Alarm! Barn i fare!

GJESTEKOMMENTAR: Om tv-serien «Squid Game» og moralsk panikk.

Skuespillerne (f.v.) Park Hae-soo, Lee Jung-jae og Jung Ho-yeon i en scene fra «Squid Game».
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:

Høsten 2021 har en sørkoreansk dramaserie, «Squid Game», blitt verdens mest populære tv-serie. Serien – som viser fattige og gjeldstyngede mennesker som deltar i ulike barneleker med livet som innsats i håp om å vinne en stor pengepremie – har imidlertid også vakt stor bekymring.

Noen overskrifter fra de siste ukene: «Skulen ber foreldre ikke la ungane sjå ’morbid’ Netflix-serie» (NRK.no 8.10.), «Squid Game: Advarer foreldre» (Dagbladet 9.10.), «Barna må beskyttes mot Squid Game» (TV2 11.10.).

Overalt hvor man vender seg akkurat nå, ser det ut til at den store foreldreskrekken er «Squid Game».

Faren for de små

Så hva er det med «Squid Game» som er så farlig for den oppvoksende generasjonen?

Skal vi tro medierapportene, er det et vidt spekter av fare forbundet med serien. Stiftelsen Barnevakten er blant dem som har vært svært aktive i å advare: «Mange barn og unge i Norge har sett voldelig innhold fra tv-serien ’Squid Game’ til tross for 16 års aldersgrense. Barnevakten oppfordrer den nye regjeringen til å gi barn beskyttelse slik FNs barnekonvensjon forutsetter», skrev de på TV2.no. Imens har lærere og foreldre fortalt om voldelig lek inspirert av serien.

«Dei har ein bøddel som går rundt og eliminerer eller «drep» dei som rører på seg. Det er henta rett ut ifrå scener i Squid Game», fortalte en lærer i Stavanger til NRK.

Les også

Audhild Skoglund: «Koreansk populærkultur mot pandemi-depresjon»

Ikke bare i Norge

Bekymringen for hva denne serien kan ødelegge av uskyldige barnesinn, er ikke noe bare norske foreldre sliter med. Også i andre europeiske land og Australia advares det mot den nye faren.

«Squid Game» er nemlig, til tross for en aldersgrense på 16 år, visstnok populær blant barn, ikke minst fordi snutter av serien spres på TikTok og i andre sosiale medier hvor barn ferdes. Noen barn ser også serien sammen med foreldrene, rapporteres det.

Og det er kanskje ikke rart om barn inspireres av serien, som jo bygger på barneleker, men med en mer voldelig vri: Der deltakere som taper i barneleker, må ut av leken, drepes deltakerne i «Squid Game» for det samme.

At barn lekedreper hverandre er tross alt ikke noe nytt.

Moralske panikker

Nå er det vel ikke så mange som på ramme alvor tror barn vil begynne å drepe hverandre i skolegården. Og angsten for hva slags inspirasjon barn kan få fra tv, sosiale medier eller andre kulturuttrykk, er langt fra ny.

Går vi litt tilbake, har både Elvis, Harry Potter, dataspill og drapsklovner forårsaket utbredt redsel blant foreldre over store deler av den vestlige kultursfæren. Det har vært panikk for at satanister invaderer barnehagene, og at okkulte sekter hjernevasker barn.

Og oppi det hele har organisasjoner som jobber for barns beste, advart og opptrådt som moralens voktere. I så måte følger panikken rundt «Squid Game» et velkjent mønster. Stiftelsen Barnevakten har for eksempel laget en egen temaside for tv-dramaet med flust av lenker som skal bevise hvor forferdelig det hele er.

Diffust skadebegrep

Det er selvfølgelig et problem om tv-serien fører til mer vold i skolegården. Men vet vi egentlig at den gjør det? At barn lekedreper hverandre er tross alt ikke noe nytt. Alle som har lekt cowboy og indianer, politijakt eller en rekke andre barneleker, vet at det stadig skjer. Og at det ikke er så alvorlig.

Problemet er at hva som er skadelig for barn, ofte blir nokså diffust definert. Hva er det egentlig vi frykter skal skje? Og hva er dokumentasjonen på skade?

Er det kanskje nevrotiske voksne som mest lar seg skade, fordi de har glemt at barn faktisk aldri bare har vært snille og uskyldige?

Moral og sensur

Moralske panikker har det med å oppstå som en motvekt til motkulturelle uttrykk og subkulturer som truer det etablerte voksenuniverset. Et typisk eksempel var da en gruppe Washington-kvinner på 1980-tallet fikk presset igjennom spesielle advarsler som skulle merkes på omslagene til musikk med «eksplisitt» tekstinnhold. Sanger som hadde seksuelt eller okkult innhold, skulle med det være utstyrt med en advarsel, slik at foreldre kunne holde dem unna mindreårige.

Det fungerte kanskje for å berolige voksne. Men for unge ble det neppe mindre interessant å oppsøke nettopp den musikken det ble advart mot. For hva er vel mindre interessant enn voksen-godkjent kultur?

Les også

Audhild Skoglund: «Kina forbyr pinglete menn på tv»

Fra en scene i «Squid Game» hvor nervøse deltakere forbereder seg på en dødelig konkurranse for å få en sjanse til å slippe unna alvorlige gjeldsproblemer. Serien har truffet en nerve i mange land med økende misnøye med stigende priser, færre jobber og økende ulikhet.

Viktig samfunnskritikk

I dag er barn på sosiale medier en stor del av tiden sin, og de er på andre medier enn voksne. Det som er kult, er gjerne det favoritt-tiktokeren driver med. Barn hermer etter de som regnes som kule, og etter andre barn. Det er en stor del av læringsprosessen.

Det betyr også at populære voksenting ofte får sin egen barnevariant. Og at voksne slett ikke forstår seg på denne. Akkurat som de ikke forstod seg på rock eller hippiebevegelsen.

Men antakelig går det aldeles greit med denne generasjonen også, til tross for «Squid Game». Som, hvis man setter seg ned og faktisk ser på serien, slett ikke handler om meningsløs vold, men om kritikk mot et turbokapitalistisk samfunn som skaper en klasse med tapere. Og akkurat det er et reelt problem i den virkelige verden som vi trenger å få belyst.

Les også

  1. «Squid Game» har 111 millioner seere globalt – er Netflix' største serie noensinne

  2. Dødsspillet alle snakker om

Publisert:
  1. Barn og unge
  2. TV-serier
  3. Gjestekommentar
  4. Audhild Skoglund

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Falt fra tak på bolighus

  3. Det skal godt gjøres å se at dette er et nytt bank­bygg

  4. Analytiker venter sky­høye kraft­priser hele vin­teren

  5. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over