg til de åpenbart innøvde manusene hun fremfører, er kommentarfeltet slått av på videoene. Bortsett fra den korte biografien er det ikke noen opplysninger å finne.
Ikke stygg, bare fattig
Kan infiltrere debatten
Det kan være vanskelig å forstå hva Nord-Koreas praktiske nytte av sine oppdiktede nettpersonligheter er. Tilsynelatende er de altfor lette å gjennomskue.
Imidlertid har vi sett at Russlands satsing på trollfabrikker, som skaper store mengder aktivitet på en rekke ulike plattformer, har lyktes godt i å spre deres alternative verdenssyn og infiltrere europeisk politisk debatt.
Derfor er det verdt å være klar over at flere totalitære regimer er på plass i mediemarkedet, ofte under skalkeskjul.
Kontoer i sosiale medier kan også generere hardt tiltrengte penger til et regime som ellers er plaget av internasjonale sanksjoner. Ifølge Wall Street Journal hadde regimet allerede i 2018 et stort nettverk av operasjoner på nettet som genererte millioner av dollar i inntekter.
Alarm! Barn i fare!
Kamuflerte budskap
Med tendensen i sosiale medier om å være kontrær og ikke stole på hva «myndighetene» eller «mainstream-medier» forteller en, er det sannsynligvis en åpning for skjult propaganda gjennom oppdiktede mediepersonligheter.
Selv de som kommer fra Nord-Korea og forteller at det er verdens mest fantastiske land.
Derfor blir det desto viktigere for folk flest på nettet å sjekke hva slags kilder påstander kommer fra hvis vi ikke skal bidra til å spre diktaturers kamuflerte budskap.
