Det er for sent

KOMMENTAR: Luften over land blir varmere. Været blir våtere og havnivået stiger allerede. Det er for sent å stanse utviklingen, ifølge FNs klimarapport som ble publisert mandag.

Landsbyen Pefki på den greske øya Evia går opp i flammer. En kvinne har reddet en hund. Turister og fastboende er jaget på flukt av skogbrannene som ifølge FNs klimapanel er et eksempel på hvordan klimaet endrer seg.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Her hjemme kommer vi nok til å merke at snøen blir en sjeldnere vintergjest, og at stormene og regnet i større grad vil piske inn fra Nordsjøen. Havnivået er på vei opp, ikke bare på grunn av issmelting, men også fordi varmt vann tar større plass enn kjølig vann. Vi kommer også til å merke at matvareprisene kan stige, fordi landbruket sørover i Europa blir enda hardere rammet av klimaendringene.

Er du klar for det?

Er du klar for at store menneskemengder sørfra kan bli drevet nordover som klimaflyktninger?

Det er din feil, faktisk. Og min. FNs klimapanel feier enhver tvil til side: Klimaendringene er menneskeskapt.

Er det ikke noe vi kan gjøre?

Nei, fastslår FNs klimapanel. Det er for sent. Utviklingen er kommet så langt at den ikke kan stanses.

Kan vi ikke bremse den heller?

Jo, det kan vi. Men vi kan neppe hindre utviklingen de neste 30 årene. Ser vi lengre inn i framtida, skal det være mulig å forsinke en global temperaturøkning, men da må vi kutte dramatisk. FNs klimapanel rapporterer at dersom vi kutter utslipp av drivhusgasser - spesielt CO₂ - vil temperaturene kunne begynne å falle igjen, men da snakker vi om store utslippskutt.

Skal vi bare glemme klimamålene i Paris-avtalen?

Selvfølgelig ikke. Vi må gjøre alt vi kan. Det innebærer å fase ut fossilt drivstoff, ikke minst til kraftproduksjon, så fort det lar seg gjøre.

Fem scenarier

Rapporten lister opp fem scenarier. Det mest optimistiske scenarioet varsler en temperaturøkning på 1,6 grader i 2050, men vi må praktisk talt slutte med utslipp nå om det skal være et realistisk mål.

Det er med andre ord urealistisk å nå det politiske målet om en temperaturstigning på bare 1,5 grader, slik det er nedfelt i Paris-avtalen. Grunn: Vi slipper ut for mye avgasser fra fossilt brennstoff.

Det verste scenarioet varsler en temperaturøkning rundt 2 grader i 2050, og nesten 5 grader i 2100. Det er et globalt katastrofescenario, men det forteller også litt om potensialet som ligger i å få til effektive utslippskutt raskt.

La meg prøve å være litt optimist: Dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader over 1800-tallsnivå, må vi ha enorme utslippskutt nå, og gå i null i 2050. Det er gjennomførbart, og trenger ikke bety at du og jeg må slutte å spise biff, eller at vi må parkere bilen for godt, i hvert fall ikke ennå. Men det betyr at store land som Kina og India må kutte utslippene sine drastisk, noe som kanskje ikke er forenlig med velstandsøkning og fattigdomsutryddelse.

Klimaendringene rammer ikke alle likt, nemlig. Nå det blir varmere på land vil vi her oppe i Skandinavia først og fremst rammes av røffere vær fordi temperaturforskjellene mellom sjø og land øker. Med mindre du er svært glad i å stå på ski, trenger ikke dette være en voldsom utfordring, sånn i utgangspunktet. Men la oss se på konsekvenser andre steder i verden: Steder der det dyrkes korn og andre matvarer som du og jeg liker å spise.

Store, kystfjerne landbruksområder i USA, Sør-Amerika, Sør-Europa og Australia kommer til å bli tørrere. Det betyr at vann i enda større grad enn i dag blir et knapphetsgode i disse områdene. Samtidig kommer India og sentrale deler av Afrika - for eksempel Sahara - til å bli våtere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kan se fram til grøderike avlinger i områder som er ørken i dag, fordi regnet her ventelig vil falle i enorme mengder over korte tidsrom. Altså kan disse delene av verden se fram til en veksling mellom tørke og flom.

Havet stiger

En annen utvikling som ifølge FNs klimarapport er kommet så langt at den knapt kan bremses, er stigningen av havnivået. Vi er fortsatt ikke der hvor issmeltingen for alvor har tatt til, og kan muligens begrense stigningen ved hjelp av solide utslippskutt. I så fall har vi med en havstigning å gjøre som kan lande på en halv meter over dagens nivå i løpet av dette århundret, men nå er jeg optimist igjen, og så kan du jo ta med en tommestokk ut på Solastranden og undersøke hvordan det vil slå ut.

Det vi ikke kan gjøre stort med, er at surhetsgraden i havvannet øker når det tar til seg så mye CO₂ som det gjør nå, samtidig som mer nedbør og høyere grad av issmelting gjør vannet mindre salt. Dette kan påvirke havstrømmer som for eksempel golfstrømmen, noe som kan gjøre våre kyster ubeboelige.

Hittil har vi økt den globale temperaturen med 1,1 grad siden 1800-tallet, først og fremst fordi vi brenner kull, olje og gass. En merkbar konsekvens, er økningen av ekstremvær forskjellige steder på kloden. I skrivende stund herjes områder i Sør-Europa og deler av Nord-Amerika av voldsomme skogbranner, mens deler av Sentral-Europa har vært rammet av flom.

Ifølge klimarapporten er dette en sped begynnelse på problemer som vil eskalere de neste 20 årene. Konklusjonen er at vi ikke en gang kan stanse utviklingen. I hvert fall ikke på kort sikt.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  2. Kabul er Joe Bidens Saigon

  3. Det har gått for langt

  4. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  5. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  6. Storbritannia slår sprekker

  1. Kommentator Arild I. Olsson